JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norge tappet for strøm før vinteren

Magasinfyllingsgraden er nå så lav at bare enorme nedbørsmengder eller unormalt høy vintertemperatur kan hindre ekstremt høye strømpriser i Norge. I verste fall kommer noen til å måtte oppleve strømrasjonering. Situasjonen er mest kritisk i Midt- Norge.



24.11.2010
14:30
16.12.2013 14:42

De norske vannkraftmagasinene har ekstremt lite vann før vinteren. Husholdningene og industrien er avhengige av vannkraft. 99 % av den norske strømproduksjonen er vannkraft og uten nok vann i magasinene, er det ikke mulig å produsere nok strøm om vinteren. Deler av strømbehovet må derfor dekkes ved å importere sterkt forurenset kullkraft med høyt europeisk prisnivå.

Allerede 25. august i år varslet Industri Energi om alarmerende lav magasinfyllingsgrad. Likevel har Statnett valgt å eksportere strøm i hele høst, med NVE sin velsignelse. Med andre ord er det med åpne øyne de har styrt magasinfyllingsgraden til under 65 % oppfyllingsgrad. Normalt skal magasinfyllingsgraden være nærmere 90 % på denne årstiden. I oktober fortalte Adm. Dir i Statnett, Auke Lont til Teknisk Ukeblad at det mangler vann omregnet til hele 16 TWh i magasinene. For å klargjøre dimensjonen og alvoret, kan jeg opplyse om at 16 TWh tilsvarer det årlige strømforbruket i minst 500 000 norske husholdninger.

Sjekk her for ukentlig oppdatering av fyllingsgraden i vannmagasinene.

Tappet for strøm om høsten

Krafteksport og nedtapping av vannkraftmagasinene høsten 2009 sammen med nedstengte svenske atomkraftverk, førte til import av strøm med høye priser hele forrige vinter og langt ut på sommeren. Også nå i høst har de norske strømprisene blitt holdt oppe gjennom å eksportere kraft ut av landet med følge at vi har fått et høyere strømprisnivå for norske strømkunder hele høsten. Krafteksporten har skjedd mens vi har hatt en periode med ekstremt vannfattige vannkraftmagasiner. Markedet styrer, sier kraft- og nettselskapene - og til dels de politikerne som har dristet seg til å si noe om fenomenet krafteksport.

Med respekt å melde: Dette svaret er å fraskrive seg både vilje og evne til å sikre et fornuftig vannivå i norske kraftmagasin før vinteren. Det er et alvorlig signal til norske strømkunder! Når det nå ser ut til å gå mot tomme magasin og høye strømpriser også i vinter, betyr dette samtidig at kraftselskapene tjener i bøtter og spann – året rundt. Resultatgraden for vannkraftselskap var om lag 70 % i 2009 og blir neppe lavere i 2010. Samtidig må norske strømkunder betale økte strømpriser og høyere nettleie.

Kullkraft og atomkraft om vinteren

Det er faktisk gode grunner til å rette et kritisk blikk på det som er i ferd med å skje. Er samfunnet tjent med en utvikling hvor strømpriser og nettleien øker dramatisk for husholdningene og næringslivet?

– Hva med sosiale fordeling? For strømprisen som offentlig inntektskilde har ingen rettferdig fordelingsmekanisme.

– Hva med industri og arbeidsplasser i distriktene? For høye strømpriser svekker konkurransekraft og investeringsgrunnlag i næringslivet.

– Hva med miljø og klima? For det er ikke verken miljøvennlig eller klimavennlig å basere store deler av det norske strømforbruket om vinteren på europeisk kullkraft ispedd under 10 % vindkraft og noe mer gasskraft.

– Eller hva med svensk atomkraft som Norge er blitt avhengige av. Et avhengighetsforhold som bekreftes når Olje- og energiministeren begrunner mye av den anstrengte strømsituasjonen vi hadde i Norge sist vinter, nettopp med at de svenske atomkraftverkene hadde stengt ned.

I forhold til de holdninger vi har til kullkraft og atomkraft i Norge virker det til å være en underlig og ikke helt bra form for moral som preger kjøremønsteret i den norske strømforsyningen for tiden.

Hvem ivaretar strømkundenes interesser

Den lave magasinfyllingsgraden vi nå ser, kunne vært mindre kritisk dersom det ble spart mer på vannet om høsten - både i fjor og i år. Et interessant tema som er lite berørt hittil bør handler om kraft og nettselskapenes store annonse, sponsor og reklamebudsjetter. I hvilken grad kan enorme annonse og reklameinntekter bidra til å påvirke medier og andre aktørers holdninger og meninger? I lys av Eidsiva og Troms kraft sin kritikkverdige og meget medieomtalte pengestøtte til Senterpartiet er det viktig å være sikker på at medier ikke selv opptrer slik at inntektsstrømmer kan etterlate seg uheldige inntrykk. Har vi en kritisk uavhengig presse dersom den samme pressen for eksempel skulle vise seg å være avhengig av reklame, annonse eller sponsorinntekter fra kraft eller nettselskap? Når Statsforvaltningsselskapet Statnett etter sigende bruker 10 millioner kroner på en enkelt reklamekampanje, bør det i seg selv være grunn nok til å reise et slikt spørsmål. Hvordan kan landets aviskjøpere og strømkunder være sikret et objektivt og kritisk innsyn i hva som driver opp strømprisene og nettleien.

Vinteren gir oss svar

Mange spørsmål besvares i løpet av vinteren vi står foran. Blant annet: Hvilke temperaturer får vi? Hvor mye nedbør vil det falle? Hvor store mengder kull og atomkraft må vi importere? Hvor høye blir strømprisene? Hvor store blir strømprisforskjellene mellom landsdelene? Hvor mye kommer kraftselskapene til å tjene?

Mer krafteksport i fremtiden

Vi går en spennende strømvinter i møte. Mye takket være Statnett, NVE og kraftselskapene som i sammen må ta ansvaret for den strømsituasjonen vi får i vinter. Skulle vi få en mild vinter preget av mye nedbør er det gledelig, ikke minst med tanke på strømprisene og forsyningssikkerheten. Flaks er ikke ulovlig, men det er en dårlig strategi i forvaltningssammenheng. Det virker som at våre ledende politikere er villig til å spille en form for politisk pokerspill med høy risiko der verdien av vannkraften ligger i potten. For når Statnett planlegger hele 5- 6 nye gigantiske sjøkabler til utlandet er det nettopp dette som er i ferd med å skje. De nye sjøkablene planlegges med en samlet teoretisk kapasitet tilstrekkelig til å transportere halvparten av den norske vannkraften ut av landet. Ut fra den krafteksporten vi har vært vitne til om høsten de senere år og de høye strømprisene dette har bidratt til om vinteren, så er det i hvert fall ingen grunn til å bygge flere kabler.

Markedet styrer strømeksporten

Når de eneste svarene vi får er at markedet styrer vannkraftdisponeringen alene og at ingen kan gripe inn, er det vanskelig å skjønne at en økning i kapasiteten for krafteksport på kanskje hele 150 % innen 2020 er forenlig med en fornuftig strømpris for husholdninger og næringsliv i Norge. Det er faktisk helt ubegripelig for oss som i disse dager betaler en strømregning for den nasjonale, rene, fornybare og klimavennlige strømmen vi forbruker. For strømprisene har faktisk økt med hele 40 % siden samme tid i fjor. Tenk om det var bensinpriser som økte med 40 % for å dempe bruk av ”fossile” ressurser. Eller tobakkspriser som økte like mye for å dempe helseskader. Da ville vi neppe akseptert det. Når vi aksepterer økte strømpriser er det derfor nærliggende å tro at klimavennlig strømforbruk basert på fellesskapets ressurs ansees som mer uheldig. Eller?

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.11.2010
14:30
16.12.2013 14:42



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

Erlend Angelo

Bankansatte får ny lønn: Her er resultatet

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år


Flere saker