JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norge tappet for strøm før vinteren

Magasinfyllingsgraden er nå så lav at bare enorme nedbørsmengder eller unormalt høy vintertemperatur kan hindre ekstremt høye strømpriser i Norge. I verste fall kommer noen til å måtte oppleve strømrasjonering. Situasjonen er mest kritisk i Midt- Norge.



24.11.2010
14:30
16.12.2013 14:42

De norske vannkraftmagasinene har ekstremt lite vann før vinteren. Husholdningene og industrien er avhengige av vannkraft. 99 % av den norske strømproduksjonen er vannkraft og uten nok vann i magasinene, er det ikke mulig å produsere nok strøm om vinteren. Deler av strømbehovet må derfor dekkes ved å importere sterkt forurenset kullkraft med høyt europeisk prisnivå.

Allerede 25. august i år varslet Industri Energi om alarmerende lav magasinfyllingsgrad. Likevel har Statnett valgt å eksportere strøm i hele høst, med NVE sin velsignelse. Med andre ord er det med åpne øyne de har styrt magasinfyllingsgraden til under 65 % oppfyllingsgrad. Normalt skal magasinfyllingsgraden være nærmere 90 % på denne årstiden. I oktober fortalte Adm. Dir i Statnett, Auke Lont til Teknisk Ukeblad at det mangler vann omregnet til hele 16 TWh i magasinene. For å klargjøre dimensjonen og alvoret, kan jeg opplyse om at 16 TWh tilsvarer det årlige strømforbruket i minst 500 000 norske husholdninger.

Sjekk her for ukentlig oppdatering av fyllingsgraden i vannmagasinene.

Tappet for strøm om høsten

Krafteksport og nedtapping av vannkraftmagasinene høsten 2009 sammen med nedstengte svenske atomkraftverk, førte til import av strøm med høye priser hele forrige vinter og langt ut på sommeren. Også nå i høst har de norske strømprisene blitt holdt oppe gjennom å eksportere kraft ut av landet med følge at vi har fått et høyere strømprisnivå for norske strømkunder hele høsten. Krafteksporten har skjedd mens vi har hatt en periode med ekstremt vannfattige vannkraftmagasiner. Markedet styrer, sier kraft- og nettselskapene - og til dels de politikerne som har dristet seg til å si noe om fenomenet krafteksport.

Med respekt å melde: Dette svaret er å fraskrive seg både vilje og evne til å sikre et fornuftig vannivå i norske kraftmagasin før vinteren. Det er et alvorlig signal til norske strømkunder! Når det nå ser ut til å gå mot tomme magasin og høye strømpriser også i vinter, betyr dette samtidig at kraftselskapene tjener i bøtter og spann – året rundt. Resultatgraden for vannkraftselskap var om lag 70 % i 2009 og blir neppe lavere i 2010. Samtidig må norske strømkunder betale økte strømpriser og høyere nettleie.

Kullkraft og atomkraft om vinteren

Det er faktisk gode grunner til å rette et kritisk blikk på det som er i ferd med å skje. Er samfunnet tjent med en utvikling hvor strømpriser og nettleien øker dramatisk for husholdningene og næringslivet?

– Hva med sosiale fordeling? For strømprisen som offentlig inntektskilde har ingen rettferdig fordelingsmekanisme.

– Hva med industri og arbeidsplasser i distriktene? For høye strømpriser svekker konkurransekraft og investeringsgrunnlag i næringslivet.

– Hva med miljø og klima? For det er ikke verken miljøvennlig eller klimavennlig å basere store deler av det norske strømforbruket om vinteren på europeisk kullkraft ispedd under 10 % vindkraft og noe mer gasskraft.

– Eller hva med svensk atomkraft som Norge er blitt avhengige av. Et avhengighetsforhold som bekreftes når Olje- og energiministeren begrunner mye av den anstrengte strømsituasjonen vi hadde i Norge sist vinter, nettopp med at de svenske atomkraftverkene hadde stengt ned.

I forhold til de holdninger vi har til kullkraft og atomkraft i Norge virker det til å være en underlig og ikke helt bra form for moral som preger kjøremønsteret i den norske strømforsyningen for tiden.

Hvem ivaretar strømkundenes interesser

Den lave magasinfyllingsgraden vi nå ser, kunne vært mindre kritisk dersom det ble spart mer på vannet om høsten - både i fjor og i år. Et interessant tema som er lite berørt hittil bør handler om kraft og nettselskapenes store annonse, sponsor og reklamebudsjetter. I hvilken grad kan enorme annonse og reklameinntekter bidra til å påvirke medier og andre aktørers holdninger og meninger? I lys av Eidsiva og Troms kraft sin kritikkverdige og meget medieomtalte pengestøtte til Senterpartiet er det viktig å være sikker på at medier ikke selv opptrer slik at inntektsstrømmer kan etterlate seg uheldige inntrykk. Har vi en kritisk uavhengig presse dersom den samme pressen for eksempel skulle vise seg å være avhengig av reklame, annonse eller sponsorinntekter fra kraft eller nettselskap? Når Statsforvaltningsselskapet Statnett etter sigende bruker 10 millioner kroner på en enkelt reklamekampanje, bør det i seg selv være grunn nok til å reise et slikt spørsmål. Hvordan kan landets aviskjøpere og strømkunder være sikret et objektivt og kritisk innsyn i hva som driver opp strømprisene og nettleien.

Vinteren gir oss svar

Mange spørsmål besvares i løpet av vinteren vi står foran. Blant annet: Hvilke temperaturer får vi? Hvor mye nedbør vil det falle? Hvor store mengder kull og atomkraft må vi importere? Hvor høye blir strømprisene? Hvor store blir strømprisforskjellene mellom landsdelene? Hvor mye kommer kraftselskapene til å tjene?

Mer krafteksport i fremtiden

Vi går en spennende strømvinter i møte. Mye takket være Statnett, NVE og kraftselskapene som i sammen må ta ansvaret for den strømsituasjonen vi får i vinter. Skulle vi få en mild vinter preget av mye nedbør er det gledelig, ikke minst med tanke på strømprisene og forsyningssikkerheten. Flaks er ikke ulovlig, men det er en dårlig strategi i forvaltningssammenheng. Det virker som at våre ledende politikere er villig til å spille en form for politisk pokerspill med høy risiko der verdien av vannkraften ligger i potten. For når Statnett planlegger hele 5- 6 nye gigantiske sjøkabler til utlandet er det nettopp dette som er i ferd med å skje. De nye sjøkablene planlegges med en samlet teoretisk kapasitet tilstrekkelig til å transportere halvparten av den norske vannkraften ut av landet. Ut fra den krafteksporten vi har vært vitne til om høsten de senere år og de høye strømprisene dette har bidratt til om vinteren, så er det i hvert fall ingen grunn til å bygge flere kabler.

Markedet styrer strømeksporten

Når de eneste svarene vi får er at markedet styrer vannkraftdisponeringen alene og at ingen kan gripe inn, er det vanskelig å skjønne at en økning i kapasiteten for krafteksport på kanskje hele 150 % innen 2020 er forenlig med en fornuftig strømpris for husholdninger og næringsliv i Norge. Det er faktisk helt ubegripelig for oss som i disse dager betaler en strømregning for den nasjonale, rene, fornybare og klimavennlige strømmen vi forbruker. For strømprisene har faktisk økt med hele 40 % siden samme tid i fjor. Tenk om det var bensinpriser som økte med 40 % for å dempe bruk av ”fossile” ressurser. Eller tobakkspriser som økte like mye for å dempe helseskader. Da ville vi neppe akseptert det. Når vi aksepterer økte strømpriser er det derfor nærliggende å tro at klimavennlig strømforbruk basert på fellesskapets ressurs ansees som mer uheldig. Eller?

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.11.2010
14:30
16.12.2013 14:42



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

Marius Fiskum

Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

Stockthings/Colourbox

Dopapiret de sparte med ett enkelt triks tilsvarer reisen fra Hamar til Roma

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Amanda Iversen Orlich

Barnehageansatte Malin og Mette fortviler: – Det kommer stadig nye veiledere om hvordan vi skal gjøre jobben vår


Flere saker