Radikalisme, hvor fører det hen?
Vi skaper et fiendebilde som ikke eksisterer i debatten om innvandrere.
Vi ser på nyhetene om radikale høyreekstreme som går i gatene og nærmest maner til krig mot innvandrere fra spesifikke områder. Samtidig ser vi en fremvekst, om vi skal tro mediene, av at radikale fra muslimske land også er sterkt økende. Begge disse gruppene skremmer meg, men tror vi at grupperingene og ekstremismen fra begge sider vil slutte å øke så lenge vi har stor fokus på disse, og at grupperingene mobiliserer på hver sin kant?
Høyreradikale grupperinger spiller på fremmedfrykt og vinner sympati fordi en får et ensidig fokus og inntrykk av at de fleste muslimer er forferdelige mennesker som nekter å integreres og følge norsk lov. Samtidig som dette skjer føler nok mange muslimer seg uglesett og føler seg presset til å velge side mellom «vanlige» nordmenn eller muslimer. Dette skaper på ingen måte god integrering men heller avling av to motstridige parter som nærmest ønsker krig mot hverandre, da begge vil forsvare sin integritet.
Det er klart en føler seg truet når grupperinger setter seg opp mot hverandre, en slik mobilisering vil jeg advare sterkt mot, ingen vil vinne på dette på sikt. Som Nordahl Grieg skriver i sitt dikt «til ungdommen»: «-krig er forakt for liv, fred er å skape».
Så vi kommer ingen vei så lenge vi sitter på hver vår kant og snakker om hvor forferdelig den andre parten er. Vi sitter oss i mellom og skaper et bilde av en fiende som ikke eksisterer. Men gjør en det lenge nok, skapes en fiende som egentlig ikke er der i utgangspunktet, da vil også dette «monsteret» som det skapes et bilde av vokse tydeligere frem. Og det gjelder uansett hvilken side av gjerdet du sitter på. Ironisk nok, avler en frem denne fienden vi ikke vil ha.
Når det gjelder generell innvandring som det også fokuseres mye på, så tror jeg med sikkerhet jeg kan si at det ikke er noen politiske partier som vil ta inn flere innvandrere enn det Norge kan ta hånd om. Og norsk lov skal følges i Norge, uavhengig av hvilken religiøs bakgrunn en har. Dette er det bred politisk enighet om. Derfor er det kynisk, skremmende og umoralsk at enkelte skal vinne stemmer og oppslutning på å skape fremmedfrykt.
Så da spør jeg meg selv, hva vinner vi på å danne to motstridige grupper som på hver sin kant snakker så forferdelig om «fienden»?
(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 19/2010)