Partiet får heller ikke støtte fra resten av opposisjonen og blir dermed stående alene om forslaget.

– Et lovforbud er utelukket. Jeg synes ikke noe om at voksne skal kle sine barn religiøse plagg, det være seg hodeplagget hijab eller forbud mot bukser som Smiths Venner praktiserer. Jentene skal få velge selv, men bruk av lov er en uakseptabel inngripen i folks liv, sier lederen av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Marianne Aasen (Ap,) til NTB.

Høyres Elisabeth Aspaker sier at hun ikke har problemer med at noen jenter går i hijab.

– Vi godtar ett forbud i Høyre på dette området, og det er forbud mot hijab i politiet. Ellers har vi et avslappet forhold til hodeplagg, enten det er hijab eller caps. Det er ikke statens jobb å regulere dette, sier Aspaker.

Muslimske skoler

Venstre-leder Trine Skei Grande mener at forslaget fra Frps Mette Hanekamhaug er lite gjennomtenkt og kan føre til en massiv etablering av muslimske privatskoler.

– Et generelt forbud mot visse klesplagg er totalitært og lite liberalt. Det er forskjell på det man ikke liker, og det man vil forby, sier Skei Grande.

Frps forslag om forbud gjelder kun bruk av hijab og nikab, ikke andre symboler som kan knyttes til religion.

– Jeg har full respekt for andre kulturer og religioner. Men barneskolen må være en arena der det kulturelle og religiøse legges igjen hjemme, sier Mette Hanekamhaug i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til Dagsavisen.

Hun mener hijab er et kulturelt symbol på kvinneundertrykkelse.

– Det er ikke det kristne korset. Dette symbolet er heller ikke stort og prangende og ikke til hinder for å delta i svømmeundervisningen, sier Hanekamhaug.

Bør kunne støtte

Hanekamhaug mener venstresiden bør støtte forslaget.

– De sosialistiske partiene roper som regel høyt når man diskuterer kvinnefrigjøring. Det er nettopp det vi snakker om her, undertrykkelse av små jenter, sier hun.

SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell sier det ikke er ønskelig at stadig flere unge jenter blir ikledd hijab.

– Dette er ikke deres eget valg, men noe de voksne bestemmer. Likevel mener vi i SV at forbud verken fremmer dialog eller integrering. Det må være den enkelte skole som håndterer dette spørsmålet ut fra situasjonen i lokalsamfunnet, sier SVs nestleder.

KrFs nestleder Dagrunn Eriksen mener at forbud mot hijab bryter med en universell menneskerettighet, nemlig retten til å uttrykke sin tro.

– Frp ser tydeligvis ikke konsekvensen av forslaget. Begynner vi først å forby ett religiøst symbol, er veien kort til å forby alle. Vi ønsker ikke et samfunn der den enkeltes religion låses inne i det private rom, Eriksen.

Like ille

Rød Ungdom mener at å få tredd et påbud ned over hodet er like undertrykkende som å få tredd på seg en hijab.

– Forbud og påbud er to sider av samme fundamentalisme, og forbud kan snarere føre til en deling av Skole-Norge, sier generalsekretær Seher Aydar.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) fikk i mars i år en vurdering av et mulig forbud fra lovavdelingen i Justisdepartementet. Hun tolket den dit hen at et forbud kan være diskriminerende og dermed i strid med menneskerettighetene.

– Vurderingen viser at opplæringsloven neppe gir hjemmel for et generelt forbud mot hijab, heller ikke mot alle religiøse plagg. Det er ikke aktuelt for regjeringen å foreslå endringer som kan åpne for slike forbud, sa Halvorsen den gang. (ANB-NTB)

Partiet får heller ikke støtte fra resten av opposisjonen og blir dermed stående alene om forslaget.

– Et lovforbud er utelukket. Jeg synes ikke noe om at voksne skal kle sine barn religiøse plagg, det være seg hodeplagget hijab eller forbud mot bukser som Smiths Venner praktiserer. Jentene skal få velge selv, men bruk av lov er en uakseptabel inngripen i folks liv, sier lederen av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Marianne Aasen (Ap,) til NTB.

Høyres Elisabeth Aspaker sier at hun ikke har problemer med at noen jenter går i hijab.

– Vi godtar ett forbud i Høyre på dette området, og det er forbud mot hijab i politiet. Ellers har vi et avslappet forhold til hodeplagg, enten det er hijab eller caps. Det er ikke statens jobb å regulere dette, sier Aspaker.

Muslimske skoler

Venstre-leder Trine Skei Grande mener at forslaget fra Frps Mette Hanekamhaug er lite gjennomtenkt og kan føre til en massiv etablering av muslimske privatskoler.

– Et generelt forbud mot visse klesplagg er totalitært og lite liberalt. Det er forskjell på det man ikke liker, og det man vil forby, sier Skei Grande.

Frps forslag om forbud gjelder kun bruk av hijab og nikab, ikke andre symboler som kan knyttes til religion.

– Jeg har full respekt for andre kulturer og religioner. Men barneskolen må være en arena der det kulturelle og religiøse legges igjen hjemme, sier Mette Hanekamhaug i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til Dagsavisen.

Hun mener hijab er et kulturelt symbol på kvinneundertrykkelse.

– Det er ikke det kristne korset. Dette symbolet er heller ikke stort og prangende og ikke til hinder for å delta i svømmeundervisningen, sier Hanekamhaug.

Bør kunne støtte

Hanekamhaug mener venstresiden bør støtte forslaget.

– De sosialistiske partiene roper som regel høyt når man diskuterer kvinnefrigjøring. Det er nettopp det vi snakker om her, undertrykkelse av små jenter, sier hun.

SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell sier det ikke er ønskelig at stadig flere unge jenter blir ikledd hijab.

– Dette er ikke deres eget valg, men noe de voksne bestemmer. Likevel mener vi i SV at forbud verken fremmer dialog eller integrering. Det må være den enkelte skole som håndterer dette spørsmålet ut fra situasjonen i lokalsamfunnet, sier SVs nestleder.

KrFs nestleder Dagrunn Eriksen mener at forbud mot hijab bryter med en universell menneskerettighet, nemlig retten til å uttrykke sin tro.

– Frp ser tydeligvis ikke konsekvensen av forslaget. Begynner vi først å forby ett religiøst symbol, er veien kort til å forby alle. Vi ønsker ikke et samfunn der den enkeltes religion låses inne i det private rom, Eriksen.

Like ille

Rød Ungdom mener at å få tredd et påbud ned over hodet er like undertrykkende som å få tredd på seg en hijab.

– Forbud og påbud er to sider av samme fundamentalisme, og forbud kan snarere føre til en deling av Skole-Norge, sier generalsekretær Seher Aydar.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) fikk i mars i år en vurdering av et mulig forbud fra lovavdelingen i Justisdepartementet. Hun tolket den dit hen at et forbud kan være diskriminerende og dermed i strid med menneskerettighetene.

– Vurderingen viser at opplæringsloven neppe gir hjemmel for et generelt forbud mot hijab, heller ikke mot alle religiøse plagg. Det er ikke aktuelt for regjeringen å foreslå endringer som kan åpne for slike forbud, sa Halvorsen den gang. (ANB-NTB)