JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Angola, på vestsiden av Afrika, løsrev seg fra sin koloniherre Portugal i 1975 og var nå et uavhengig land. Som så mange andre land i lignende situasjon var dette ingen lett prosess. Å bygge et land er ingen søndagsskole.

Dette er rammen rundt romanen «Allmenn teori om glemsel» av José Eduardo Agualusa (født i 1960), en forfatter fra Angola som går for å være en av de ledende stemmene i den portugisisktalende verden.

Ludo, ikke et kjent brettspill, men kortformen av Ludovica, murer seg inne i sin leilighet den dagen landet hennes frigjør seg og blir værende i dette sjølvalgte eksilet i 30 år. I begynnelsen har hun selskap av hunden Skrømt, men den dør. Apekatten Che Guevara deler hun også litt tid med helt til hun dreper den. Ludo er sulten, hun trenger mat. Også noen duer hun klarer å fange fra balkongen blir til føde. Ludo har et lass av bøker, men også disse forsvinner gradvis etter hvert. Hun brenner dem opp. Mens årene går skriver hun ned brokker av sitt liv på veggene i leiligheten. Gjennom disse brokkene får vi som lesere ta del i hennes historie, vi får innsikt i hvorfor hun lever det livet hun gjør.

En dag dukker den lille syvåringen Sabalu opp. Han kommer klatrende opp til henne og inn i leiligheten via balkongen. Han kaller henne bestemor, og de blir etter hvert gode venner. De er på et vis på samme nivå.

Lenge lever vi i den villfarelsen at det er den mer borgerkriglignende situasjonen etter at Angola er frigjort og det venstreradikale styre som etableres, som er årsaken til Ludos eksil. Muligens er dette også en del av forklaringen, men det viser seg at hun har vært utsatt for en hendelse som er vanskelig å leve med. Den skal ikke røpes her, men betydningen av den bør ikke undervurderes.

Dette er en språklig frodig og innholdsmessig burlesk roman. Den er full av sprell vi sjelden ser i europeisk eller amerikansk litteratur, men kanskje mer beslektet med den latinamerikanske magiske realismen. Samtidig er det en tekst som viser hvor sårbare vi er som mennesker. Paradoksalt nok i disse tider er det altså mer enn en verdensomspennende virus og frykten for dens spredning som kan få mennesker til å lukke seg inne i sin egen leilighet, helt aleine, og bli der. At dette ikke er særlig bra i det lange løp, er vel også en del av historien.

«Allmenn teori om glemsel» er en roman det er verdt å lese, en roman det ikke går mange av på dusinet.