Mer enn halvparten sier at de helst rekrutterer norske likemenn.

3 prosent av norske arbeidstakere har en arbeidsleder med innvandrerbakgrunn, 29 prosent av dem er svenske, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for bemanningsselskapet Proffice.

Undersøkelsen viser at til tross for at hver tiende person bosatt i Norge har innvandrerbakgrunn, så gjenspeiler ikke dette seg blant lederne i arbeidslivet.

– Det kan virke som om en del norske ledere ikke klarer å forholde seg til at de rekrutterer fra et flerkulturelt samfunn. Da kan jeg love at de går glipp av mye verdifull kompetanse, sier administrerende direktør Per Bergerud i Proffice.

Fra teori til praksis

Et flertall av lederne som har svart i undersøkelsen, mener at årsaken til at få innvandrere kommer i lederposisjoner er språkproblemer. Halvparten tror det skyldes at norske ledere helst rekrutterer andre norske ledere. 14 prosent mener det skyldes for dårlig faglig kompetanse.

– Det er et paradoks at norske ledere kvier seg for å rekruttere innvandrerkolleger, samtidig som åtte av ti sier at vi ikke er flinke nok til å utnytte arbeidskraften som er i landet fordi vi ikke er flinke nok til integrering og tilrettelegging. Vi må bort fra politisk korrekt integreringsteori til integreringspraksis, sier Bergerud.

22 prosent mener at innvandrere bør kvoteres inn i lederstillinger. Betydelig flere kvinner enn menn er for kvotering, både av innvandrere og kvinner.

Mangler arbeidskraft

Hver fjerde leder oppgir i undersøkelsen at bedriften de leder vil ha problemer med å få dekket behovet for arbeidskraft i framtiden. Bare under halvparten av disse har en tiltaksplan for å få dekket behovet.

93 prosent av lederne mener at somaliere er den innvandrergruppen som dårligst lar seg integrere i norsk arbeidsliv. Deretter kommer irakere og pakistanere. Aller best på integrering er svensker og dansker, mener lederne.

Undersøkelsen viser også at yngre ledere er mer skeptiske til økt arbeidsinnvandring enn eldre ledere. (ANB-NTB)

Mer enn halvparten sier at de helst rekrutterer norske likemenn.

3 prosent av norske arbeidstakere har en arbeidsleder med innvandrerbakgrunn, 29 prosent av dem er svenske, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for bemanningsselskapet Proffice.

Undersøkelsen viser at til tross for at hver tiende person bosatt i Norge har innvandrerbakgrunn, så gjenspeiler ikke dette seg blant lederne i arbeidslivet.

– Det kan virke som om en del norske ledere ikke klarer å forholde seg til at de rekrutterer fra et flerkulturelt samfunn. Da kan jeg love at de går glipp av mye verdifull kompetanse, sier administrerende direktør Per Bergerud i Proffice.

Fra teori til praksis

Et flertall av lederne som har svart i undersøkelsen, mener at årsaken til at få innvandrere kommer i lederposisjoner er språkproblemer. Halvparten tror det skyldes at norske ledere helst rekrutterer andre norske ledere. 14 prosent mener det skyldes for dårlig faglig kompetanse.

– Det er et paradoks at norske ledere kvier seg for å rekruttere innvandrerkolleger, samtidig som åtte av ti sier at vi ikke er flinke nok til å utnytte arbeidskraften som er i landet fordi vi ikke er flinke nok til integrering og tilrettelegging. Vi må bort fra politisk korrekt integreringsteori til integreringspraksis, sier Bergerud.

22 prosent mener at innvandrere bør kvoteres inn i lederstillinger. Betydelig flere kvinner enn menn er for kvotering, både av innvandrere og kvinner.

Mangler arbeidskraft

Hver fjerde leder oppgir i undersøkelsen at bedriften de leder vil ha problemer med å få dekket behovet for arbeidskraft i framtiden. Bare under halvparten av disse har en tiltaksplan for å få dekket behovet.

93 prosent av lederne mener at somaliere er den innvandrergruppen som dårligst lar seg integrere i norsk arbeidsliv. Deretter kommer irakere og pakistanere. Aller best på integrering er svensker og dansker, mener lederne.

Undersøkelsen viser også at yngre ledere er mer skeptiske til økt arbeidsinnvandring enn eldre ledere. (ANB-NTB)