Høyresiden lærer av Sverige
I Sverige har høyre-regjeringen kjørt hardt mot «utenforskapet», alle de som «belaster» samfunnet med store utgifter.
stig.christensen@lomedia.no
I Norden bygde vi opp velferdsstater gjennom hele forrige århundre. Vi har fått gode ordninger når folk blir alderspensjonister og vi har trygge ordninger for dem som blir syke eller ikke klarer å jobbe fram til 62 år. Uføretrygden er ikke til å bli feit av, men til å leve av for de aller fleste. På den måten har vi fått et velferdssamfunn vi kan være stolte av.
Nå går det andre veien, i Sverige. Der har statsminister Reinfeldt og hans parti satt fokus på alle de utgiftene «vi», dvs de som jobber må betale for alle de hundreder av tusener som er i arbeidsfør alder, men ikke kan jobbe. De som trekker penger ut av statskassa fordi de er uføre eller sykemeldte. Som Ali Esbati i Manifest analyse sier til LO-Aktuelt: den svenske statsministeren har gjennomført et perspektivskifte som får utbetalingene fra velferdsordningene til å bli problemet.
Men Reinfeldt er dobbel. På den ene siden sier han at velferdsstaten er en fin sak som vi må forsvare, på den andre siden undergraver han den ved å gjøre nåløyet trangere. Titusenvis av syke er kastet ut av sykelønnssystemt. Grelle enkeltskjebner er trukket fram i svensk presse på hvor langt dette er gått. Folk med klare behov for velferdstjenester er blitt fattigere. Noen har begått sjølmord som følge av denne skvisen.
Det ser ut som norsk høyreside nå lærer aktivt av svenskene, med å ville ta æren for velferdsstaten, men samtidige gjøre nåløyet trangere. Vi får høre at velferdsordningene ligger i ryggmargen på nordmenn. Den vil vi alle ha. Full konsensus, intet tema i valgkampen. Så enkelt er det ikke. Som det går fram av notatet til Esbati om utenforskapet, har Høyres leder i Oslo sagt at sykelønnsordningen er ute av kontroll, og at den er som en gjøkunge som sparker alle de andre gode formål ut av redet. Men i notatet går det fram at sykepengene som andel av fastlands-Norges BNP var omtrent på samme nivå som i 1991 og markant lavere enn i 2000 – 2004.
Civita hevder i sitt notat «Uføreeksplosjonen» at den kraftige økningen i antall uføre på mange måter er overraskende. Og Robert Eriksson, Frp, har sagt at «færre får bli med og flere plasseres i utenforskapet». Esbati viser i sitt notat til Sandman-utvalget som i år 2000 forventet ca 370 000 trygdede i Norge i 2010. Tallet ble ca 17 000 færre. I stedet for å svartmale situasjonen og stadig gjøre nåløyet trangere for de som virkelig har behov for velferdsstatens ytelser, er det all grunn til å forsvare velferdsordningene.
En av dem som har gjort det i det siste, er AUF-leder Eskil Pedersen. Han påpeker overfor Dagsavisen at uføretrygd er en rettighet vi har bygd opp i Norge, og advarer mot en debatt som bare dreier seg om at det er galt eller problematisk at folk er på uføretrygd. «Alle er enige om at det er bra at folk deltar i arbeidslivet. Men de som ikke har muligheten til det, skal kunne gå på uføretrygd og det skal være en ordning som det skal kunne gå an å leve av», sier han. Sant nok.
Sysselsetting i et land er en viktig målestokk på «helsetilstanden». Til Erikssons påstand om at stadig færre får bli med, kan det være fristende å vise til statistikk, gjengitt i Esbatis notat, som viser at Norge har en av de høyeste gradene av sysselsetting i verden, nemlig 82,1 prosent i alderen 25 – 64 år i 2009. OECD-snittet var 70,7. Dette viser at det jobbes og jobbes i fedrelandet, for øvrig med nesten like mange kvinnelige som mannlige arbeidstakere. Men det er høyeffektivt i næringslivet, og mange ødelegger helsa alt for tidlig. Da er det fint at de kan ha trygdeordninger til å leve med.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.
Helge Rønning Birkelund
Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal
Rødt vil sprenge sperregrensa
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo
Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm