JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Reformer må til

Arbeiderbevegelsen har vært den viktigste drivkraften for reformer i Norge, velferdsstatsreformer som har gitt helsestell og barnehager, skolegang og studiefinansiering, alderspensjon, uføretrygd og tidligpensjon til alle som har trengt det – som universelle ordninger.



15.12.2010
11:06
16.12.2013 14:55

I midten av oktober var jeg invitert av fagbevegelsen i Rogaland til å komme og snakke om LOs syn på samfunnsreformene. Antakeligvis ville de særlig høre om pensjonsreformen, sykehusreformen og andre reformer der LO har stilt seg mer eller mindre skeptisk enten til helheten eller til enkeltdeler. For det er sant at vi for eksempel ikke tok bølgen på Folkets Hus da pensjonskommisjonen la fram sin innstilling i 2004. Vi måtte imidlertid erkjenne at samtlige partier – fra SV til FrP – var enige om behovet for endringer i Folketrygden. Da begynte LO arbeidet for å påvirke utformingen av det nye pensjonssystemet i tråd med vårt og kongressens syn, og i tråd med medlemmenes interesser. Sentralt i arbeidet har vært at AFPordningen kunne videreføres, og at uføre skjermes mot urettferdige kutt.

Samtidig føler jeg behov for å understreke dette: At samfunnsreformer opp gjennom Norges moderne historie – og i hvert fall fra arbeiderbevegelsen erobret regjeringskontorene for 75 år siden – nesten alltid har vært initiert og kjempet fram nettopp av arbeiderbevegelsen. Norge har en fagbevegelse som tar et videre samfunnsansvar enn det som følger med lønnskampen.

Det understrekes også av LOkongressen, som i fjor uttalte at «Også i krisetid er avtaleutvikling og kollektive forhandlinger fagbevegelsens kjerneoppgave og selve grunnlaget for medlemstilslutning. Gjennom dette ivaretas lønns- og andre arbeidsvilkår, men også grunnlaget for medbestemmelse, arbeidsmiljø, jobbutvikling og maktforhold lokalt i virksomheten og mellom arbeid, kapital og myndigheter på samfunnsnivå.»

Kongressen legger altså i sitt vedtak vekt på at avtaleutvikling og kollektive forhandlinger ikke bare er et redskap for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår – skjønt det er tariffarbeidets kjerne. Kongressen legger også vekt på betydningen for maktforhold på den enkelte arbeidsplass og på samfunnsnivå. Det må vi passe på å minne hverandre om!

Det er et sentralt trekk ved det som kalles den norske modellen – og som all verdens økonomer og politikere nå valfarter til Norge for å se nærmere på – at fagbevegelsen gjennom kollektive forhandlinger og ansvarlighet sikrer seg makt på samfunnsnivå. Og at den makta brukes aktivt i forhold til samfunnsreformene.

Samtidig understreker kongressen at fagbevegelsen gjennom kollektive forhandlinger har «oppnådd både stor innflytelse over utviklingen, men en har samtidig også måttet ta et bredere ansvar for denne enn kolleger i andre land.»

Den norske modellen skiller seg her tydelig fra den kontinentale og den angloamerikanske modellen. Særlig USA, men etter hvert også Storbritannia, har svake fagforeninger med en lav organisasjonsgrad, og den begrensede makten fagbevegelsen besitter er desentralisert og lite samordnet. Det har gitt arbeidsgiverne mye makt over lønnsdannelsen, samtidig som arbeiderbevegelsen ikke har klart å levere gode bidrag til omstilling og verdiskapning.

På store deler av kontinentet har man tradisjonelt hatt sterke fagforeninger, men også der er samordningen liten. Det har gitt mer makt til de fagorganiserte i lønnsforhandlingene, men når det oppstår kamp om samfunnsgoder og velferdsordninger – som etter finanskrisa – står fagbevegelsen ganske maktesløse. Det de har av kampmidler er barrikadebrenning og storstreiker, men det er sjelden nok.

I et land som Hellas, der offentlig sektor allerede før finanskrisa hadde en bruttogjeld på over 100 prosent av BNP, er det ingen generalstreiker eller barrikadebål som endrer det faktum at internasjonale kreditorer har lukket pengeboka. Når gjelda tikker mot 120 prosent av bruttonasjonalproduktet blir en hvilken som helst gresk politiker som går til valg på å opprettholde velferdsordningene gjort til løftebryter. Kassa er tom.

I en av de mest tiljublede europeiske vekstøkonomiene for få år siden – Irland – var statsgjelda på under 30 prosent av BNP i 2007. Neste år regner OECD med at den vil være på nær 45. Da finnes det inget handlingsrom for reformer. Heller ikke til å forsvare gårsdagens reformer mot kutt.

I Norge har vi – heldigvis – klart å unngå disse tingene. Man kan nok si at vi fant gullegget ute på Ekofisk lille julaften for 41 år siden, og at oljeinntektene har gjort det mulig for oss å opprettholde og utvide velferdsordningene i et monn som hadde vært vanskelig uten. Men det som virkelig skiller oss fra andre land i Europa er ikke oljen.

Det som virkelig skiller oss er at myndighetene og arbeidslivets parter kan samarbeide om å opprettholde og styrke verdiskapningen i bedriftene, om å sikre høy sysselsetting og lav ledighet, om å sikre finansieringsgrunnlaget for velferdsstaten og velferdsordningene, om en balansert finanspolitikk der pengebruken står i forhold til inntektene, om en stabil reallønnsvekst for arbeidstakerne og om å planlegge, gjennomføre og tilpasse reformer på en slik måte at hensynene jeg nevnte ovenfor blir ivaretatt.

Jeg nevnte innledningsvis pensjonsreformen. nå kan vi si at den reformen kom langt bedre ut enn det var grunn til å frykte. Og at den rollen LO spilte i arbeidet med reformen bidro sterkt til det. Den rollen er avhengig av LOs særegne posisjon, sammenliknet med fagbevegelsen i andre land. Vi kan, i motsetning til utenlandsk fagbevegelse, levere garantier for at reformen blir respektert og at finansieringsgrunnlaget styrkes, ikke svekkes.

Reformering av samfunnet er en nødvendig og løpende prosess som til enhver tid er styrt av de idealer og de maktforhold som gjør seg gjeldende. 1990-tallets bølge av New Public Management slo tungt inn ikke bare fordi det fantes politikere som mente det var en god idé, men fordi det bredte seg en oppfatning av at dette var den nye og riktige måten å gjøre ting på.

Men de aller fleste reformene i det norske samfunnet er ikke slik at vi beklager dem i ettertid. Tvert imot har arbeiderbevegelsen i godt over 100 år vært den viktigste drivkraften for reformer i norge. Vi har presset fram velferdsstatsreformer som har gitt helsestell og barnehager, skolegang og studiefinansiering, alderspensjon, uføretrygd og tidligpensjon til alle som har trengt det – som universelle ordninger.

Dette reformarbeidet får aldri stanse opp. Vi kommer til å møte stadig nye utfordringer. Maktforhold, produksjonsforhold, samfunnsidealer og økonomiske rammer endrer seg. Da må vi være først til å peke på hvordan gamle ordninger kan reformeres. Og hvordan nye reformer kan initieres.

Bare da kan LO beholde sin samfunnsmakt.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.12.2010
11:06
16.12.2013 14:55



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Håvard Sæbø

Her trappes vekterstreiken opp

Arne Viste

Arne Viste

Ole Berg-Rusten / NTB

Arne Viste ga papirløse jobb. Nå er firmaet hans konkurs


Flere saker