JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Reformer må til

Arbeiderbevegelsen har vært den viktigste drivkraften for reformer i Norge, velferdsstatsreformer som har gitt helsestell og barnehager, skolegang og studiefinansiering, alderspensjon, uføretrygd og tidligpensjon til alle som har trengt det – som universelle ordninger.



15.12.2010
11:06
16.12.2013 14:55

I midten av oktober var jeg invitert av fagbevegelsen i Rogaland til å komme og snakke om LOs syn på samfunnsreformene. Antakeligvis ville de særlig høre om pensjonsreformen, sykehusreformen og andre reformer der LO har stilt seg mer eller mindre skeptisk enten til helheten eller til enkeltdeler. For det er sant at vi for eksempel ikke tok bølgen på Folkets Hus da pensjonskommisjonen la fram sin innstilling i 2004. Vi måtte imidlertid erkjenne at samtlige partier – fra SV til FrP – var enige om behovet for endringer i Folketrygden. Da begynte LO arbeidet for å påvirke utformingen av det nye pensjonssystemet i tråd med vårt og kongressens syn, og i tråd med medlemmenes interesser. Sentralt i arbeidet har vært at AFPordningen kunne videreføres, og at uføre skjermes mot urettferdige kutt.

Samtidig føler jeg behov for å understreke dette: At samfunnsreformer opp gjennom Norges moderne historie – og i hvert fall fra arbeiderbevegelsen erobret regjeringskontorene for 75 år siden – nesten alltid har vært initiert og kjempet fram nettopp av arbeiderbevegelsen. Norge har en fagbevegelse som tar et videre samfunnsansvar enn det som følger med lønnskampen.

Det understrekes også av LOkongressen, som i fjor uttalte at «Også i krisetid er avtaleutvikling og kollektive forhandlinger fagbevegelsens kjerneoppgave og selve grunnlaget for medlemstilslutning. Gjennom dette ivaretas lønns- og andre arbeidsvilkår, men også grunnlaget for medbestemmelse, arbeidsmiljø, jobbutvikling og maktforhold lokalt i virksomheten og mellom arbeid, kapital og myndigheter på samfunnsnivå.»

Kongressen legger altså i sitt vedtak vekt på at avtaleutvikling og kollektive forhandlinger ikke bare er et redskap for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår – skjønt det er tariffarbeidets kjerne. Kongressen legger også vekt på betydningen for maktforhold på den enkelte arbeidsplass og på samfunnsnivå. Det må vi passe på å minne hverandre om!

Det er et sentralt trekk ved det som kalles den norske modellen – og som all verdens økonomer og politikere nå valfarter til Norge for å se nærmere på – at fagbevegelsen gjennom kollektive forhandlinger og ansvarlighet sikrer seg makt på samfunnsnivå. Og at den makta brukes aktivt i forhold til samfunnsreformene.

Samtidig understreker kongressen at fagbevegelsen gjennom kollektive forhandlinger har «oppnådd både stor innflytelse over utviklingen, men en har samtidig også måttet ta et bredere ansvar for denne enn kolleger i andre land.»

Den norske modellen skiller seg her tydelig fra den kontinentale og den angloamerikanske modellen. Særlig USA, men etter hvert også Storbritannia, har svake fagforeninger med en lav organisasjonsgrad, og den begrensede makten fagbevegelsen besitter er desentralisert og lite samordnet. Det har gitt arbeidsgiverne mye makt over lønnsdannelsen, samtidig som arbeiderbevegelsen ikke har klart å levere gode bidrag til omstilling og verdiskapning.

På store deler av kontinentet har man tradisjonelt hatt sterke fagforeninger, men også der er samordningen liten. Det har gitt mer makt til de fagorganiserte i lønnsforhandlingene, men når det oppstår kamp om samfunnsgoder og velferdsordninger – som etter finanskrisa – står fagbevegelsen ganske maktesløse. Det de har av kampmidler er barrikadebrenning og storstreiker, men det er sjelden nok.

I et land som Hellas, der offentlig sektor allerede før finanskrisa hadde en bruttogjeld på over 100 prosent av BNP, er det ingen generalstreiker eller barrikadebål som endrer det faktum at internasjonale kreditorer har lukket pengeboka. Når gjelda tikker mot 120 prosent av bruttonasjonalproduktet blir en hvilken som helst gresk politiker som går til valg på å opprettholde velferdsordningene gjort til løftebryter. Kassa er tom.

I en av de mest tiljublede europeiske vekstøkonomiene for få år siden – Irland – var statsgjelda på under 30 prosent av BNP i 2007. Neste år regner OECD med at den vil være på nær 45. Da finnes det inget handlingsrom for reformer. Heller ikke til å forsvare gårsdagens reformer mot kutt.

I Norge har vi – heldigvis – klart å unngå disse tingene. Man kan nok si at vi fant gullegget ute på Ekofisk lille julaften for 41 år siden, og at oljeinntektene har gjort det mulig for oss å opprettholde og utvide velferdsordningene i et monn som hadde vært vanskelig uten. Men det som virkelig skiller oss fra andre land i Europa er ikke oljen.

Det som virkelig skiller oss er at myndighetene og arbeidslivets parter kan samarbeide om å opprettholde og styrke verdiskapningen i bedriftene, om å sikre høy sysselsetting og lav ledighet, om å sikre finansieringsgrunnlaget for velferdsstaten og velferdsordningene, om en balansert finanspolitikk der pengebruken står i forhold til inntektene, om en stabil reallønnsvekst for arbeidstakerne og om å planlegge, gjennomføre og tilpasse reformer på en slik måte at hensynene jeg nevnte ovenfor blir ivaretatt.

Jeg nevnte innledningsvis pensjonsreformen. nå kan vi si at den reformen kom langt bedre ut enn det var grunn til å frykte. Og at den rollen LO spilte i arbeidet med reformen bidro sterkt til det. Den rollen er avhengig av LOs særegne posisjon, sammenliknet med fagbevegelsen i andre land. Vi kan, i motsetning til utenlandsk fagbevegelse, levere garantier for at reformen blir respektert og at finansieringsgrunnlaget styrkes, ikke svekkes.

Reformering av samfunnet er en nødvendig og løpende prosess som til enhver tid er styrt av de idealer og de maktforhold som gjør seg gjeldende. 1990-tallets bølge av New Public Management slo tungt inn ikke bare fordi det fantes politikere som mente det var en god idé, men fordi det bredte seg en oppfatning av at dette var den nye og riktige måten å gjøre ting på.

Men de aller fleste reformene i det norske samfunnet er ikke slik at vi beklager dem i ettertid. Tvert imot har arbeiderbevegelsen i godt over 100 år vært den viktigste drivkraften for reformer i norge. Vi har presset fram velferdsstatsreformer som har gitt helsestell og barnehager, skolegang og studiefinansiering, alderspensjon, uføretrygd og tidligpensjon til alle som har trengt det – som universelle ordninger.

Dette reformarbeidet får aldri stanse opp. Vi kommer til å møte stadig nye utfordringer. Maktforhold, produksjonsforhold, samfunnsidealer og økonomiske rammer endrer seg. Da må vi være først til å peke på hvordan gamle ordninger kan reformeres. Og hvordan nye reformer kan initieres.

Bare da kan LO beholde sin samfunnsmakt.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.12.2010
11:06
16.12.2013 14:55



Mest lest

De laveste satsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger er så lave at en del blir avhengig av sosialhjelp som varig stønad, ifølge Christine Strandmann.

De laveste satsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger er så lave at en del blir avhengig av sosialhjelp som varig stønad, ifølge Christine Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

Øyvind Andreas Jacobsen (29) fikk påvist kreft i 2011. I etterkant har han slitt med ulike senskader.

Øyvind Andreas Jacobsen (29) fikk påvist kreft i 2011. I etterkant har han slitt med ulike senskader.

Sophia Wedege Stavnem

Når Øyvind (29) søker jobber, er det én opplysning han kvier seg for å gi

Martin Guttormsen Slørdal

Her er teksten Hans-Christian Gabrielsen skrev to dager før han døde

FRI: Solveig Samuelsen er renholder og regiontillitsvalgt i ISS, og leder for avdeling 1 i Arbeidsmandsforbundet. Her er hun fotografert på Mokollen i Sandefjord, et utsiktspunkt hvorfra hun ser utover hele byen.

FRI: Solveig Samuelsen er renholder og regiontillitsvalgt i ISS, og leder for avdeling 1 i Arbeidsmandsforbundet. Her er hun fotografert på Mokollen i Sandefjord, et utsiktspunkt hvorfra hun ser utover hele byen.

Trond Teigen

Renholder Solveig mistet først sønnen, så ektemannen: – At jeg ble aktiv i fagforeninga, reddet meg

DYRE REGNINGER: I Ålesund ble sosialhjelpen til over 200 barnefamilier avkortet for barnetrygden, mot politikerens ønske.

DYRE REGNINGER: I Ålesund ble sosialhjelpen til over 200 barnefamilier avkortet for barnetrygden, mot politikerens ønske.

Colourbox

Vanja måtte velge mellom å kjøpe mat til familien og betale regninger. Så ble strømmen kuttet

– Politikerne må sikre folks inntekt, både av hensyn til dem det gjelder og for at det skal bli enklere for Nav å gjøre jobben sin. Alt må gjøres for å hindre at folk må søke om sosialhjelp, sier Elisabeth Steen, leder for NTL Nav.

– Politikerne må sikre folks inntekt, både av hensyn til dem det gjelder og for at det skal bli enklere for Nav å gjøre jobben sin. Alt må gjøres for å hindre at folk må søke om sosialhjelp, sier Elisabeth Steen, leder for NTL Nav.

Ole Palmstrøm

Folk som mister dagpengene kommer seg ikke raskere tilbake i jobb, advarer Nav-tillitsvalgt

NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik

NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik

Leif Martin Kirknes

Klart for knallhard mekling i lønnsoppgjøret

Geir Lippestad

Geir Lippestad

Jan-Erik Østlie

Sentrum fjerner tilknytningen til kristendom og sosialdemokrati

Da Ingrid Hauge Rasmussen måtte jobbe hjemmefra, var arbeidsgiveren hennes raskt med å sende med henne hev og senk pulten. Den er gull verdt for Rasmussen som ikke kan sitte over en lang periode på grunn av smerter i bekkenet.

Da Ingrid Hauge Rasmussen måtte jobbe hjemmefra, var arbeidsgiveren hennes raskt med å sende med henne hev og senk pulten. Den er gull verdt for Rasmussen som ikke kan sitte over en lang periode på grunn av smerter i bekkenet.

Hanna Skotheim

Ingrid (57) har mer krefter på jobb under koronaen

I studio snakker Peggy Hessen Følsvik om sin nye rolle som LO-leder.

I studio snakker Peggy Hessen Følsvik om sin nye rolle som LO-leder.

Jan-Erik Østlie

Hør LO-lederen snakke ut om tida etter sjokket: – Jeg tvilte aldri på å ta over

Kommentar

Selvsagt har vi vært heldige. Oljen i Nordsjøen var en gave, skriver Jo Moen Bredeveien.

Selvsagt har vi vært heldige. Oljen i Nordsjøen var en gave, skriver Jo Moen Bredeveien.

Even Kleppa / Øyvind Gravås, Woldcam AS/ Equinor

«Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen. Nå gjør vi alt galt», skriver Jo Moen Bredeveien

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Leif Martin Kirknes

Frp-innstilling til sentralstyre vekker reaksjoner

Erna Solberg

Erna Solberg

Ole Palmstrøm

Erna Solbergs popularitet som statsminister stuper

LO-leder Peggy Hessen Følsvik støtter opp om Jonas Gahr Støre som statsminister.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik støtter opp om Jonas Gahr Støre som statsminister.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen utelukker Vedum som statsminister

Erna Solberg

Erna Solberg

Ole Palmstrøm

Erna Solberg presenterer gjenåpningsplan onsdag

Under pandemien har den fremre inngangen på busser vært stengt. Hvis sjåføren klarer å ha to meters avstand til andre, slipper han eller hun å bruke munnbind, slår Helsedirektoratet fast. Illustrasjonsfoto

Under pandemien har den fremre inngangen på busser vært stengt. Hvis sjåføren klarer å ha to meters avstand til andre, slipper han eller hun å bruke munnbind, slår Helsedirektoratet fast. Illustrasjonsfoto

Tormod Ytrehus

Bussjåfører slipper munnbind

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten tror årets lønnsoppgjør vil ende nærmere 3 prosent enn 2,2. Heller ikke i år blir det streik, spår hun. (Arkivfoto)

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten tror årets lønnsoppgjør vil ende nærmere 3 prosent enn 2,2. Heller ikke i år blir det streik, spår hun. (Arkivfoto)

Merete Jansen

Spekter tror lønnsoppgjøret ender nærmere 3 prosent

KRIKER OG KROKER: – Jobben min var å sette meg i bilen om «morran» og kjøre rundt for å lete opp anleggsbedrifter i alle kriker og kroker. Jeg sørget for at den enkelte arbeidsplass fikk opprettet egen vernetjeneste og informerte om lover og regler, forteller Oddvar Guttormsen, som var regionalt verneombud for anlegg i 25 år.

KRIKER OG KROKER: – Jobben min var å sette meg i bilen om «morran» og kjøre rundt for å lete opp anleggsbedrifter i alle kriker og kroker. Jeg sørget for at den enkelte arbeidsplass fikk opprettet egen vernetjeneste og informerte om lover og regler, forteller Oddvar Guttormsen, som var regionalt verneombud for anlegg i 25 år.

Christopher Johansen

Oddvar var en av de første som reiste rundt og sikret liv og helse på norske arbeidsplasser

Illustrasjon

Illustrasjon

Sissel M. Rasmussen

AUF tar til orde for ny 22. juli-kommisjon

Ahus er det sykehuset i Norge med flest intensivpasienter i koronapandemien og får nå også bistand fra Helse Møre og Romsdal.

Ahus er det sykehuset i Norge med flest intensivpasienter i koronapandemien og får nå også bistand fra Helse Møre og Romsdal.

Colourbox.com

Sykepleiere fra Møre og Romsdal skal bidra i Oslo


Flere saker