– I så fall vil vi applaudere. Vi stemte for sykehusreformen, men ønsket opprinnelig enn annen modell. Dersom de regionale helseforetakene legges ned, vil det bli mindre strid om det norske sykehustilbudet, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.

KrF-leder Dagfinn Høybråten mener det er tilstrekkelig med 23 lokale helseforetak, og slår fast at det regionale nivået må bort.

– Opposisjonen står samlet om dette. Og når SV og Senterpartiet ikke ville ha helseforetak i det hele tatt, er Arbeiderpartiet ganske alene om å forsvare dette regionale filteret, sier Høybråten.

Ny organisering

Sykehusreformen ble vedtatt av Ap, Høyre og Fremskrittspartiet under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001. Hovedgrepet var å flytte eierskapet fra fylkeskommunene til staten.

Helseregionene skulle blant annet sørge for bedre samordning mellom sykehusene - men nå mener mange at de har utspilt sin rolle.

– Det er opplagt at helseregionene må bort. I dag er det flere helsebyråkrater enn leger i landet, sier Fremskrittspartiets helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen.

Med utgangspunkt i striden om nye Molde sjukehus ble Stoltenberg presset hardt fra en samlet opposisjon i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Han avviste at det var et feilgrep å la staten overta sykehusene, men la til at selve organiseringen av eierskapet kan diskuteres.

– At staten overtok ansvaret for sykehusene har gitt tredoblede investeringer, kraftig økning i antallet pasienter som behandles og bedre samordning og arbeidsfordeling, sa Stoltenberg.

Ingen dødsdom

Statsministeren går ikke med på at det ble avsagt dødsdom for de regionale helseforetakene i Stortinget onsdag.

– Hva som eventuelt skal skje med helseregionene, får vi komme tilbake til. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med en evaluering av sykehusreformen og foretaksmodellen. Jeg er trygg på at det statlige eierskapet vil komme godt ut av den gjennomgangen, sier Stoltenberg til NTB.

Han ønsker ikke å utdype hva han mener med å diskutere organiseringen av statens eierskap i sykehussektoren.

– Jeg vil ikke spekulere på dette før evalueringen er over. Det er målsettingen om et godt sykehustilbud vi er opptatt av, ikke virkemidlene, sier han.

I debatten om nye Molde sjukehus var statsministeren klar på at Helse Midt-Norge kan se langt etter ekstrabevilgninger.

– Det må være like spilleregler over hele landet. Vi har utvidet helseforetakenes økonomiske rammer, og det er innenfor disse rammene sykehusutbygging skal finansieres. Det gjelder også Helse Midt-Norge.

Avviser løftebrudd

I Molde og distriktene rundt er sinnene i kok etter at det ble kjent at det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge likevel ikke har penger til å starte byggingen av et nytt før tidligst i 2018.

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen mener det er blitt en vane for regjeringen å løpe fra valgkampløfter, og hevdet at Stoltenberg i 2007 ga et betingelsesløst løfte om byggestart ved nye Molde sjukehus i 2012.

– Målsettingen var oppstart i 2012, men det ble understreket skriftlig og muntlig mange ganger at forutsetningen for investeringen er rammene i helseforetaket, svarte Stoltenberg. Han viste blant annet til en pressemelding fra oktober 2008, der det framgår at økonomien i Helse Midt-Norge er en forutsetning for de statlige lånemidler som må til for å bygge et nytt sykehus i Molde.

– Vi har gått til valg to ganger på byggestart i 2012. Disse løftene har både statsministeren og flere statsråder fulgt opp, sier Ap-representant Svein Gjelseth til NTB. Han krever at Helse Midt-Norge gis økte rammer eller selv finner pengene som skal til for at byggingen av nye Molde sjukehus kan starte med det første. (ANB-NTB)