Berit Morland, Magasinett.org

Det polske, norskregistrerte selskapet Amia ble egentlig opprettet for å samle hele konsernets håndtering av innleie, slik at hvert verft slipper å forhandle med en mengde firma. Dermed skal det sikres at alle som jobber i Bergen Group får det de har krav på i følge norske lover og regler, forteller Arnøy.

– Det er ikke slik at alle utlendinger på verftene våre jobber i Amia. Mange er innleide hos underentreprenører eller ansatt i utenlandske firma med egne oppdrag. Disse skal ha fri reise, kost og losji. Men Bergen Group trenger fagfolk. Vi har flere kontakter i Polen som rekrutterer arbeidskraft. Det er disse som blir tilbudt jobb i Amia.

Smalhans for polakker?

– Det gir ikke stor timefortjeneste å betale for norsk mat og husvære med en timelønn på 126,67? Og polakkene har også hus og strøm å betale for hjemme.

– De som jobber i Amia har langt større inntekt enn dette. Allerede før 1. desember tjente østeuropeere 132,50 i timen hos oss, og det var ingen trekk på den summen, sier Arnøy.

Safety-tillegg

– Nå får de ansatte i Amia tillegg som gir en timelønn på mellom 145 og 175 kroner timen.

Tillegg gis for eksempel til dem som snakker engelsk, men særlig yter Bergen Group et såkalt safety-tillegg, som gir arbeiderne mulighet til å ta fly til hjemstedet. Vi ønsker ikke at folk skal reise til Polen i dårlige biler og komme ut for ulykker på veien.

Arnøy forteller at med denne modellen kommer polske arbeidere omtrent ut med samme timelønn etter skatt og utgifter som den de hadde før allmenngjøringen.

– Før var det 96 kroner, nå er det omtrent 92.

Vil diskutere

– Men dere bruker jo innplassering for å spare penger. – Ja. For alternativet, at all utenlandsk arbeidskraft skal få dekket kost, losji og hjemreiser, ville gi verftene så store utgifter at flere ville gå overende. Det er jeg overbevist om, sier Arnøy.

– Og dette er ingen tjent med. Derfor har vi kontaktet både Arbeidstilsynet og Fellesforbundets distriktskontor for å få diskutert denne løsningen. Og vi har et oppriktig håp om at vi kommer fram til enighet om ordninger innenfor allmenngjøringsforskriften som alle kan være fornøyd med. Ingen ønsker vel å sette arbeidsplasser i fare?