Dette opplyste utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) under høringen i justiskomiteen onsdag. Grunnlaget for utspørringen av politikere og topper i politiet var den redegjørelsen justisminister Knut Storberget (Ap) holdt 17. november i fjor om overvåkingsvirksomheten ved den amerikanske ambassaden.

Høringen var til dels svært detaljert om hendelser og tidspunkter, men den brakte ingen nye momenter inn i sakskomplekset. Mye tid ble brukt på å definere hva som menes med «ambassadens umiddelbare nærhet», uten at begrepet ble noe klarere.

PST-sjef Janne Kristiansen sa at ingen nye sider av saken er avdekket siden redegjørelsen i november og at PST fortsatt ikke har grunnlag for å si at det har foregått ulovlig overvåkingsvirksomhet ved den amerikanske ambassaden.

Komitéleder Per Sandberg (Frp) bemerket at vesentlige sider av virksomheten til overvåkingsgruppen SDU fortsatt er uklare siden gruppen er under politietterforskning ved Østfold politikammer.

I stampe

De siste meldinger går ut på at etterforskningen blir hemmet av at amerikanske myndigheter enn å ikke har opphevet taushetsplikten som de norske ansatte ved ambassaden er underlagt. Politiet i Østfold skal først og fremst finne ut om overvåkingen og registreringen av nordmenn brøt med norske lover.

Verken Storberget, Støre, tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) eller politidirektør Ingelin Killengreen kjente ifølge egne utsagn til eksistensen av den spesielle overvåkingsgruppen som ambassaden opprettet i 2000, og som ble mer aktiv etter terroranslagene i USA i september 2001.

I et rundskriv til utenlandske ambassader i Oslo skriver UD at utøvelse av enhver form for myndighet av en utenlandsk makt på norsk jord er forbudt, dersom det ikke er gitt tillatelse av norske myndigheter.

– Noten er en tydeliggjøring av spillereglene i Norge. Vi forventer at ambassadenes virksomhet er i overensstemmelse med norsk lov, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Taushetsplikt

Polititjenestemenns taushetsplikt og karantenebestemmelser ved jobbskifte blir vurdert spesielt etter avsløringene om overvåkingen rettet mot norske borgere fra den amerikanske ambassaden.

Storberget opplyste at departementet vurderer taushetsplikten fordi det har kommet fram opplysninger om at den kan ha vært brutt under de nære bånd som på tidligere 2000-tall var mellom pensjonerte og sittende mellomledere i politiet.

Karantenebestemmelsene for ansatte i politiet er den andre problemstillingen som vurderes spesielt. Tidligere norske polititjenestemenn var aktive i ambassadens overvåking.

I sin redegjørelse for Stortinget 17. november i fjor listet justisministeren opp flere punkter det skulle arbeides med. Tirsdag trakk han fram taushetsplikt og karantene som prioriterte områder.

Hovedansvar

I noten fra norsk UD heter det at mange etater samarbeider om sikkerheten for ambassadene, men at Oslo politidistrikt har hovedansvaret og er kontaktpunkt for dag-til-dag-spørsmål av sikkerhetsmessig art.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ansvarlig for å avverge terrorhandlinger eller politisk motivert vold i Norge. Ambassadenes sikkerhetssituasjon er gjenstand for regelmessig vurdering av Oslo politidistrikt og PST.

– Hvis det blir bestemt at spesielle sikkerhetstiltak må iverksettes for en ambassade, en ambassadør eller annet personell, vil det bli gjort av Oslo politidistrikt, heter det i noten.

UD viser til justisminister Knut Storbergets redegjørelse om overvåkingsvirksomheten knyttet til den amerikanske ambassaden og den retten ambassadene har til å iverksette egne sikkerhetstiltak for ambassadens og residensens område.

– Men i henhold til Wien-konvensjonen fra 1961om diplomatiske forhold, samt internasjonal sedvane, er det en plikt for dem som nyter godt av privilegier og immunitet, å respektere lover og regler i vertslandet, heter det i skrivet. (ANB-NTB)

Dette opplyste utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) under høringen i justiskomiteen onsdag. Grunnlaget for utspørringen av politikere og topper i politiet var den redegjørelsen justisminister Knut Storberget (Ap) holdt 17. november i fjor om overvåkingsvirksomheten ved den amerikanske ambassaden.

Høringen var til dels svært detaljert om hendelser og tidspunkter, men den brakte ingen nye momenter inn i sakskomplekset. Mye tid ble brukt på å definere hva som menes med «ambassadens umiddelbare nærhet», uten at begrepet ble noe klarere.

PST-sjef Janne Kristiansen sa at ingen nye sider av saken er avdekket siden redegjørelsen i november og at PST fortsatt ikke har grunnlag for å si at det har foregått ulovlig overvåkingsvirksomhet ved den amerikanske ambassaden.

Komitéleder Per Sandberg (Frp) bemerket at vesentlige sider av virksomheten til overvåkingsgruppen SDU fortsatt er uklare siden gruppen er under politietterforskning ved Østfold politikammer.

I stampe

De siste meldinger går ut på at etterforskningen blir hemmet av at amerikanske myndigheter enn å ikke har opphevet taushetsplikten som de norske ansatte ved ambassaden er underlagt. Politiet i Østfold skal først og fremst finne ut om overvåkingen og registreringen av nordmenn brøt med norske lover.

Verken Storberget, Støre, tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) eller politidirektør Ingelin Killengreen kjente ifølge egne utsagn til eksistensen av den spesielle overvåkingsgruppen som ambassaden opprettet i 2000, og som ble mer aktiv etter terroranslagene i USA i september 2001.

I et rundskriv til utenlandske ambassader i Oslo skriver UD at utøvelse av enhver form for myndighet av en utenlandsk makt på norsk jord er forbudt, dersom det ikke er gitt tillatelse av norske myndigheter.

– Noten er en tydeliggjøring av spillereglene i Norge. Vi forventer at ambassadenes virksomhet er i overensstemmelse med norsk lov, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Taushetsplikt

Polititjenestemenns taushetsplikt og karantenebestemmelser ved jobbskifte blir vurdert spesielt etter avsløringene om overvåkingen rettet mot norske borgere fra den amerikanske ambassaden.

Storberget opplyste at departementet vurderer taushetsplikten fordi det har kommet fram opplysninger om at den kan ha vært brutt under de nære bånd som på tidligere 2000-tall var mellom pensjonerte og sittende mellomledere i politiet.

Karantenebestemmelsene for ansatte i politiet er den andre problemstillingen som vurderes spesielt. Tidligere norske polititjenestemenn var aktive i ambassadens overvåking.

I sin redegjørelse for Stortinget 17. november i fjor listet justisministeren opp flere punkter det skulle arbeides med. Tirsdag trakk han fram taushetsplikt og karantene som prioriterte områder.

Hovedansvar

I noten fra norsk UD heter det at mange etater samarbeider om sikkerheten for ambassadene, men at Oslo politidistrikt har hovedansvaret og er kontaktpunkt for dag-til-dag-spørsmål av sikkerhetsmessig art.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ansvarlig for å avverge terrorhandlinger eller politisk motivert vold i Norge. Ambassadenes sikkerhetssituasjon er gjenstand for regelmessig vurdering av Oslo politidistrikt og PST.

– Hvis det blir bestemt at spesielle sikkerhetstiltak må iverksettes for en ambassade, en ambassadør eller annet personell, vil det bli gjort av Oslo politidistrikt, heter det i noten.

UD viser til justisminister Knut Storbergets redegjørelse om overvåkingsvirksomheten knyttet til den amerikanske ambassaden og den retten ambassadene har til å iverksette egne sikkerhetstiltak for ambassadens og residensens område.

– Men i henhold til Wien-konvensjonen fra 1961om diplomatiske forhold, samt internasjonal sedvane, er det en plikt for dem som nyter godt av privilegier og immunitet, å respektere lover og regler i vertslandet, heter det i skrivet. (ANB-NTB)