JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Omsorgsarbeid er farlig arbeid

En tredel av alle tilfeller av vold i Norge skjer på jobben. Og mest utsatt er ansatte i omsorgsektoren. I industrien kan man stanse produksjonen hvis liv og helse står i fare. Det kan ikke omsorgsarbeideren.



27.01.2011
13:33
16.12.2013 15:11

Cirka 5 prosent av arbeidstakerne er blitt utsatt for vold fra brukere eller klienter de siste tolv månedene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås, Levekårsundersøkelsene 2009 og 2007. Andre tall fra SSB tyder på at dette er forholdsvis stabile tall. Samtidig kommer det rapporter fra nye områder om at problemet øker, særlig gjelder dette skolen. I takt med antallet eldre og pleietrengende demente eldre kan vi anta at flere vil jobbe i sektorer med økt fare for å bli utsatt for vold. Volden har et mangfoldig uttrykk – fra kontinuerlig klyping og lugging til livstruende slag og angrep.

I to rapporter (note 1)1 har Fafo kartlagt omfanget av vold og trusler om vold. Tre tjenesteområder er satt i fokus: boliger for psykisk utviklingshemmede, kommunale barnevernskontorer og statlige barnevernsinstitusjoner. Blant arbeidstakerne her finner vi at 54 prosent har vært utsatt for vold eller trusler om vold de siste tolv månedene. Totalt sier bare en knapp fjerdedel at de ikke har vært utsatt eller kjenner noen som har vært utsatt. Vold og/eller trusler om vold er altså et problem tre firedeler av de ansatte er omfattet av.

I vår siste rapport (note 2) har vi særlig fokusert på de ansattes opplevelser av å leve i en risikofylt arbeidssituasjon. Hvordan opplever de ansatte å jobbe i en slik utsatt posisjon, hvordan oppstår voldsepisodene og ikke minst: hvordan kan de forhindres? Hva er de ansattes egne råd og virkemidler?

Vold og trusler om vold fra klienter er et arbeidsmiljøproblem. Arbeidsmiljøloven plasserer ansvaret for de ansattes arbeidsmiljø hos arbeidsgiver. I Internkontrollforskriften (IKT) finner vi krav om kartlegging, risikovurderinger og handlingsplaner. Det er viktig med konkrete risikovurderinger for å kunne sette inn tiltak som kan redusere risikoen for vold og trusler om vold på den enkelte arbeidsplass. 60 prosent av arbeidstakerne svarer at det er gjennomført en slik kartlegging. Denne kunnskapen må imidlertid omsettes til handling. Bare fire av ti som svarer at det finnes en plan for å gjøre dette.

Det mangler altså en god del på at IKT-forskriftens krav er innfridd i disse sektorene. Hver gang en volds/trussel-episode finner sted skal man dessuten fylle ut en skademelding. I intervjuundersøkelsen legger de ansatte stor vekt på at dette er et området som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Mens man før slurvet mye med slike meldinger er trenden nå at meldinger blir fylt ut.

I utgangspunktet sitter sektoren dermed på mye materiale om voldsepisoder og de umiddelbare konsekvensene av dem. Men, det er stor grunn til å spørre hva som skjer med denne kunnskapen. Vi finner at virkeligheten varierer sterkt, noen steder systematiseres kunnskapen og brukes i det videre arbeidet, men dette synes likevel å være unntakene.

Volden er omfattende, spørsmålet er selvsagt hva som bør gjøres. Et spørsmål synes særlig relevant: hva slags arbeidsmiljøproblem er egentlig vold så vel fysisk som psykisk mot ansatte? Og særlig, hva slags arbeidsmiljøproblem er vold mot ansatte fra svake brukere? Vold mot ansatte har, sett på bakgrunn av problemenes omfang, fått lite oppmerksomhet og arbeidet med dette arbeidsmiljøproblemet preges til dels av mangel på konkrete tiltak. Kan noe av forklaringen ligge i måten vi i dag definerer arbeidsmiljøproblemer? Og ikke minst – hvilke tiltak og redskaper «arbeidsmiljøproblemer» vanligvis utløser?

Det fysiske arbeidsmiljøet kan bli så dårlig at man stanser produksjonen. Det er ikke mulig i disse sektorene. Psykososialt arbeidsmiljø har til nå primært fokusert på den enkeltes mulighet for personlig og faglig utvikling, samt forholdet mellom ansatte og mellom ansatte og ledelsen. Her finnes det automatisk virkemidler; ledere som mobber sine ansatte eller ansatte som mobber kolleger kan irettesettes og eventuelt, om saken er alvorlig nok, sies opp.

I helse- og omsorgsektoren jobber man med mennesker. Og man jobber med noen av de svakeste blant oss; psykisk utviklingshemmede, demente, personer med rusproblemer og barn som har vært utsatt for omsorgssvikt – eller foreldre som har opplevd at barnevernet har overtatt omsorgen. Ansatte på nattkiosken kan med full rett kaste ut den kranglende fulle mannen, bussjåføren kan kaste av de ubehagelige ungdommene. Den multihandikappede som slår eller barnevernsbarnet som driver psykisk terror mot de ansatte har ikke bare juridisk, men også moralsk rett på omsorg. Vold og trusler oppfattes i hovedsak som uttrykk for avmakt, dette er brukere med liten kontroll over egen livssituasjon.

Brukere fra svake grupper kan ikke defineres som et arbeidsmiljøproblem på samme måte som dårlig eller farlig utstyr, som en arbeidstaker som mobber eller en sjef som sjikanerer. De ansatte jobber altså med en uklar definisjon av hva slags problem de står overfor, noe som med all sannsynlighet påvirker muligheten til å finne gode og effektive virkemidler. I arbeidet med rapporten intervjuet vi en lang rekke ansatte. Et viktig fellestrekk ved dem er nettopp ønsket om tilby så gode tjenester som overhodet mulig. Ingen av dem gir uttrykk for at vold eller trusler fra brukerne er akseptabelt. Likevel er det liten tvil om at man erkjenner at dette er en belastning man må leve med i denne bransjen. Innsatsen til den lokale ledelsen i form av støtte og tilgjengelighet, og ikke minst omsorg fra kolleger, som også tar ansvar når situasjonen tilspisser seg, fremheves som det mest sentrale redskapet for å håndtere arbeidssituasjonen.

På våre spørsmål om hvorvidt de var redde på jobben var dette et typisk svar: «Den dagen jeg blir redd, er jeg ferdig, hvis jeg er redd, er jeg en sikkerhetsrisiko for mine kolleger.»

I dag er altså kollegial omsorg og gjensidig sikring det viktigste virkemiddel. De ansatte synes ikke villig til å redusere omsorgsnivået eller kvaliteten på omsorgen. Samtidig kan sikring av de ansattes arbeidsmiljø ha kostnader. Hva skal til for at de ansatte er villig til å tilby «dårligere omsorg»? En brannmann går ikke inn i et brennende hus, selv om det er mennesker der, før det er sikkert. En politimann venter på oppbakking fra kolleger før han agerer. Er en slik faredisiplin overførbar til pleie og omsorgssektoren?

I rapporten peker vi på flere viktige tema i debatten fremover, blant annet.:

Omsorgarbeid er farlig arbeid. Denne erkjennelsen må føre til at dagens standardtilnærming til arbeids-

miljøproblematikk og virkemidler for å skape et bedre arbeidsmiljø tar inn over seg at vi står overfor et vanskelig problem. Her er det uten tvil nødvendig med mer forskning og diskusjon.

Vi finner at det overordnede systematiske arbeidet har store mangler. Dette gjelder både kartlegging, kunnskapsinnhenting og ansvarsfordelingen. Hvordan bør systematisk arbeid på feltet organiseres og hvem har ansvaret, utenfor så vel som innenfor sektoren, etatene og de enkelte arbeidsstedene?

De ansatte peker på at vold, tiltak mot vold og kunnskap om hvordan arbeide og leve i et slikt arbeidsmiljø så og si er fraværende i utdanningen. Her ligger det en stor utfordring for lærested-ene, praktisk så vel så vel som teoretisk. Dersom denne opplæringen skal være forskningsbasert har man selvsagt en ekstra utfordring.

NOTER:

1) Jørgen Svalund (2009), Vold og trusler om vold i offentlig sektor. Fafo-rapport 2009: 30. Fri nedlasting på http://www.fafo.no/pub/rapp/20120/20120.pdf

2) Inger Marie Hagen (2010), Vold og trusler om vold i offentlig sektor II – Mellom kallsetikk og HMS: en intervjuundersøkelse. Fafo-rapport 2010: 37. Fri nedlasting på: http://www.fafo.no/pub/rapp/20181/20181.pdf

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 2/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.01.2011
13:33
16.12.2013 15:11



Mest lest

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Thomas Brun / NTB

Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Colourbox

Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Fagforbundet-tillitsvalgt fra Rogaland mener det er OK om Vedum blir statsminister

Carina Bogen Sleveland (f.v.), Monica Bøe, Jon Y. Olsen, tillitsvalgt Daniel Hjellestad og Bonita Hanson streiker for bedre lønn.

Carina Bogen Sleveland (f.v.), Monica Bøe, Jon Y. Olsen, tillitsvalgt Daniel Hjellestad og Bonita Hanson streiker for bedre lønn.

Bente Owren/FO

Flere tatt ut i streik. Reagerer på lønnsforskjell på opp mot 100.000 kroner: – Absurd, mener tillitsvalgt

NØDVENDIG: Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener det er på høy tid å allmenngjøre lønna i utsatte bransjer på øygruppa.

NØDVENDIG: Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener det er på høy tid å allmenngjøre lønna i utsatte bransjer på øygruppa.

Katharina Dale Håkonsen

Ett sted i Norge tjener renholderne mindre. Nå må lønna opp, krever LO Svalbard-lederen


Flere saker