JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vår kraftmarknad: Eksport i året med lite nedbør

Hadde vi brukt like mykje straum i fjor som i året 2009, hadde vi hatt full dekning av eigenprodusert kraft.



31.01.2011
10:26
16.12.2013 15:13

Vasskraftproduksjonen i 2010 var 119 000 GWh, pluss ein mindre del varmekraft og vindkraft. Men fjoråret vart eit kaldt år – ein må tilbake til 1941 for å finne eit kaldare år. Og ikkje nok med det, nedbøren i det heile var 85 prosent av normalen. Vassmengda i reguleringsmagasina var under normalverdet; til dømes var magasinlager i juni seks prosent under normalverdet for årstida, og juli 11 prosent.

Det er derfor til å undre seg over at i heile fjor eksporterte vi straum – tilsvarande sju altakraftverk - som vi altså sende ut av landet og fekk kolkraft tilbake. Dette fortel om styrelaus bruk av regulert vatn i våre vassdrag.

Straumprisen i 2010

Marknadsprisen i alminneleg forsyning ( hushald, tenestyting og industri ) vart i 2010 53 øre per kWh, ein auke frå førre året på 51 prosent, endå vår vasskraft – med uendra produksjonskostnad – utgjorde 95 prosent av totalforbruket. Produksjonskostnaden for norsk vasskraft blir rekna til i storleiken 10 øre per kWh, medrekna skatt.

Forbruket i alminneleg forsyning var i fjor 84 000 GWh, og utgjorde om lag tre firedeler av totalforbruket. Resten gikk til kraftintensiv industri, og som hadde ein avtalepris på 21 øre per kWh. Dei som nyttar denne avtalekrafta unngår såleis meirutlegget grunna import. Denne meirkostnaden må ein legge til kostnaden for straum i alminneleg forsyning. For importen er her rekna kolkraftpris - som ein har fått oppgitt til 40 øre per kWh. Med desse føresetnadene betalte straumkundane i fjor 47 milliardar kroner for straum som kosta 11 milliardar. Fortenesta i storleiken 36 milliardar utgjer 40 øre per kWh. At straumkundane i heile 2010 betalte kolkraftpris, gir grunn til ettertanke, for ikkje å seie mistanke.

Nord Pool ASA er blitt Nasdaq OMX

I 1991 fekk vi energilova. Det var ein god ting. Men det er skremmande som denne lova er misbrukt, tydelegvis grunna politikarane trekte seg tilbake og overlèt denne viktige sektoren fullstendig til ein sjølvstyrd marknad.

I etterkant av den nye energilova gjorde Norge opptaket til ein sams kraftmarknad med Sverige. Det norske Statnett og det svenske Kraftnät skipa Nord Pool ASA – med 50 prosent eige kvar - og som hadde konsesjon i Norge og dreiv kraftbørs i Norden.

I mars i fjor selde imidlertid Norge og Sverige Nord Pool ASA til det store amerikanske aksjeselskapet Nasdaq OMX for 80 millionar kroner. Nasdaq er eit av verdens største børsar, med ein omsetnad nær 1000 milliardar kroner i året. Det blir opplyst at Nasdaq OMX «er den finansielle kraftbørsen – altså den børsen hvor kraftderivater ble omsatt. Det vil si ulike finansielle kraftkontrakter, blant annet brukt til prissikring.» Det er altså Nasdaq OMX som no tar hand om våre kraftressursar. Statnett og Kraftnät har igjen Nord Pool Spot – som tar seg av den fysiske kraftomsetnaden, men ikkje det økonomiske.

Årsaka til dei høge straumprisane

Forklaringane frå media om årsaka til dei høge og sterkt varierande kraftprisane her i landet er

mangelfulle. Det er eit sjukdomsmerke at Stortinget spør kva som skjer med straumprisen her i landet! Det er vel vanleg semje om at marknadsprisar som ikkje er kostnadsrelaterte er manipulasjon. Og at manipulasjon er bedrag – som er lovstridig. Det fekk Enron merke med sin kraftmarknad i California. No må ein sjølvsagt ikkje direkte samanlikne Enron med vår kraftmarknad. I USA er det likevel døme på ein viss samfunnskontroll med kraftsektoren. Med vår privatiserte kraftmarknad er det ingen kontroll. Vi har verdens mest liberale energilov og reagerer ikkje på manipulerte straumprisar. Det er typisk norsk å vere best!

Ein nasjonal kraftmarknad

Etter salet av Nord Pool ASA burde det ligge godt til rette for å skipe ein nasjonal kraftmarknad. For Norge er det verken nødvendig eller hensiktsmessig å vere knytt til ein verdensbørs som Nasdaq OMX. Spørsmålet er då: Er det noko eller nokon som kan hindre skiping av vår eigen nasjonale kraftmarknad? Kva med EU? Etter Lisboa-kontrakten vart riktig nok energimarknaden ”innlemma” i EØS i 2009. EU har ikkje nokon felles kraftmarknad. Innan EU er kraftmarknaden nasjonal – noko dei enkelte medlemsland held sterkt på. Det ville vere toskut om EU nekta Norge å skipe ein nasjonal kraftmarknad – det som EU sjølv praktiserer!

Det er vel ikkje noko land som det ligg betre til rette for ein nasjonal kraftmarknad enn vårt. Norge har verdens største vasskraftproduksjon per innbyggar, og er nr. 6 i verda i absolutt vasskraftproduksjon. Vasskraft dekker 99 prosent av vårt totale forbruk av straum. Det er realistisk i nær framtid å kunne auke vår kraftprodukson slik at vi har full dekning også i turrår. Nedbetalte kraftverk, som dei hjå oss, har låge og stabile produksjonskostnader. Det er dette som gjer at ein gjennom ein nasjonal kraftmarknad kan vente stabile og akseptable straumprisar. Ein slik marknad vil likevel naturlegvis gi rom for betydeleg og rettmessig fortenest til kraftverkseigarane. Den største fordelen både for produsent og forbrukar ved ei slik omlegging er at ein oppnår stabile prisar og får stoppa manipulasjonane. I 2010 varierte marknadsprisen frå 42,89 kWh til 81,65, ein dobling på eitt år. Spør du om stabile inntekter er viktig for ein kommune, kan rådmannen svare. Han veit litt om det. For bedrifter kan det vere avgjerande viktig å vite kva straumutgiftene blir. Ein skal heller ikkje gløyme dei som strevar med å få hushaldsbudsjettet til å gå i hop. For det finst mange som strevar nettopp med det – endå til i rike Norge! Den 14. januar i år fremja regjeringa forslag for Stortinget om å gi 318,5 millionar kroner til om lag 125 000 hustandar som hjelp til å få betalt straumrekningane. Slik kan det bli når det kvite gullet vårt blir selt med 400 prosent fortenest!

Summa summarum: Det er fleire gode grunnar for å skipe ein norsk kraftmarknad.

I vårt land er det gjort politiske bragder nettopp innafor kraftsektoren. Det starta i 1917 med venstreregjeringa Knudsen, som sikra den nasjonale kraftressursen til utvikling av landet. Nær like stor bragd sytte den raudgrøne regjeringa Stoltenberg for i 2008, då dei ikkje berre slo tilbake fleirpartiregjeringa Bondeviks angrep på våre konsesjonslover, men gjorde konsesjonslovene endå betre og meir robuste. Eit døme på det: Då bedriftshandlaren Orkla selde Elkem til Kina, følgde ikkje kraftproduksjonen med i handelen.

No står vi framføre ei ny og stor oppgåve i kraftsektoren: Rydde opp i straumprisvirvaret. Har vi ei regjering i dag som ser dette og vågar spranget? Det er best å få gjort dette no – framtida er for usikker.

31.01.2011
10:26
16.12.2013 15:13



Mest lest

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Hanna Skotheim

Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

Håvard Sæbø

Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

Nina Hanssen

Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

Werner Juvik

Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Simen Aker Grimsrud

Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

Tormod Ytrehus

Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Erlend Angelo

Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

Hanna Skotheim

Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

Ole Palmstrøm

Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes

Brian Cliff Olguin

Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen

Alf Ragnar Olsen

Oslo rammes først hvis det blir streik i staten


Flere saker