Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Dagens Næringsliv kunne nylig presentere profilundersøkelsen «Norske etater og Organisasjoner 2010», utført av Synovate. Norsk Luftambulanse, Norges Røde Kors, Kreftforeningen og Frelsesarmeen tronet på toppen av listen over organisasjoner folk har et godt inntrykk av. LO havnet på den øverste halvdelen, mens en rekke arbeidsgivere havnet på bunnplasseringer.

Nå skal det sies til arbeidsgiverorganisasjonenes forsvar at det er ikke så veldig mange som uttrykker at de har et dårlig eller litt dårlig inntrykk av dem. Det som derimot bør bekymre KS, Spekter og HSH – for å nevne tre av de største på nedre del av lista, er at folk ikke vet eller rett og slett har manglende kjennskap til organisasjonene. Ikke minst bør det uroe KS.

Når et stort flertall av de spurte ikke har noe forhold til interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for rundt 400 000 offentlig ansatte, må det være mildt sagt skuffende. At drøye 20 prosent har et godt eller ganske godt inntrykk av KS, er til å leve med. Samtidig burde jo en organisasjon som bruker mye ressurser på å sikre norske kommuner bedre rammevilkår, hatt en sterkere stilling i opinionen.

Det er neppe noen trøst for KS at både Rederiforbundet, Finansnæringens hovedorganisasjon og Spekter ligger under dem på listen. Alle er organisasjoner som spiller en viktig rolle i norsk samfunns- og arbeidsliv. De har som oppgave å være samfunnsaktører og få gjennomslag for sine saker, også utover arbeidsgiver- og lønnspolitikken. Da er det naturligvis ingen styrke at de framstår som grå og ukjente hos folks flest.

Hva er så årsaken? Det burde naturligvis noen forsket på. Men, her er noen forslag, og så er det bare å velge eller fylle på selv:

– Lite karismatiske ledere

– Svake på informasjon – PR

– Klager for mye – framstår som lite konstruktive

– Dårlige på å bygge politiske allianser

– Jobber best i det skjulte

– Mangler de gode sakene

– Har ikke nødvendig kompetanse, gjennomslagskraft

– Byråkratiske

– Ingen våger å stikke hodet fram

– Mangler resultater å vise til

– For lite kreative og visjonære

– Har ikke troverdighet, blir for subjektivt

– For høy dressfaktor

– Mangler ambisjoner

– For lite ressurser

– Amatører

– Tror ikke på slike undersøkelser