Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Det er ute på arbeidsplassene de viktige slagene for fagbevegelsen utkjempes. Det er her mennesker føler på kroppen hva det innebærer å ta i bruk streikevåpenet. Hva det innebærer av vondt blod mellom arbeidskolleger, hva det betyr for privatøkonomien, bedriftens framtid og hvilke belastninger det kan påføre familie og nærmiljø. Uten engasjerte medlemmer og tillitsvalgte som våger lokalt vil LO og forbundene framstå som tomme tønner sentralt. Det bråker, men innholdet er fraværende.

De 18 fagorganiserte ved Gjøvik-bedriften Bekken & Strøm begynte 26. november en streik for tariffavtale som skulle komme til å vare i to lange vintermåneder. Først etter at Oslo Tingrett 26. januar slo fast at sympatiaksjonene som Handel og Kontor og Transportarbeiderforbundet hadde varslet var lovlige, innså bedriftseieren at slaget var tapt. Dommen bidro ikke bare til en viktig streikeseier for fagbevegelsen. Den bekreftet også at sympatiaksjoner og arbeidskamp er legale våpen for å oppnå tariffavtaler. Og dommen avviser at representativitet har betydning for vurdering etter boikottloven. Bare 27 prosent av de ansatte ved Bekken & Strøm var organisert.

Konflikten og dommen viser også hvor viktig fellesskapet i LO er. Selv om det var medlemmer i Fellesforbundet og Handel og Kontor som streiket var Transportarbeiderforbundets medlemmer klare til å gjennomføre sympatiaksjoner. HK-leder Sture Arntzen brukte også forbundets tiårige samarbeid med kinesisk fagbevegelse for om nødvendig å få stoppet leveranser fra Kina til bedriften.

Fellesforbundets leder Arve Bakke mener at denne streiken gir grunn til ettertanke. Han påpeker at hovedårsaken til at norsk arbeidsliv fungerer så bra, er et grunnleggende godt samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. «Vi som fagorganiserte er selvsagt like interessert i at en bedrift går godt som eierne er,» skriver Bakke i en kommentar. Forhåpentligvis kommer også daglig leder og medeier av bedriften, Svein Strøm, til den samme erkjennelsen. Han har i hvert fall valgt å melde bedriften inn i NHO etter at tariffavtalene nå er underskrevet av partene. Har NHO vervepremie vet de hvor den bør sendes.

En gang i blant hadde det vært fint å oppleve at også NHO gikk sterkere på barrikadene for det organiserte arbeidslivet. For også NHO høster solide gevinster av de konfliktene LO-forbundene tar med uorganiserte bedrifter. Og ingen må være i tvil om at norsk næringsliv vil framstå som en av de største taperne hvis bedriftsledere som Svein Strøm vinner fram. «For meg er dette en prinsippsak», sa han under konflikten og varslet at «dette kan vare til Dovre faller».

Prinsippene falt. Og Dovre står fremdeles; det gjør også fagbevegelsen og den norske arbeidslivsmodellen.

(Lederartikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 3/2011)

Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Det er ute på arbeidsplassene de viktige slagene for fagbevegelsen utkjempes. Det er her mennesker føler på kroppen hva det innebærer å ta i bruk streikevåpenet. Hva det innebærer av vondt blod mellom arbeidskolleger, hva det betyr for privatøkonomien, bedriftens framtid og hvilke belastninger det kan påføre familie og nærmiljø. Uten engasjerte medlemmer og tillitsvalgte som våger lokalt vil LO og forbundene framstå som tomme tønner sentralt. Det bråker, men innholdet er fraværende.

De 18 fagorganiserte ved Gjøvik-bedriften Bekken & Strøm begynte 26. november en streik for tariffavtale som skulle komme til å vare i to lange vintermåneder. Først etter at Oslo Tingrett 26. januar slo fast at sympatiaksjonene som Handel og Kontor og Transportarbeiderforbundet hadde varslet var lovlige, innså bedriftseieren at slaget var tapt. Dommen bidro ikke bare til en viktig streikeseier for fagbevegelsen. Den bekreftet også at sympatiaksjoner og arbeidskamp er legale våpen for å oppnå tariffavtaler. Og dommen avviser at representativitet har betydning for vurdering etter boikottloven. Bare 27 prosent av de ansatte ved Bekken & Strøm var organisert.

Konflikten og dommen viser også hvor viktig fellesskapet i LO er. Selv om det var medlemmer i Fellesforbundet og Handel og Kontor som streiket var Transportarbeiderforbundets medlemmer klare til å gjennomføre sympatiaksjoner. HK-leder Sture Arntzen brukte også forbundets tiårige samarbeid med kinesisk fagbevegelse for om nødvendig å få stoppet leveranser fra Kina til bedriften.

Fellesforbundets leder Arve Bakke mener at denne streiken gir grunn til ettertanke. Han påpeker at hovedårsaken til at norsk arbeidsliv fungerer så bra, er et grunnleggende godt samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. «Vi som fagorganiserte er selvsagt like interessert i at en bedrift går godt som eierne er,» skriver Bakke i en kommentar. Forhåpentligvis kommer også daglig leder og medeier av bedriften, Svein Strøm, til den samme erkjennelsen. Han har i hvert fall valgt å melde bedriften inn i NHO etter at tariffavtalene nå er underskrevet av partene. Har NHO vervepremie vet de hvor den bør sendes.

En gang i blant hadde det vært fint å oppleve at også NHO gikk sterkere på barrikadene for det organiserte arbeidslivet. For også NHO høster solide gevinster av de konfliktene LO-forbundene tar med uorganiserte bedrifter. Og ingen må være i tvil om at norsk næringsliv vil framstå som en av de største taperne hvis bedriftsledere som Svein Strøm vinner fram. «For meg er dette en prinsippsak», sa han under konflikten og varslet at «dette kan vare til Dovre faller».

Prinsippene falt. Og Dovre står fremdeles; det gjør også fagbevegelsen og den norske arbeidslivsmodellen.

(Lederartikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 3/2011)