JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Velferd i endring

Finanskrisen har antakelig bidratt både til økt arbeidsledighet og flere sosialhjelpstilfeller. På den annen side har det også vært mange positive utviklingstrekk innenfor velferden i det siste tiåret.



25.02.2011
12:08
16.12.2013 15:26

Norge er i forandring. Verden kommer nærmere, både gjennom innvandring, hyppig reisevirksomhet og nye medier. Andelen av Norges befolkning som enten er født i utlandet eller har minst en forelder som er født i utlandet, økte fra 10 prosent i 2000 til 17 prosent i 2009. Internett og andre elektroniske medier øker mulighetene for internasjonale kontakter, og har hatt store konsekvenser for befolkningens tidsbruk.

Utdanningsnivået er sterkt økende, særlig blant kvinner. Prosentandelen av årskullene blant unge jenter (19-24 år) som er under utdanning, har blitt mer enn tredoblet siden 1980.

Det skjer store endringer også innenfor familiesfæren. Samlivene har blitt mer ustabile, og en økende andel bor alene, i hvert fall i perioder av livet.

Hva er så konsekvensene av endringene som har skjedd?1 Har folk flest fått et bedre liv?

Når folk blir spurt om hva som er viktig for dem, blir «god helse» alltid rangert høyt. Dårlig helse og en for tidlig død begrenser handlingsrommet og skaper sorg og fortvilelse, ikke bare for personen som rammes, men også for familie og venner.

Det er mye som tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 30 år siden. Den forventede levealderen har økt, både blant menn og kvinner. Færre dør av hjerte- og karsykdommer, og andelen som røyker er halvert siden 1980. Selvmordsraten har gått ned.

Ikke alle helseproblemer viser samme tendens. Til tross for at kreftdødeligheten er på vei ned, har det, både blant menn og kvinner, vært en kraftig økning av antallet krefttilfeller siden 1980-tallet. Misbruk av rusmidler – alkohol, narkotika og legemidler – beskrives av Folkehelseinstituttet som et økende folkehelseproblem.

Både prosentandelen undersysselsatte og midlertidig sysselsatte var rekordlav i 2008 og 2009. Sykefraværet gikk ned fra 2009 til 2010, og er nå noe lavere enn det var i 2001. Færre ansatte opplever at jobben gir dårlige muligheter for utvikling, og noen av de fysiske arbeidsmiljøproblemene ser ut til å være mindre utbredte enn før.

Vi ser en negativ utvikling når det gjelder arbeidsledighet, da det siden 2008 igjen har blitt flere arbeidsledige. Konjunkturtendensene fra Statistisk sentralbyrå tilsier en økning i ledigheten fram til 2012, og først deretter en nedgang. Dermed vil arbeidsledigheten nærme seg nivået fra 2003- 2004 (om lag 4 prosent).

Andre minusposter er de langsiktige tendensene til at flere av arbeidstakere oppgir å ha et monotont arbeid, og at flere har gått ut av arbeidslivet gjennom å bli uførepensjonister. Relativt sett har økningen i uførepensjonering vært særlig stor blant de unge. Mange ikke-sysselsatte funksjonshemmede ønsker seg arbeid, om lag en av fire.

Noen velferdsproblemer ser ut til å holde seg nokså konstante. Opplevelsen av tidspress i arbeidslivet ser ikke ut til å ha endret seg de siste årene. I 2009 mente 49 prosent av alle sysselsatte at de alltid eller ofte har for mye å gjøre, ifølge levekårsundersøkelsen.

Utviklingen i arbeidsmarkedet påvirker også, etter all sannsynlighet, hvor mange som trenger sosialhjelp. I 2009 mottok 2,4 prosent av Norges befolkning sosialhjelp, og vi ser for første gang en tydelig økning siden 1993.

Penger gir valgfrihet. Fra 2000 til 2008 økte medianinntektene for husholdningene med hele 33 prosent i faste priser. Det har vært en nedgang i utbredelsen av rapporterte betalingsproblemer. Undersøkelser tyder på at stram økonomi kan være en psykisk belastning, og påvirke den subjektive livskvaliteten på en negativ måte.

Et av de mest entydig negative utviklingstrekkene er økningen av andelen barn av foreldre som tilhører lavinntektsgruppen. Dette skyldes delvis endringer i befolkningssammensetningen (flere innvandrere), men også at flere av stønadene som er viktige for barn i lavinntektsgruppen, særlig barnetrygden, har blitt redusert. Et annet negativt utviklingstrekk er større formuesulikhet. Etter 2005 har inntektsforskjellene blitt mindre, mens formuesulikheten har fortsatt å øke.

Som en følge av myndighetenes satsing på barnehager har dekningsgraden økt betydelig gjennom 2000-tallet. Rett til barnehageplass ble innført 1. januar 2009. Undersøkelser viser at barnehagene er viktige lærings og utviklingsarenaer, og at de kan ha stor betydning for utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning seinere i livsløpet.

Tendensen (siden 2005) til at færre barnehageansatte har godkjent førskolelærerutdanning er ikke bra.

Frafallet i videregående skole har fått stor oppmerksomhet, og har vært omtrent uendret de siste årene. Blant elevene som startet på grunnkurs i 2004, hadde nesten en av fem (18 prosent) sluttet i løpet av femårsperioden. Disse elevene oppnådde verken studie- eller yrkeskompetanse. Dette var omtrent samme andel som for 1994-kullet (20 prosent).

Flere enn før bor alene, en utvikling som isolert sett peker i retning av mindre kontakt og fellesskap. Nesten halvparten av alle som bor alene, er plaget av ensomhet. Å bo alene bidrar til større ensomhet selv når det tas hensyn til en rekke andre faktorer som påvirker risikoen for ensomhet. Etter årtusenskiftet ser det imidlertid ut til at andelen aleneboende i befolkningen har stabilisert seg.

En viktig indikator er andelen av befolkningen som har psykiske lidelser, og som derfor er sterkt plaget av tristhet, angst, ensomhet og andre negative følelser. Forekomsten av psykiske lidelser ser ut til å ha vært nokså stabil i Norge de siste tiårene.

En annen indikator er opplevelsen av ensomhet. nyere forskning viser at ensomhet er en risikofaktor for dårlig helse, både fysisk og psykisk. Andelen av befolkningen som oppga at de var plaget av ensomhet var omtrent den samme i 2008 som i 1998.

På ett område peker opplevelsesdimensjonen nokså entydig i en positiv retning, og det er trygghet. Levekårsundersøkelsene viser at klart færre enn tidligere er urolige for å bli utsatt for vold eller trusler i nærmiljøet sitt. Opplevelsen av økonomisk trygghet ser også ut til å ha blitt styrket i Norge, og likeledes er det færre som har frykt for å oppleve innbrudd og tyveri.

Vi avslutter med en oppsummering av noen utvalgte utviklingstrekk i det norske velferdssamfunnet, med fokus på det siste tiåret. noen av disse peker i retning av bedre velferd og livskvalitet, slik som lengre levealder, større trygghet for liv og eiendom og at færre er utsatt for betalingsproblemer.

På den annen side er det også negative trekk, slik som økende arbeidsledighet i forlengelsen av finanskrisen, at flere barn tilhører lavinntektsgruppen, og at flere unge blir uføre. Vi ser også økende formuesulikhet, samt økt alkoholkonsum og fedme som begge er risikofaktorer for sykdom og død.

Vi kan også nevne noen områder hvor det har skjedd liten endring det siste tiåret, men hvor nettopp mangelen på positive endringer kan sies å være en del av problemet, slik som tidspress i arbeidslivet, eller det at mange funksjonshemmede ønsker arbeid men ikke får det, samt frafall i videregående skole, forekomst av psykiske lidelser og ensomhet.

Noen av disse problemene er gjengangere i den politiske debatten, og er sentrale i Fordelingsutvalgets innstilling. Utvalget har fremmet en rekke forslag, blant annet å oppjustere barnetrygden og gjeninnføre søskentillegget for å motvirke fattigdom blant barn, og å utrede en ordning med tidsubestemt lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne. Andre områder har fått mindre politisk oppmerksomhet, slik som den utbredte ensomheten, men hvor usikkerheten antakelig er større med hensyn til hvilke politiske tiltak som kan ha betydning.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.02.2011
12:08
16.12.2013 15:26



Mest lest

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Thomas Brun / NTB

Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet


Flere saker