JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav ved et veiskille

Forventningene da Nav-reformen kom var store. Reformen skulle få til det man ikke hadde klart før, en helhetlig, sømløs, koordinert forvaltning hvor brukernes behov sto i sentrum. Flere skulle få hjelpe til å delta i arbeidslivet, og mennesker med sammensatte behov, også de som sto langt unna arbeidslivet, skulle få bedre hjelp.



24.03.2011
13:56
16.12.2013 15:43

Fire år etter at de første Nav-kontorene åpnet, har kontorene knapt fått startet på denne oppgaven.

Hva er grunnen til at dette har tatt så lang tid? Og hvor er Nav-kontorene på vei? Det kan synes som om den oppgaven politikerne engang påla Nav, og som de ansatte trodde de skulle ta fatt på da reformen startet, igjen får oppmerksomhet. Men det er flere grunner til at den ikke har fått det før.

Den ene årsaken er knyttet til statlig styring, effektivitet og kontroll. Det som har dominert lokalkontorenes oppmerksomhet de første årene, har ikke vært hvordan man skulle organisere seg internt og samarbeide med andre og arbeidslivet for å få flere i arbeid og færre på trygd. I stedet har Nav vært opptatt av alt det de mente måtte være på plass før Nav-kontorene kunne jobbe mer helhetlig med brukerne.

For å effektivisere arbeidet med inntektssikringen opprettet Nav sentraliserte forvaltnings- og pensjonsenheter for trygdesaksbehandling. Dette skulle avlaste førstelinjen, bidra til bedre effektivitet og øke rettssikkerheten. I stedet økte saksbehandlingstidene og antallet ubehandlede saker. Dermed økte antallet henvendelser til Nav-kontorene fra brukere som ventet på vedtak og utbetalinger. Dermed måtte arbeidet med å få ned restansene og redusere saksbehandlingstidene få prioritet. Inntektssikring, ikke arbeid, fikk oppmerksomheten og ressursene.

Navs IKT-system skulle forbedres for å skape en felles plattform for informasjonsutveksling, effektivisere saksbehandlingen, øke kvaliteten på arbeidet og samtidig produsere statistikk som er nødvendig for å styre etaten. Stortinget hadde ikke bevilget penger til nytt IKT-system. De gamle systemene måtte beholdes, men forbedres. Dermed ble Nav-kontorene introdusert for stadig nye IKT-moduler og programmer som skulle forbedre og oversette mellom forskjellige systemer. Dermed har IKT-opplæring dominert kontorenes oppmerksomhet.

Både opprettelsen av forvaltningsenhetene og IKT-forbedringen kan være riktig og nødvendig for å nå reformens overordnede mål. Men fram til nå har de bidratt til at oppmerksomheten ute har vært vendt oppover og innover, mer enn utover mot brukere og samarbeidspartnere.

At man ikke er kommet lengre henger imidlertid ikke bare sammen med statlige styringstradisjoner. Det er ikke slik at hvis staten bare hadde latt Nav-kontorene være i fred, så ville man lokalt ha utviklet en ny og forbedret praksis. Utfordringene er også knyttet til de ansatte, og de faglige og kulturelle tradisjonene de har med seg. Disse tradisjonene har vært knyttet til forvaltningen av ulike lov- og regelverk, og sorteringen av brukerne under disse.

En viktig visjon bak reformen var at omfang og innretting på hjelpen skal være knyttet til bistandsbehov, og ikke til ytelsen du går på. Men lov- og regelverk kobler ytelse til brukeren med innsats fra Nav-kontoret. Den fleksible og tette oppfølgingen du kan få som deltaker i Kvalifiseringsprogrammet, får du bare hvis du er sosialklient, og ikke hvis du mottar arbeidsavklaringspenger. Slik er det selv om brukernes bistandsbehov, nå som tidligere, ikke følger lov- og regelverksgrensene, og selv om dette ikke stemmer overens med visjonene bak reformen.

Denne koblingen av regelverk, brukere og yrkesidentitet finnes også hos de ansatte. De ansatte, som hadde sine arbeidsområder inndelt i tråd med regelverkene, har sett det som nødvendig å beholde etablerte spesialiseringer, og har i verste fall skjermet seg fra nye oppgaver og ny læring. Men det er kontorer som i større grad enn andre, har klart å utvikle en ny yrkesrolle hvor brukeren i større grad står i sentrum.

Etter hvert som en del av de sentrale reformgrepene setter seg, de ansatte lærer å ta i bruk nye IKT-systemer og grensesnittet mot forvaltningsenhetene ikke byr på like store utfordringer som før, synes oppmerksomheten å vende tilbake til reformmålene. Innholdsreformen har bidratt til dette.

Arbeidsavklaringspengene slo sammen tre ytelser og regelverk til ett, og bidro til å forenkle arbeidet. Behovs- og arbeidsevnevurderingene bistår – i beste fall – veilederne på kontorene til å avgjøre bistandsbehov og arbeidsevne, og jobbe mer metodisk rundt brukerne. Mens Kvalifiseringsprogrammet har gitt veilederne et tiltak som kan bidra til individuelt tilpasset og helhetlig bistand. Her synes den sentrale styringen å bidra til at kontorene kan rette oppmerksomheten mot den helhetlige veiledningen og oppfølgingen av brukerne.

For hva innebærer det egentlig å jobbe helhetlig i forhold til personer med sammensatte bistandsbehov? Hvordan får vi samlet og koordinert den kompetansen som finnes på kontoret, slik at brukere med sammensatte behov får den bistanden de trenger? Hvordan får vi involvert og motivert brukerne i dette arbeidet? Hva vet vi egentlig om hvem brukerne er og hva de trenger? Og hvordan klarer vi å utløse de ressursene lokalt som trengs hos samarbeidspartnerne for å lykkes i dette?

Mange av disse spørsmålene kan og må besvares lokalt. Mye trenger man også bistand til fra sentralt hold. For eksempel: Hvilke tiltak virker for hvilke grupper, hvordan få spredd og tatt i bruk den kunnskapen som finnes, hvordan sikre kvaliteten på tiltakene, og hvordan utvikle en god matching mellom bruker og tiltak. Men denne styringen fra sentralt hold, må nødvendigvis være annerledes enn den tradisjonelle styringen knyttet til å tegne nye organisasjonskart, forbedre IKT-systemer eller kalibrere målstyringssystemet. Styringen må i større grad bestå i å gå i dialog med førstelinja og ta utgangspunkt i førstelinjas behov.

Mange av diskusjonene vil trolig fremdeles handle om Nav-reformen har vært for ambisiøs, om man har gått for fort fram, om forvaltningsenhetene var en god modell, om partnerskapet er en gunstig ordning, om innholdsreformen burde ha kommet før organisasjonsreformen, eller om kulturforskjellene er så store at Nav-reformen aldri skulle blitt gjennomført.

Dette er viktige spørsmål, og vi er ikke ferdig med å diskutere dem. Vi vil imidlertid understreke behovet for å fortsette det utviklingsarbeidet man lokalt har startet opp, og hvor innholdsreformen synes å gi en viktig stimulans for arbeidet videre. Dersom ting stabiliseres, ressurser føres tilbake til førstelinja og bistand fra overordnende i større grad handler om hvordan man lokalt kan rette fokuset mot oppgaven, så kan Nav-reformens visjoner endelig bli utprøvd i praksis og fokuset rettes mot brukerne. Da må imidlertid offentligheten, reformivrige politikere og byråkrater vise besinnelse knyttet til krav om nye store satsinger og endringer. I stedet må de Nav-ansatte få tid til å bli de veilederne og koordinatorene som reformen forespeilet. Da kan tiårsskiftet bli et veiskille for brukere med behov for helhetlige tjenester.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 6/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.03.2011
13:56
16.12.2013 15:43



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Sissel M. Rasmussen

Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Alf Ragnar Olsen

Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker

LO Media

Fagbevegelsen er samstemt: SV må med i en ny rødgrønn regjering

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øyvind Aukrust

Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Erlend Angelo

Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO

Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)

Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista


Flere saker