JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Magasinene ned – strømprisene opp

Vi har aldri hatt så lite vann i magasinene. Industri Energi advarte allerede i august 2010. Men kraftbransjen gjorde ingenting, fastslår Are Tomasgard.



07.04.2011
14:15
16.12.2013 15:51

Norske vannkraftmagasin er en forutsetning for norsk strømproduksjon. 99 prosent av den norske strømproduksjonen er vannkraft. Av dette utgjør magasinkraft over 80 prosent. Men vi har aldri hatt så lite vann i de norske vannkraftmagasinene som akkurat nå. Det er urovekkende både for naturen og for strømprisene. Samtidig er det en situasjon vi har varslet kunne komme. Helt siden august 2010 da Industri Energi tok saken opp i media har kraftbransjen kunnet satt inn tiltak. Ingenting har skjedd!

Kritisk lav magasinfylling

Er det lite vann i magasinene blir strømprisen høy – og er det høyt vannivå i magasinene blir strømprisen lav. Det kan virke som kraftselskapene har tatt for stor risiko. Motivert av å tjene store penger har de rett og slett tappet magasinene for mye over flere år. Vannkraftmagasinene har en teoretisk kapasitet på om lag 85 TWh. Normalt skal vi ha om lag 40 prosent oppfyllingsgrad i uke 10. Når vi nå bare har halvparten betyr det at vi får problemer. Det gjenstår mellom 5 og 7 uker før nedbør og snøsmelting normalt fyller magasinene opp igjen. Får vi normale temperaturer utover våren vil oppfyllingsgraden falle med mellom 1 og 2 prosent hver uke frem til uke 17, siste uken i april. På det aller laveste, våren 1994 – var oppfyllingsgraden nede på 18 prosent i uke 17. Da var det kritisk!

Verre skal det bli

I år ligger vi an til å komme under 10 prosent i uke 17. Det kan bli svært skadelig! For vi aner ikke hvilke konsekvenser en så lav magasinfylling vil få for vassdrag, biomangfold og økosystem. Industri Energi sendte den 8. mars en bekymringsmelding om situasjonen til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Blant annet ba vi om at det ble igangsatt arbeid for å utvikle kunnskap om hva så lav magasinfylling får for natur og miljø. Vi har så langt ikke fått tilbakemelding på vår bekymring. Hva er det som har skjedd siden vi er kommet i en situasjon med ekstremt lite vann i magasinene? Dersom vi ser på temperatur og nedbørsmengder over tid – de senere årene, er det egentlig lite som skulle tilsi at vi skulle ha så lite vann i magasinene denne våren. Eller at vi skulle ha stor vinterimport av atom- og kullkraft fra Europa og Sverige slik vi har sett både vinteren 2010 og 2011. Riktignok har vi hatt noen kalde vintre, men det må vi regne med i vinterlandet Norge. I tillegg vet vi at husholdningsforbruket er i ferd med å stabilisere seg og strømforbruket i industrien var betydelig lavere enn normalt både i 2009 og 2010. Hva er det da som er årsaken?

Tappet over lang tid

Kanskje ligger noe av svaret på det som skjer i at de norske vannkraftmagasinene er såkalte flerårsmagasiner. Det betyr at det tar flere år å fylle dem opp – og flere år å tappe dem ned. Derfor kan vi ikke se bare på de siste to årene når vi skal analysere hva som har skjedd. Vi må gå lengre tilbake for å finne svaret. Da finner vi blant annet at det ble produsert betydelig mer strøm enn hva vi har hatt nyttbart tilsig av vann (nedbør) til i magasinene både i 2008 og 2009. Begge disse årene hadde vi også rekordhøy eksport av strøm til utlandet. Netto 25 TWh ble tappet fra norske vannkraftmagasin og solgt til utlandet disse to årene.

Særlig kritisk virker det for meg at en eksporterte ut mye strøm sent på høsten i 2009. Høsten 2009 ble det eksportert store mengder fornybar vannkraft fra Norge til Sverige og Danmark, mens vi hele vinteren 2010 måtte importere tilbake nesten like mye kullkraft og atomkraft fra våre naboland. På denne måten har norske strømkunder måttet betale høyere strømpriser både i de perioder vi har eksportert strøm og i de perioder vi har importert strøm. Fordi vi disse periodene har konkurrert om strømmen med forbrukere i våre naboland. Det har vi alle fått merke på strømregningene både denne vinteren og hele 2010. Det kan virke som at kraftselskapene rett og slett har gamblet på at vinteren 2010 skulle bli mildere og at de samtidig skulle få mye mer vann er normalt om sommeren og høsten 2010. I tillegg har en stolt blindt på at svenske atomkraftverk skulle fungere som back up dersom gamblingen slo feil. Vel vitende om at strømprisene da uansett ville bli høye for norske forbrukere.

Lav tillit

Med så lav magasinfyllingsgrad som vi har i Norge nå mener jeg situasjonen er alvorlig. Dette handler om hvilken tillit som skal være mellom folk og næringsliv som strømforbrukere og kraftprodusenter. Når vi vet at årene 2003, 2006, 2010 og nå 2011 har vært anstrengte år innen strømforsyningen er det frustrerende å høre kraftbransjen peke på flere utenlandskabler og flere nettforbindelser for å få strømmen frem til disse sjøkablene som svaret. Dersom målsettingen er å oppnå en høyest mulig strømpris og nettkostnad er det kanskje riktig, men det er ikke alle som deler den målsettingen.

Med atomkraft bygger de fremtiden

Kraftoverskuddet kraftbransjen forventer vi vil få i Norden frem mot 2030 – og som ligger til grunn for sjøkabelplanene, bygger på opprettholdelse av dagens atomkraftproduksjon i Norden. Ikke nok med det! Det forventes også økt atomkraftproduksjon både i Sverige og i Finland. I tillegg forventes det fortsatt atomkraftimport fra Russland. Fakta er at atomkraftproduksjonen allerede er åtte ganger større enn vindkraftproduksjonen i de fire nordiske land. Mens de om lag 7?000 vindmøllene vi har i Norden produserer om lag 10 TWh, produserer atomkraftverkene i Sverige og Finland over 80 TWh, og øker til over 90 TWh når et nytt atomkraftverk settes i drift i Finland i løpet av året. Etter det som har skjedd i Japan er det ikke sikkert vi skal satse på atomkraft i framtiden? Det må i det minste forventes at det vil bli en langvarig debatt om dette både i Sverige og i Finland. Bygges sjøkablene uten at dette spørsmålet er avklart frykter jeg en framtid hvor de norske vannkraftmagasinene vil stå tomme hver vinter. Strømprisene i Norge blir deretter!

(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 7/2010)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.04.2011
14:15
16.12.2013 15:51



Mest lest

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Her skal lønna opp: Ansatte jubler for tariffavtale etter tre uker i streik

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Kommentar:

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Equinor

«Et fortsatt ja til oljeleting»

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Kommentar

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Leif Martin Kirknes

«Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn»

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Tori Aarseth

Löfven: AUF har vendt det tragiske til tro på fremtiden

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

Hurtigruten

Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise. Det gjør noe med arbeidsplassen også


Flere saker