Magasinene ned – strømprisene opp
Vi har aldri hatt så lite vann i magasinene. Industri Energi advarte allerede i august 2010. Men kraftbransjen gjorde ingenting, fastslår Are Tomasgard.
Norske vannkraftmagasin er en forutsetning for norsk strømproduksjon. 99 prosent av den norske strømproduksjonen er vannkraft. Av dette utgjør magasinkraft over 80 prosent. Men vi har aldri hatt så lite vann i de norske vannkraftmagasinene som akkurat nå. Det er urovekkende både for naturen og for strømprisene. Samtidig er det en situasjon vi har varslet kunne komme. Helt siden august 2010 da Industri Energi tok saken opp i media har kraftbransjen kunnet satt inn tiltak. Ingenting har skjedd!
Kritisk lav magasinfylling
Er det lite vann i magasinene blir strømprisen høy – og er det høyt vannivå i magasinene blir strømprisen lav. Det kan virke som kraftselskapene har tatt for stor risiko. Motivert av å tjene store penger har de rett og slett tappet magasinene for mye over flere år. Vannkraftmagasinene har en teoretisk kapasitet på om lag 85 TWh. Normalt skal vi ha om lag 40 prosent oppfyllingsgrad i uke 10. Når vi nå bare har halvparten betyr det at vi får problemer. Det gjenstår mellom 5 og 7 uker før nedbør og snøsmelting normalt fyller magasinene opp igjen. Får vi normale temperaturer utover våren vil oppfyllingsgraden falle med mellom 1 og 2 prosent hver uke frem til uke 17, siste uken i april. På det aller laveste, våren 1994 – var oppfyllingsgraden nede på 18 prosent i uke 17. Da var det kritisk!
Verre skal det bli
I år ligger vi an til å komme under 10 prosent i uke 17. Det kan bli svært skadelig! For vi aner ikke hvilke konsekvenser en så lav magasinfylling vil få for vassdrag, biomangfold og økosystem. Industri Energi sendte den 8. mars en bekymringsmelding om situasjonen til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Blant annet ba vi om at det ble igangsatt arbeid for å utvikle kunnskap om hva så lav magasinfylling får for natur og miljø. Vi har så langt ikke fått tilbakemelding på vår bekymring. Hva er det som har skjedd siden vi er kommet i en situasjon med ekstremt lite vann i magasinene? Dersom vi ser på temperatur og nedbørsmengder over tid – de senere årene, er det egentlig lite som skulle tilsi at vi skulle ha så lite vann i magasinene denne våren. Eller at vi skulle ha stor vinterimport av atom- og kullkraft fra Europa og Sverige slik vi har sett både vinteren 2010 og 2011. Riktignok har vi hatt noen kalde vintre, men det må vi regne med i vinterlandet Norge. I tillegg vet vi at husholdningsforbruket er i ferd med å stabilisere seg og strømforbruket i industrien var betydelig lavere enn normalt både i 2009 og 2010. Hva er det da som er årsaken?
Tappet over lang tid
Kanskje ligger noe av svaret på det som skjer i at de norske vannkraftmagasinene er såkalte flerårsmagasiner. Det betyr at det tar flere år å fylle dem opp – og flere år å tappe dem ned. Derfor kan vi ikke se bare på de siste to årene når vi skal analysere hva som har skjedd. Vi må gå lengre tilbake for å finne svaret. Da finner vi blant annet at det ble produsert betydelig mer strøm enn hva vi har hatt nyttbart tilsig av vann (nedbør) til i magasinene både i 2008 og 2009. Begge disse årene hadde vi også rekordhøy eksport av strøm til utlandet. Netto 25 TWh ble tappet fra norske vannkraftmagasin og solgt til utlandet disse to årene.
Særlig kritisk virker det for meg at en eksporterte ut mye strøm sent på høsten i 2009. Høsten 2009 ble det eksportert store mengder fornybar vannkraft fra Norge til Sverige og Danmark, mens vi hele vinteren 2010 måtte importere tilbake nesten like mye kullkraft og atomkraft fra våre naboland. På denne måten har norske strømkunder måttet betale høyere strømpriser både i de perioder vi har eksportert strøm og i de perioder vi har importert strøm. Fordi vi disse periodene har konkurrert om strømmen med forbrukere i våre naboland. Det har vi alle fått merke på strømregningene både denne vinteren og hele 2010. Det kan virke som at kraftselskapene rett og slett har gamblet på at vinteren 2010 skulle bli mildere og at de samtidig skulle få mye mer vann er normalt om sommeren og høsten 2010. I tillegg har en stolt blindt på at svenske atomkraftverk skulle fungere som back up dersom gamblingen slo feil. Vel vitende om at strømprisene da uansett ville bli høye for norske forbrukere.
Lav tillit
Med så lav magasinfyllingsgrad som vi har i Norge nå mener jeg situasjonen er alvorlig. Dette handler om hvilken tillit som skal være mellom folk og næringsliv som strømforbrukere og kraftprodusenter. Når vi vet at årene 2003, 2006, 2010 og nå 2011 har vært anstrengte år innen strømforsyningen er det frustrerende å høre kraftbransjen peke på flere utenlandskabler og flere nettforbindelser for å få strømmen frem til disse sjøkablene som svaret. Dersom målsettingen er å oppnå en høyest mulig strømpris og nettkostnad er det kanskje riktig, men det er ikke alle som deler den målsettingen.
Med atomkraft bygger de fremtiden
Kraftoverskuddet kraftbransjen forventer vi vil få i Norden frem mot 2030 – og som ligger til grunn for sjøkabelplanene, bygger på opprettholdelse av dagens atomkraftproduksjon i Norden. Ikke nok med det! Det forventes også økt atomkraftproduksjon både i Sverige og i Finland. I tillegg forventes det fortsatt atomkraftimport fra Russland. Fakta er at atomkraftproduksjonen allerede er åtte ganger større enn vindkraftproduksjonen i de fire nordiske land. Mens de om lag 7?000 vindmøllene vi har i Norden produserer om lag 10 TWh, produserer atomkraftverkene i Sverige og Finland over 80 TWh, og øker til over 90 TWh når et nytt atomkraftverk settes i drift i Finland i løpet av året. Etter det som har skjedd i Japan er det ikke sikkert vi skal satse på atomkraft i framtiden? Det må i det minste forventes at det vil bli en langvarig debatt om dette både i Sverige og i Finland. Bygges sjøkablene uten at dette spørsmålet er avklart frykter jeg en framtid hvor de norske vannkraftmagasinene vil stå tomme hver vinter. Strømprisene i Norge blir deretter!
(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 7/2010)
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i apoteket opptil 100.000 mer i lønn
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.
Kari Kløvstad
Nær halvparten av elevene droppet ut av videregående – så snudde kommunen trenden
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm
«Fortjener ikke utdanningsgruppene i staten et lønnsløft, LO?»
Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, sier at havvindsatsningen kan bli et helt nytt industrieventyr.
NTB/Tormod Ytrehus
Satsingen på havvind kan skape et nytt industrieventyr, mener Fellesforbundet
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
FORHANDLINGER. Forhandlingsdelegasjonen til EL og IT Forbundet/Heismontørenes Fagforening, før forhandlingsstart mandag 9. mai. Fra venstre Kristoffer Syversen, Markus Hansen, David Coron-Andersen, Trond Polden, Alexander Jordnes, Kim Andre Arnesen, Thomas Skoglund, Bård Naverud, Stian Andersson.
Knut Viggen