Lotta Elstad er frilansjournalist

Drukningsdød, helsefarlige og uhygieniske forhold. Det omtales som en humanitær tragedie: De siste ukene har blikket vært rettet mot Lampedusa, den bittelille italienske øya som i kjølvannet av den arabiske våren har huset over 20 000 flyktninger. Bortsett fra de politiske grunnene er hovedmotivet for flukten universell: Manglende muligheter i eget hjemland til å forsørge seg selv og familien sin – Nord-Afrika og Midtøsten regnes i dag som de områdene i verden med høyest ungdomsarbeidsløshet. Ironien er at unge egyptere, tunisiere og libyere reiser nå til et Italia som dets egen ungdom ønsker å forlate – av mer eller mindre samme grunner.

Når italiensk politikk nevnes i norske medier, dreier det seg som oftest om statsministerens dametrøbbel, brunkrem eller plumpe uttalelser. Det kan imidlertid være nyttig av og til å ta en titt på de sosiale forholdene i et av Europas største land.

Her er litt statistikk:

Cirka 60 prosent av italienere mellom 18 og 34 år bor i dag hjemme hos foreldrene – en økning med ti prosent fra 1983 – fordi de ikke har råd til eget sted å bo. Finanskrisen og den påfølgende jobb-usikkerheten (bare de siste to månedene har 80 000 jobber gått tapt i landet) har særlig rammet unge. Tall fra mars viser at ungdomsarbeidsløsheten er høyere enn tidligere antatt: Nesten 30 prosent av alle under 25 år, som ikke er under utdanning, mangler jobb. Det hele sammenfaller med voksende mat- og dagligvarepriser; bensinprisene har det siste året økt med nesten tolv prosent, strømkostnadene med drøye 17.

Det hjelper antakelig ikke at myndighetene samtidig reduserer, gjennom de såkalte «Gelmini-reformene», mulighetene for å studere gjennom kutt i stipender. Og på den andre siden av universitetsporten viser undersøkelser at stadig flere nyutdannede italienere oppgir at de kun ser mulighet for å få brukt utdannelsen sin i utlandet. Fra uventet hold oppfordres de også til å dra. En bekymret universitetsdirektør i Roma skrev denne høsten et åpent brev til Italias studenter, publisert i en av landets største aviser: «Dette landet, ditt land, er ikke lenger et sted hvor det er mulig å bli med stolthet. (…) Med et lidende hjerte råder jeg derfor dere som har fullført studiene, å reise utenlands.»

Skjebnen skiller seg selvsagt fra brødrenes og søstrenes på andre siden av Middelhavet på en helt grunnleggende måte: Den italienske ungdommens flukt fra hjemlandet vil ikke innbefatte plasttelt, vannmangel eller drukningsdød. Samtidig er situasjonen for Italias unge sammenliknbar med den som førte til opprørene i Nord-Afrika; ungdomsarbeidsløshet, dyrere dagligvarer og sosial polarisering – under en kriminell statsleder som prioriterer å tviholde på makt framfor å forbedre forholdene.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 8/2011)