Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Søndag er det 1. mai, arbeiderklassens internasjonale kampdag. Alle faglig aktive og politisk interesserte, pusser skoene og finner fram fanene for å feire dagen.

Denne høytidsdagen er en høytidsstund for alle med hjertet til venstre og bånd til fagbevegelsen, og det er ærlig fortjent. Fagbevegelsens betydning for å skape et humant samfunn kan knapt overvurderes.

Men samtidig skal en ikke komme langt unna fanene, de rød slipsene, kransene og musikkorpsene før en finner en annen virkelighet.

Hvis en tar seg en tur rundt på byggeplassene i Norge 1. mai, vil du ganske sikkert treffe på arbeidsfolk i arbeid. Mange utlendinger som kommer til Norge for å sprengjobbe, synes ikke de har råd til å ta seg fri en hel dag.

En tur rundt til bilvaskeriene vil avsløre at mange asylsøkere står klare til både å ta vårpussen og hjulskiftet på bilen din uansett når på døgnet det er, hvilken dag det er om sola skinner eller det snør.

Hagesentrene har sin egen høytidsstund 1. mai som handler mer tuja og bladgrønt enn velferd og rødgrønt.

Fra mange hold er det press på for å få innført såkalte Nordsjøturnuser der folk skal få jobbe lange dager de bare orker, uavhengig av om det er lørdag, søndag eller 1.mai.

Mange som jobber 1. mai synes det er greit. «Hurra jeg fikk vakt på en rød dag. Da blir det mer penger», er en utbredt holdning.

Blant de som jobber 1.mai er det mange som har et perifert forhold til fagbevegelsen. Selv om det aldri har vært flere fagorganiserte i Norge, er den reelle organisasjonsgraden synkende. Mange av de som jobber i Norge kun kort tid ser ikke på fagbevegelsen som noe som vedgår dem.

Fagbevegelsen har vanskelig med å nå ut til nye grupper i arbeidslivet. Det er i disse gruppene en finner mange 1.mai-jobbere.

I Arbeidsdepartementet arbeider de med innspurten på en stortingsmelding om arbeidsmiljø. Den var lovet til jul. Nå er det varslet at den kommer før sommeren.

Det er kanskje unødig å si at det er viktig at den drøfter problemstillinger knyttet til den uorganiserte delen av arbeidslivet. Å nå ut med forståelsen for arbeidsmiljøet og respekten for arbeidsmiljøloven i disse gruppene er kanskje det største problemet i norsk arbeidsliv.

Så får alle ha en flott 1.mai-dag. Vi sees i toget. Det blir en hyggelig dag siden jeg for første gang på flere år ikke skal jobbe 1.mai.