Drømmen ble styrket
Fagbevegelsens eget parti gjorde et brakvalg i Canada. Men det er liten grunn til å juble. Fem tøffe år venter.
For første gang i Canadas politiske historie ble en konservativ statsminister gjenvalgt. Og ikke bare fikk statsminister Stephen Harper velgernes fornyete tillit, han kunne også feire et solid flertall. Med knappe 40 prosent oppslutning kapret de konservative 167 av de 308 setene i det canadiske parlamentet. De liberale som er det andre tradisjonelt regjeringsbærende partiet i Canada, ble mer enn halvvert med bare 33 parlamentsseter.
Nederlaget til de liberale innebærer at for første gang har Canada nasjonalt et sosialdemokratisk parti som det offisielle opposisjonspartiet. NDP, det nye demokratiske partiet, fikk 103 seter, opp fra 36 ved forrige valg. Stiftet så sent som i 1961 etter en lang prosess hvor canadisk fagbevegelse var en sentral aktør, har NDP på nasjonalt federalt plan vært i skyggen av de to store. Og lederen av det største canadiske fagforforbundet CUPE, Canadian Union of Public Employees, slo i går fast at drømmen om regjeringsmakt nærmer seg. Men Poul Moist erkjenner at det konservative flertallet blir en utfordring for offentlig sektor og overskygger noe av gleden over det historisk gode resultatet for Canadas sosialdemokratiske parti.
Fagbevegelsen står fremdeles sterkt i NDP også organisatorisk. I sin analyse etter valget konkluderer Poul Moist med at sosialdemokratiet har en framtid i Canada. Og at NDP nå må bruke tiden som opposisjonsparti til å vise at de ved neste korsveg kan styre landet. Partilederen Jack Layton er populær og drev en god valgkamp. Men med et rent flertall i ryggen kan den konservative regjeringen styre trygt og årene i opposisjon kan bli lange. Det gir også det liberale partiet tid til å gjenreise seg etter katastrofevalget.
En kanskje mer alvorlig utfordring for fagbevegelsens drøm om en sosialdemokratisk regjering, er det at valgresultatet ikke automatisk kan tolkes som en tydeligere venstre-høyre deling av canadisk politikk. Tvert i mot mener valgeksperter at det her dreier seg om en protest, mer enn en dreining av folks holdninger. Sentrum er fremdeles det viktige maktgrunnlaget for enhver canadisk regjering. Det er en realitet som også Jack Layton må ta hensyn til i sine nye posisjon som opposisjonsleder hvis han skal framstå som en troverdig statsministerkandidat i de neste fem årene.
