– Det vil kanskje hjelpe at Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen er ansatt som ny statssekretær. Han kjenner nok følelsene i folket noe bedre, i tillegg til å kunne se sakene fra et presseperspektiv. Denne kompetansen har manglet ved Statsministerens kontor til nå, sier hun til NTB.

I Stortingets spørretime onsdag formiddag måtte Stoltenberg erkjenne at seremonien på Akershus festning 8. mai «ble helt feil». Men striden om overrekkelsen av Krigskorset er ikke den første i sitt slag, mener Moen.

– Han skjønte ikke hvilken kraft som lå i Maria Amelie-saken heller, og det finnes mange slike eksempler. Stoltenberg finnes ikke religiøs og er et utpreget fornuftsmenneske. Han er økonom, og som politiker forholder han seg først og fremst til målbare fakta, sier hun.

Fikk kjørt seg

Selv om Stoltenberg onsdag gang på gang slo fast at markeringen «helt åpenbart» vil bli gjennomført på en annen måte i framtiden, kom det ingen direkte beklagelse i stortingssalen.

Frp-leder Siv Jensens spørsmål om hvorfor statsministeren ikke hadde anmodet kongen om å delta på Veterandagen på Akershus festning sist søndag, ble stående ubesvart.

– Statsministeren gjorde et grovt feilgrep. Han traff ikke folkemeningen og har, om enn motvillig, innrømmet at det hele ble håndtert på en feilaktig måte, sier Høyre-leder Erna Solberg.

KrF-leder Knut Arild Hareide uttrykte tvil om hvorvidt Stoltenberg skjønte hvilken vanskelig og umulig situasjon han har stilt kongen i, all den tid majesteten ikke kan delta i debatten eller gi opplysninger fra fortrolige samtaler.

Stoltenberg svarte at han og kongen var blitt enige om årets seremoni på Akershus, uten at han ville gå inn i enkeltheter om dialogen. Han viste også til Stortingets behandling av de nye veteranmarkeringene, der det framgår at regjeringen skal ha hånd om arrangementet 8. mai, og at kongehuset skal delta under minnedagen om høsten.

– Ville vise ansvar

Elisabeth Skarsbø Moen mener Stoltenbergs handlemåte må forstås på bakgrunn av tidligere konflikter mellom regjeringen og krigsveteranene.

– Han ønsket å vise at han tar ansvar for soldatene og veteranene, ikke minst for å svare på den kritikken han er blitt møtt med tidligere. Han ville tydeliggjøre det politiske ansvaret, og da kongen fikk beskjed om det, hadde han ikke noe annet valg enn å gjøre som statsministeren sa. Men kongen gikk så langt i sin kritikk som han kunne gå, sier hun.

Ifølge forfatter Tor Bomann-Larsen er det sjelden man i Norge ser snev av konstitusjonell splid som i Krigskors-saken.

– Hele dette feltet er symbolsk. Utdelingen av disse medaljene er et nasjonalt anliggende som skal være hevet over politikken, sier Bomann-Larsen, som har skrevet fire bøker om Haakon VII.

Han mener statsministeren feilkalkulerte da kongen ble holdt utenfor, men tror ikke forholdet mellom de to påvirkes i særlig grad.

– Dette er primært en sak mellom regjeringen og folket, ikke mellom regjeringen og kongehuset, sier han til NTB.

– Formelt rett

Professor i statsvitenskap og landets kanskje best kjente republikaner, Trond Nordby, sier statsministeren formelt hadde sitt på det tørre.

– Men han har nok sett seg blind på at tildelingen av medaljene avgjøres politisk. Dette er et nasjonalt anliggende, og når vi først skal ha en monark, er det rimelig at han representerer Norge i slike situasjoner, sier Nordby.

Det er sjelden kongen blander seg inn i det politiske. Men det er interessant hvis det har vært en motsetning her. Hva som har skjedd i kommunikasjonen, er det ingen som vet. Det får vi kanskje aldri vite, med mindre Stoltenberg skriver en åpenhjertig bekjennelsesbok om noen år, legger han til. (ANB-NTB)