Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

For to år siden jobba den da nyutdannede barne- og ungdomsarbeideren Maren Melting på skolen i Leksvika i Trøndelag.

Da kommunen måtte kutte i drifta der, ble hun flyttet drøye fire mil vestover, til barnehagen Fembøringen.

– Sånn er det, når man har lite ansiennitet, og kommunen mangler penger, sier Maren.

Og nå er det barnehagens tur: Den legges ned til sommeren. De 40 barna overføres til to private barnehager noen steinkast unna.

– Det kan jo ikke fortsette sånn, med kutt på kutt. Det går ut over de som bor her, og det går ut over vi som er ansatt, sier Maren.

– Ødeleggende

Ja, for over lang tid har kommunen ved Trondheimsfjorden stått i omfattende nedbemanning og omstilling. Robek-spøkelset henger over de rundt ti tusen innbyggerne.

– Det er kritisk for en kommune å stå i dette. Redselen for nedbemanning er ødeleggende for utviklingen av tjenestene våre, sier kommunedirektør Marit Vaarheim.

Ser man på tall fra SSB, har Indre Fosen gått fra i underkant av 900 til 800 årsverk på bare tre år. Kommunens egne tall viser 60-70 årsverk ned.

Nylig fikk 24 ansatte brev med innkalling til samtale, såkalte 15.1-samtaler, eller «Drøfting før beslutning om oppsigelse». Blant dem var ansatte ved Fembøringen barnehage.

Fryktet omplassering

Marens kollega Irma Valikoniene, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet, har forståelse for at kommunen må spare.

TILLITSVALGT: Irma Valikoniene er blant de som må omplasseres

Ole Martin Wold

– Men det er kjempetrist at den kommunale barnehagen må legges ned, mens de to private får bestå, sier Irma.

Hun fryktet et øyeblikk at hun kunne blitt omplassert til helsesektoren, der kommunen har større behov:

– For å beholde inntekten er jeg villig til å strekke meg langt, men jeg er veldig glad for å slippe. Jeg har ingen kunnskap om helsefag, sier Irma, som er utdannet barnehagelærer fra hjemlandet Litauen.

Kommunedirektøren bekrefter at de gjerne ser at folk som jobber med barn, omskolerer seg innen helse:

– Det hadde vært bra, og det kan bli helt nødvendig framover, sier hun.

Mye fram og tilbake

Irma og Maren er ikke helt fornøyde med prosessen fram mot nedleggelse.

– Det var litt lite respekt for oss som arbeidstakere underveis. Det var mye fram og tilbake. Vi fikk håp: «Nå berger vi kanskje!» Men så kom beskjeden: Vi legges ned. Jeg savner at politikerne viser ansikt. De kunne kommet hit og snakka med oss, sier Irma.

Etter den endelige beskjeden om nedleggelse, ble det en fin og ryddig prosess, sier de to. For de aller fleste har det løst seg på en god måte.

Kommunedirektøren er glad for at de sammen finner løsninger:

– Erfaringen er denne: Man melder masseoppsigelser, men ender opp med bare to eller tre som må gå. Det meste løser seg med naturlig avgang, omplasseringer eller annet, sier Marit Vaarheim.

Må stoppe blødningen

Indre Fosen sliter fordi de har brukt mer penger enn de har – over tid. Samtidig har de en stor nedgang i barn, og mange barnehager. Et stort underskudd fra 2024 må dekkes inn i 2025 og 2026.

– Vi må stoppe blødningen med kraftige tiltak i hele drifta vår, sier kommunedirektøren.

I tillegg til å legge ned den nevnte barnehagen, har de lagt ned en liten skole, endret driften av et omsorgssenter, og de vil etablere én felles ungdomsskole.

Lange dager for liten jente

For Maren personlig er den foreløpige enden på visa likevel positiv: Når Fembøringen legges ned, flyttes hun «hjem» igjen til Leksvik. Hun har fått jobb i barnehagen til datteren Johanne (1,5 år).

– Hell i uhell, sier Maren.

Den nye arbeidshverdagen til høsten betyr nærmere ni mil kortere pendlevei hver dag.

Maren er på slutten av arbeidsdagen ved Fembøringen da Fagbladet møter henne.

Les også: Mariann (35) ble redd da sykefravær stengte barnehagen: – Ble skakkjørt