JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Ørjan Nordhus Karlsson skriver thrillere og spenningsromaner på løpende bånd. I fjor ga han ut «Hvit armada», relativt godt timet til 75 årsjubileet for Sovjetunionens frigjøring av Finnmark høsten 1944. For Karlssons roman handler nemlig om russere, og sågar om en gjeng som igjen kommer over grensa ved Kirkenes. Men denne gangen er det ikke med de beste hensikter. Karlsson gjenoppliver en slags «kald krig» i denne romanen. Men det er heldigvis dikt og forbannet løgn. Eller kunne det vært sant? Mulig det, men der strekker ikke min kompetanse til. Thrillersjangeren lever jo kanskje bedre enn noen annen sjanger på å ta litt «hardt» i.

I den russiske gruvebyen Nikel skjer det en sprengningsulykke. Fabrikken må evakueres, de ansatte reiser vestover til grensa og etter hvert til Kirkenes. Norske myndigheter blir imidlertid noe skeptiske – det er ting som ikke helt stemmer her. Kan det tenkes at det smugles over noen russere i dette flyktningefølge som ikke har noe å gjøre i Norge? I hvert fall sett med norske militære myndigheters øyne. En norsk spesialkommando fra Forsvaret blir sendt oppover. I all hemmelighet. Vi er i spionenes og de lyskye militæroperasjoners landskap. I denne elitesoldatgruppa befinner det seg også en kvinnelig løytnant, nemlig Ida Vinterdal. Det er ei uredd og grepa dame. Etter mitt skjønn en superwoman som bare fins i den fiksjonaliserte litteraturen, og kanskje særlig i spenningssjangeren.

Som nevnt er det spenningen som holder denne teksten oppe, som driver handlingen framover. Etter hvert, og ikke så veldig overraskende, blir det politikk på et svært høyt nivå her. Både utenriksminister Lavrov og selveste Putin blir brikker i spillet og karakterer i boka.

Jeg skal ikke gi noe handlingsreferat, det vil ødelegge noe av den nevnte spenningen. Til den aksjonsglade leser kan jeg imidlertid nevne at det ikke mangler på kampscener eller ammunisjon i denne romanen. For meg ble det altfor mye, krigsscenene tar helt luven av karakterene og menneskene i denne teksten. Men sånn vil det kanskje ikke være for alle leserne. Voldsdramatikk er det også en god porsjon av for dem som liker det.

Jeg drister meg til å si at det grovt sagt fins to typer thrillere: Den mer handlingsdrevne og den som er noe mer langsom og drives av psykologi og mentale prosesser. Personlig er jeg mer glad i sistnevnte enn førstnevnte. Du må nok ikke ha en offisersgrad fra Forsvaret for å kunne følge handlingsgangen i «Hvit armada», men jeg vil si at det ville ha hjulpet. At forfatteren også livnærer seg godt på et visst russerhat blant befolkningen i Finnmark, er sjølsagt hans legitime rett som skjønnlitterær forfatter. Hvor historisk korrekt det er, er et helt annet spørsmål. Forlaget har nå likevel valgt å markedsføre boka som «en realistisk thriller fra Norge». Det er ikke ulovlig det heller.