Knut Einar Eriksen, Daglig leder Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

I LO-Aktuelt nr. 9-2011 kritiserer Nik. Brandal LO og LO-forbund for valg av faghistorikere til sine historieverk. Som daglig leder i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har jeg hatt den glede av å sitte i styringsgruppene til flere av de omtalte forskningsarbeidene. Det gjelder blant annet tobindsverket om Norsk Sjømannsforbunds historie og trebindsverket om LOs historie. Disse oppdragsarbeidene ble offentlig utlyst.

Historikerne i de faglige styringsgruppene fikk oppgaven med å vurdere de mange godt kvalifiserte søkerne og lage en innstilling. Bedømmelseskomiteen i Norsk Sjømannforbunds historie bestod av professorene Atle Thowsen, Guri Hjeltnes og undertegnede. De 26 søkerne til LO-historien ble vurdert av professorene Jorunn Bjørgum, Gro Hagemann, Even Lange og undertegnede, som også her i første rekke hadde en administrativ, koordinerende rolle. De enstemmige faglige tilrådingene ble i begge tilfeller fulgt av oppdragsgiverne. De ovennevnte historikerne representerer ulike miljøer og tradisjoner. I utvelgelsen av forfattere ble faglige kvalifikasjoner, kunnskaper om arbeiderbevegelsens historie og dokumentert gjennomføringsevne lagt til grunn.

I de to nevnte styringsgruppene har det sittet representanter som har arbeidet i LO og Norsk Sjømannsforbund i mange år. Tidligere kontorsjef i LO, Kåre Myrvold, ledet med fast hånd styringsgruppen for LO-historien. Også disse «aktørene» har påvirket aktivt under forskningsprosessen. Fra samtlige deltakere i styringsgruppene har det altså kommet innspill til forfatterne, selvsagt atskillige også av kritisk art. Forfatternes politiske holdninger har imidlertid aldri vært noe tema eller problem. Jeg kan også vanskelig se at arbeidene har noen åpenbar politisk slagside, og i hvert fall ikke i den retning Brandals kritikk går, at klassekamp og konflikt dominerer framstillingene. Det er heller ikke mitt inntrykk etter lesning av forskningsarbeider og mange års kjennskap til de fleste av dem, at de forfatterne som trekkes fram, Harald Berntsen, Trond Bergh, Jorunn Bjørgum, Inger Bjørnhaug, Terje Halvorsen, Idar Helle og Finn Olstad er så politisk og faglig like som Brandal hevder. Og til sist, er det så sikkert at historikere med Høyretilknytning hadde skrevet en helt annerledes LO-historie?

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr.10-2011)