JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny uføretrygd – et mer inkluderende arbeidsliv

Vi må slutte å tenke på folk som enten helt syke eller helt friske, enten helt yrkes-aktiv eller helt alderspensjonist. Gode velferdsordninger må kombineres med gode muligheter for den enkelte til å bruke den arbeidsevnen man har.



23.06.2011
09:40
16.12.2013 16:27

Hvert år rammes 30 000 personer over 18 år av uførhet: Noe er medfødte lidelser, noe er ulykker, men mest er ulike typer slitasje og helseproblemer som gjør at man ikke kan fortsette i vanlig arbeid. En god inntektssikring for uføre er en bærebjelke i et velferdssamfunn. Den skal gi økonomisk grunntrygghet til alle som ikke kan forsørge seg selv ved lønnsarbeid.

I år er det 50 år siden Norge fikk sin første uføretrygd. Før det hadde vi en ordning hvor «blinde og vanføre» måtte til sosialkontoret og be om penger. Det var et stort fremskritt da vi i 1961 fikk en ordning med like rettigheter, og alle uføre kunne motta sin trygd uten å stå med lua i hånda. I et halvt århundre har Norge hatt en god ordning for uføre.

Hvorfor kommer regjeringen da med en helt ny ordning – hvis den gamle var så god? Det er en enkel grunn til det: Befolkningens helseproblemer har endret seg på et halvt århundre. Lidelser man før døde av, er i dag varige problemer. Mange sliter med psykiske problemer som før ikke ble godtatt som helselidelser. Kravene til friskhet og tempo i arbeidslivet gjør at noen ikke henger med for fullt. Til sammen betyr dette at mange flere er delvis uføre, delvis i stand til å arbeide litt eller i perioder.

Norge trenger en ny ordning som imøtekommer at flere kan og vil kombinere trygd og arbeid ut fra egen helsesituasjon. Samtidig trenger vi å satse mer på å forebygge sykdom. Det gamle systemet bygde på et firkantet menneskesyn, at enten er folk helt friske eller helt arbeidsudyktige. Om man forsøkte seg i arbeid, ble trygden fort kuttet og man risikerte en helt ny vurdering av uførheten. Dette har ført til at mange ikke har turt å prøve seg i arbeidslivet av frykt for å miste den tryggheten som uførepensjon gir.

Med den nye trygden vil uføre ha samme økonomiske grunntrygghet som før, men det blir mye enklere å forsøke seg i arbeid. I systemet vi forlater ble folk stimulert til å forbli uføre. Tjente noen mer enn 1 G (knapt 80 000 kroner) i året, risikerte de varig å miste deler av uføretrygden. I det nye systemet legges alt til rette for at folk på en enkel måte kan kombinere trygd og arbeid. De nye reglene sikrer at man alltid vil øke sin samlede inntekt ved å arbeide mer. I stedet for å risikere å miste den tryggheten som retten til uføretrygd er, skjer det en samordning av lønn og trygd. Tjener man mer i arbeid blir trygden ikke tatt bort som i dag, men den blir noe redusert.

En slik samordning må det være. Ellers ville det oppstå en mulighet for folk – som for eksempel er blitt friske – til å fortsette på full trygd i tillegg til full arbeidslønn. Den nye ordningen har derfor en sperre mot at noen som er reelt og fullt ut arbeidsdyktige også skal kunne få uføretrygd. Uføretrygden betales av fellesskapet. Den skal bare gå til dem som faktisk trenger stønad. I stedet for å bruke mye legeressurser på å kontrollere folks arbeidsevne, er regelverket slik at det nå skjer en automatisk reduksjon i trygden når man arbeider mer. Like viktig er det motsatte: Makter man ikke å arbeide så mye og reduserer arbeidsinnsatsen, så øker trygden igjen. På denne måten får vi et nytt system som gjør arbeidsdeltakelse til en lønnsom mulighet, samtidig som trygderettigheten beholdes som økonomisk sikkerhetsnett.

Også i den nye ordningen er det et beløp som en uføretrygdet kan tjene før lønn og pensjon blir samordnet. Noen har framstilt dette som at «før kunne man tjene 80?000, nå blir beløpet mye mindre». Dette blir feil måte å tenke på. Det nye beløpet har en helt annen hensikt enn det gamle maksimumstaket for inntekt. Mange helt uføre har små inntekter fra verv, honorarer og liknende. For ikke å måtte bruke mye byråkrati i Nav til å holde orden på slike småbeløp, er det satt en romslig grense før arbeidsinntekt og trygd sees under ett. Uføre vil alltid komme bedre ut ved å ha høyere inntekt enn dette beløpet. Begrepet fribeløp forsvinner når det gamle systemet fases ut.

Den nye uføretrygden skal gjelde fra 2015. De økonomiske ytelsene vil bli beregnet på en langt enklere måte: Alle skal få en uføretrygd basert på tidligere arbeidsinntekt og der skattereglene også er de samme. For fødte uføre, og dem som aldri har hatt arbeid, blir ytelsene ført videre på samme nivå som nå. Alle som i dag mottar uførepensjon, overføres til den nye uføretrygden. Dette blir gjort på en slik måte at man får utbetalt det samme som før. I praksis vil de ikke merke noe annet til reformen enn at mulighetene til å prøve seg i arbeid er blitt enklere og mye bedre.

Forslaget til ny uføretrygd er bare ett av flere tiltak for å bidra til at de som har helse til det, skal kunne delta i arbeidslivet så langt som helsesituasjonen tillater. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv, som i år fyller 10 år, er et annet eksempel. Gjennom IA-avtalen ønsker regjeringen og partene i arbeidslivet å bidra til et lavere sykefravær og større muligheter til å fortsette i arbeidslivet for personer som trenger en eller annen form for tilrettelegging av arbeidsplassen.

Vi vet at langvarig sykefravær øker risikoen for at den sykmeldte aldri vender tilbake til arbeidsplassen. Å beholde kontakt med jobben også i perioder da sykdom rammer er derfor viktig, og regjeringen har derfor fulgt opp de tiltak det var enighet om i IA-avtalen og lagt fram forslag til regelverksendringer, som blant annet har som siktemål å bidra til økt bruk av graderte sykmeldinger. Samtidig skal oppfølgingen på arbeidsplassen styrkes gjennom tidligere og tettere oppfølging av arbeidstakere som blir sykmeldt. Nye sanksjonsregler skal sikre at både arbeidstager, arbeidsgiver og sykmelder følger opp de planer og dia-logmøter som skal bidra til at den sykmeldte kan komme raskest mulig tilbake i jobb.

Utgangspunktet for IA-arbeidet er at de ansatte er virksomhetens viktigste ressurs. Å satse på et inkluderende arbeidsliv kan på kort sikt koste både penger og tid, men på lengre sikt vil innsatsen lønne seg for både den enkelte, for bedriftene og for samfunnet.

Også pensjonsreformen som trådte i kraft ved årsskiftet er en viktig brikke når det gjelder å legge til rette for økt arbeidsdeltagelse. På samme måte som uførereformen og IA-arbeidet legger til rette for at man ikke enten må være 100 prosent frisk eller 100 prosent syk, legger pensjonsreformen opp til at man ikke må være enten i full jobb eller 100 prosent pensjonist. Med en fleksibel avgangsalder på 62-75 år og full mulighet til å kombinere alderspensjon fra folketrygden med arbeidsinntekt, legger det nye pensjonssystemet opp til at eldre arbeidstagere kan trappe gradvis ned mot pensjonsalderen. Mange vil kanskje i en periode jobbe 80, 60 eller 40 prosent, og spe på med pensjon. Eller de vil ta i et tak på sin gamle arbeidsplass i ferien eller andre tider på året da det er behov for ekstra arbeidsinnsats.

Med den nye uføretrygden, det nye pensjonssystemet og en forsterket innsats for inkluderende arbeidsliv er jeg sikker på at vi har tatt viktige steg for å sikre gode velferdsordninger og et mer fleksibelt og inkluderende arbeidsliv i årene som kommer.

Artikkelen har stått på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2011

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.06.2011
09:40
16.12.2013 16:27



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik


Flere saker