Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Fremskrittspartiet var raskt ute med kritikk etter at regjeringa fredag la fram et forslag om solidaransvar for lønn. Partiformann Siv Jensen mener forslaget vil påføre bedriftene økte kostnader.

–

Solidaransvar - til fordel for de seriøse

Jan Erik Støstad, statssekretær i Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, er uenig. Han mener forslaget om solidaransvar vil være til fordel for de seriøse aktørene og vil styrke deres konkurransekraft i forhold til de useriøse.

– Vi ser dette på en helt annen måte enn Siv Jensen. Nå er det slik at de seriøse bedriftene blir utkonkurrert av useriøse bedrifter. Vårt forslag vil gi ryddigere forhold for arbeidstakerne, men også for bedriftene, hevder Støstad.

Regjeringas forslag sikrer at ansatte hos en underleverandør kan henvende seg til entreprenører oppover i kjeden, om de ikke får utbetalt lønn.

Tysk modell

Regjeringa har tatt utgangspunkt i Tysklands modell for solidaransvar.

– Dette gjør oss trygge i forhold til EØS-retten, sier Støstad, og fortsetter:

Færre underentreprenører?

– NHO kan innvende at det ikke er behov for dette, fordi vi har gjort så mye annet for å bekjempe sosial dumping, blant annet styrket innsynsretten. Men selv om vi har lyktes bra ved at det er lite sosial dumping blant de større bedriftene i byggenæringa, oppdages det stadig brudd blant småbedriftene, uttaler Støstad.

Han ser ikke bort fra at effekten kan bli mindre bruk av underentreprenører i byggenæringa, og større egenbemanning blant de større entreprenørene.

Er fristen lang nok?

I lovforslaget om solidaransvar får arbeidstakerne en frist på tre måneder for å fremme et lønnskrav. Fellesforbundet ønsket seks måneder, mens det var foreslått fire uker i det opprinnelige høringsutkastet som kom i januar.

– Hvorfor velger dere å sette fristen kortere enn Fellesforbundet ønsker? – Vi velger en tre ganger så lang frist som vi sendte ut på høring. Så vi har lyttet til LO og Fellesforbundet. Samtidig mener vi tre måneder er god tid. Det er nok til at man merker at noe er vesentlig galt. Hvis fristen blir satt for lang, kan det minske presset for å få saken opp fort, mener Støstad.

Saken er nå overlevert Stortinget, og Støstad håper den lovgivende forsamlinga kan fatte vedtak i løpet av vårsesjonen.

Fellesforbundet fornøyd

Sekretær Per Skau i Fellesforbundet synes lovforslaget viser at regjeringa tar kampen mot sosial dumping på alvor.

– Nå vil det bli slutt på tendensene til ansvarsfraskrivelse som vi har sett i flere saker hvor vi har avslørt sosial dumping. Nå blir oppdragsgiverne økonomisk ansvarlig for å benytte useriøse aktører som underleverandører, påpeker Skau.

Han mener forslaget vil glede utenlandske arbeidstakerne som til nå har blitt utsatt for sosial dumping og grov utnyttelse.

Også Skau mener NHO og Frp overdriver skremslene.

– Ordningen vil først å fremst være preventiv. Det betyr at den frykten som NHO, Frp og andre har til at dette vil bli en dyr ordning er ubegrunnet, sier Skau.