JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Der fagforeningsknusing er regelen

Amerikansk fagbevegelse har tradisjonelt «vært seg selv nok» og har i liten grad deltatt på «krav-siden» i den globale fagbevegelsen. Den tiden bør nå være forbi. Det er behov for nye alliansepartnere.



17.10.2011
12:29
16.12.2013 17:20

Mange kjenner USA som «Land of the Free», men dette gjelder på ingen måte fagbevegelsen. Landet har ikke ratifisert ILOs kjernekonvensjoner om organisasjonsfrihet og retten til å føre kollektive forhandlinger. Og fagforeningsknusing er heller regelen enn unntaket.

I motsetning til fagbevegelsen i Europa har ikke de amerikanske organisasjonene forhandlingsrett på nasjonalt plan. Siden Reagans kamp mot dem på åttitallet har fagbevegelsen blitt stadig mer svekket. Dette er ikke blitt bedre ved at det også har vært interne splittelser. I dag er det to organisasjoner som dominerer: AFL-CIO med 12 millioner medlemmer og Change to Win med rundt 5 millioner. I dag er organisasjonsgraden totalt 12 prosent, og i privat sektor bare 6,9 prosent. Offentlig sektor har inntil nylig hatt forholdsvis høy organisasjonsprosent, men nå svekkes også forbund i offentlig sektor. De fratas blant annet retten til å føre kollektive forhandlinger om pensjoner, helseforsikringer og sosiale ytelser. Situasjonen for ansatte i offentlig sektor blir heller ikke bedre ved at Obama nå går inn for å kutte voldsomt (10 prosent) i antall statsansatte. Han har for lengst frosset de føderale minimumslønningene, som ligger på cirka 40 kroner timen.

I en rapport som spesielt tar for seg USA, synliggjør Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS) at amerikanske arbeidsgivere i privat sektor har intensivert sitt anti-faglige arbeid de siste 20 årene. Det vises til at fagforeningsknusing nærmest har utviklet seg til en egen industri. Man regner med at denne «bransjen» omsetter for nær-mere 4 milliarder kroner hvert år. Store konsulentselskaper hyres inn av bedriftene med kun det for øye å trakassere potensielle fagforeningsmedlemmer, overvåke tillitsvalgte og hindre at det dannes fagforeninger.

Målet til konsulentene som leies inn er altså ganske enkelt: Å hindre at arbeiderne organiserer seg i fagforeninger. Midlene for å nå målet er tvilsomme og svært ofte i gråsonen av det lovlige. Og for oss helt utenkelige. Et svært vanlig grep er at man gjennomfører samtaler med hver enkelt ansatt. Først truer man gjerne med at lønn og andre ytelser vil reduseres betraktelig om man organiserer seg. Nytter ikke det, forklarer man gjerne at bedriften vil bli flyttet eller lagt ned om man starter en klubb eller organiserer seg. Valget for de ansatte står derfor mellom å være uorganisert eller arbeidsledig. Dette er heller ikke tomme trusler. Tendensen er helt tydelig: Det er en økende industriflytting til stater med lavere standard på faglige rettigheter.

For å demme opp for den negative utviklingen har amerikansk fagbevegelse, med AFL-CIO i spissen, i mange år jobbet målrettet for å få gjennom et forslag som gjør det lettere å danne fagforeninger, «The Employee Free Choice Act». Lovforslaget ble stoppet av Bush-administrasjonen.

Obama selv har støttet det varmt, ikke minst under valgkampen, men det har foreløpig ikke fått tilstrekkelig støtte, selv ikke fra demokratene. Lovforslaget har som mål å etablere et effektivt system for å gi de ansatte rett til å danne og organisere seg i fagforeninger. Forslaget som ble lagt fram for Kongressen i mars 2009 har følgende hovedpunkt:

En fagforening skal kunne få mandat til å forhandle med arbeidsgiver, hvis de tillitsvalgte klarer å samle støtte fra majoriteten av de ansatte. Lovforslaget vil dermed fjerne den eksisterende praksisen, hvor arbeidsgiveren i tillegg kan kreve en hemmelig avstemning, som skal skje i regi av «the National Labour Relation Board (NLRB)». Denne hemmelige avstemningen blir i virkeligheten styrt av arbeidsgiver, som bestemmer hva slags og hvor mye informasjon de ansatte skal få i forkant. Når en fagforening er blitt anerkjent skal partene kunne inngå en tariffavtale i løpet av 120 dager. Og til slutt sier lovforslaget at straffen for arbeidsgivere som diskriminerer eller trakasserer tillitsvalgte skal bli strengere.

Fra et norsk perspektiv er dette ytterst moderate krav. Og norsk LO støtter selvfølgelig amerikansk fagbevegelse i kampen for å få på plass dette viktige verktøyet. Dessverre ser vi at forslaget motarbeides mer og mer, spesielt fra republikansk side (som har flertall i Kongressen), arbeidsgiverne i privat sektor og ikke minst fra hele Tea Party-bevegelsen og det amerikanske handelskammeret, arbeidsgivernes «lobbyorganisasjon», som presenterer fagorganisering som noe som bare fører til økte kostnader i arbeidslivet og driver en åpen kampanje mot lovforslaget. Allerede i mai 2006 sendte Handelskammeret brev til samtlige republikanske kongressmedlemmer og oppfordret dem til å støtte loven om fortsatt beskyttelse av hemmelige avstemninger. En egen nettside og lobbyorganisasjoner «Save Our Secret Ballot» er opprettet, og i 2010 vedtok Arizona, Sør-Carolina, Sør-Dakota og Utah grunnlovsendringer som skal beskytte arbeidsgiverens rett til hemmelige avstemninger.

Den aggressive holdningen vi ser til fagforeninger i store deler av det politiske miljøet over hele USA gir oss et bilde svært ulikt det vi ser i Norge. Fra et norsk perspektiv skulle jeg tro det ville være viktig for amerikansk fagbevegelse å ha nærmere kontakt med norsk og nordisk fagbevegelse, utveksle meninger om verdien av sosial dialog, og hvordan man gjennom gode prosesser og forhandlinger kan skape positive synergieffekter både for næringslivet og de ansatte. Amerikansk fagbevegelse har tradisjonelt «vært seg selv nok» og har i liten grad deltatt på «krav-siden» i den globale fagbevegelsen. Den tiden bør nå være forbi. Det er behov for nye alliansepartnere. En svekket Obama, til og med uten tilstrekkelig støtte fra egne kongressrepresentanter, er ikke lenger den forkjemperen for amerikansk fagbevegelse han lovet å være. Amerikanske lønnstakere, fagbevegelsen som brukte millioner på valgkamp for Obama, og de millioner av fattige som trodde at forskjellene mellom rike og fattige skulle bli mindre under demokratene og Obama, føler seg sveket. Og 11 millioner arbeidsledige utgjør heller ingen kampkraft eller sterk alliansepartner for fagbevegelsen. Derfor kan økt kontakt med nordisk og europeisk fagbevegelse være både et nyttig og klokt valg for AFL-CIO.

Finanskrise og nedgangstider gjør det heller ikke lettere for amerikanske arbeidstakere å stå på krava. I et internasjonalt perspektiv blir vår norske støtte til amerikanernes kamp selvsagt liten. Jeg håper imidlertid at amerikansk fagbevegelse ser at de trenger det fellesskapet den internasjonale fagbevegelsen representerer, og at politiske miljøer i USA etter hvert erkjenner at man ikke kommer seg ut av økonomiske kriser gjennom å gjøre vondt verre for vanlige arbeidsfolk.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.10.2011
12:29
16.12.2013 17:20



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer


Flere saker