JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gjenreis det rødgrønne alternativet

Regjeringen må ta et stort ansvar for den politiske høyredreiningen de siste årene, mener Rolf Bersås.



27.10.2011
13:29
16.12.2013 17:27

Fagbevegelsen spilte en avgjørende rolle for etableringen av det rødgrønne alternativet, så vel som for valgseieren både i 2005 og i 2009. Den rødgrønne regjeringen representerte et viktig og avgjørende brudd med den markedsliberalt inspirerte politikken som var blitt ført her i landet av alle regjeringene de foregående par tiårene – og som toppet seg med Bondevik II-regjeringen. Den rødgrønne alliansen vant fordi den lovet et brudd med privatisering og markedsorientering av offentlige tjenester, varslet en satsing på velferdsstaten, en sterkere styring av økonomien, og en mer aktiv eierskapspolitikk innen næringslivet.

Regjeringen gjennomførte da også viktige reformer etter regjeringsovertakelsen i 2005. Den reverserte flere av de alvorlige angrepene på våre velferdsordninger, som Bondevik II-regjeringen hadde presset gjennom (privatskoleloven, arbeidsmiljøloven, arbeidsløshetstrygda). Senere er det gjennomført viktige tiltak mot sosial dumping, og omfattende stimuleringstiltak for å holde sysselsettingen oppe under finanskrisa.

Etter hvert har imidlertid regjeringen mistet initiativet og i økende grad latt seg styre av utviklingens gang. Med en manglende vilje til å begrense finanskapitalens makt, til å styrke omfordelingspolitikken eller til å fremme den politiske styringen av økonomien. Regjeringspartiene må derfor ta et stort ansvar for den politiske høyredreiningen som har skjedd her i landet de siste årene. Årets kommunevalg, som ble gjennomført i en veldig spesiell situasjon, bidro lite til å endre denne dreiningen, selv om særlig FrPs tilbakegang var gledelig.

Både stortingsvalget i 2005, samt erfaringene fra de siste valgene i Trondheim og årets valg i Fredrikstad, viser klart at det er når budskapet radikaliseres og valgkampen polariseres slik at velgerne får klare alternativer å velge mellom, at de rødgrønne oppnår best resultat. Valgseirene har kommet der og når fagbevegelsen har hatt størst innflytelse på valgkampens innhold. Dette bekrefter nok en gang at det å legge seg politisk til høyre for «å vinne sentrumsvelgerne» bygger på en helt misforstått politikkforståelse. Det viser også at den flørtingen som enkelte i den rødgrønne leiren nå driver med overfor KrF, representerer et alvorlig brudd med sjelen i det rødgrønne prosjektet.

Skal de rødgrønne ha noen mulighet til å vinne fortsatt regjeringsmakt i 2013, må de med andre ord gjenopprette alliansen med fagbevegelsen og legge om til politisk styring og regulering, en offensiv velferdspolitikk og en radikal reformpolitikk som skaper oppslutning og entusiasme blant regjeringens støttespillere. I dagens situasjon med omfattende internasjonal økonomisk, sosial og politisk krise betyr dette også å innføre streng regulering av finanskapitalen, skatt på finanstransaksjoner og en generell tøyling av de krefter som skapte krisa.

EU, med sitt demokratiske underskudd, vedtar stadig flere lover og reguleringer som bidrar til å svekke folkestyret, avregulere arbeidsmarkedet og undergrave fagbevegelsens posisjoner. Gjennom EØS-avtalen rammer dette også vår situasjon i Norge. Vi kan ikke leve med en situasjon der vi fra EUs side påtvinges markedsliberale reformer som det er stor motstand mot i det norske samfunn. Det må derfor gjennomføres en omfattende utredning, drøfting og revurdering av vårt forhold til Den europeiske unionen – der alle sider ved EØS-avtalen og mulige alternativer vurderes.

Følgende krav blir avgjørende for å kunne vinne nytt rødgrønt flertall i 2013:

– Det må tas radikale grep for å gjenerobre demokratisk kontroll over sykehusene, helsepolitikken (inkludert samhandlingsreformen) samt trygde- og arbeidsmarkedsetaten Nav. Markedsorientering, bestiller-/utfører-modeller og løsninger basert på økonomiske incentiver kan aldri løse problemene på disse sektorene. Snarere tvert imot kan de forsterke problemene og skape vedvarende kriser som spiller kortene i hendene på høyrepopulismen og de konservative.

– Det må legges opp til en mer progressiv og solidarisk skattepolitikk som styrker statens inntekter og gjør den i stand til å møte de voksende utfordringene velferdsstaten står overfor – særlig innen helse- og omsorgssektoren.

– Veksten i offentlig forbruk må bli minst like stor som veksten i privat forbruk, slik at de offentlige velferdsordningene holder tritt med standarden i privat sektor.

– Markedsmodeller må avvises som organisasjons- og ledelsesformer i det offentlige.

– Det må innføres et regelverk som holder profittinstitusjonene ute av velferdsstaten.

– Omfattende forskningsrapporter som nylig er publisert i Sverige og Danmark viser at privatisering og konkurranseutsetting ikke fører til høyere effektivitet og bedre tjenester, men har en rekke negative effekter. Det må derfor legges opp til en systematisk politikk der velferdstjenester som er privatisert og konkurranseutsatt tas tilbake i offentlig egenregi.

– Sosial dumping utgjør en økende trussel mot den nordiske arbeidsmarkedsmodellen så vel som mot lønns- og arbeidsvilkår. For å styrke kampen mot denne utviklingen må regjeringen derfor innføre allmenn innsynsrett for tillitsvalgte samt generelt solidaransvar, i tillegg til at dokumentasjonskravet fjernes fra allmenngjøringsloven og at allmenngjøring iverksettes når en av partene krever det.

– Offentlig eierskap må aktivt brukes for å styre energi- og næringspolitikken.

– Det må legges opp til en fordelingspolitikk der økte sosialstønader til de fattige sikres gjennom en sterkere beskatning av de rike og de store kapitalinteressene.

– Reservasjonsretten i EØS-avtalen må brukes mot EUs tredje postdirektiv, vikarbyrådirektivet og eventuelle andre lovendringer som svekker demokratiet, truer velferdsstaten og undergraver den nordiske arbeidsmarkedsmodellen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.10.2011
13:29
16.12.2013 17:27



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»


Flere saker