JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gjenreis det rødgrønne alternativet

Regjeringen må ta et stort ansvar for den politiske høyredreiningen de siste årene, mener Rolf Bersås.



27.10.2011
13:29
16.12.2013 17:27

Fagbevegelsen spilte en avgjørende rolle for etableringen av det rødgrønne alternativet, så vel som for valgseieren både i 2005 og i 2009. Den rødgrønne regjeringen representerte et viktig og avgjørende brudd med den markedsliberalt inspirerte politikken som var blitt ført her i landet av alle regjeringene de foregående par tiårene – og som toppet seg med Bondevik II-regjeringen. Den rødgrønne alliansen vant fordi den lovet et brudd med privatisering og markedsorientering av offentlige tjenester, varslet en satsing på velferdsstaten, en sterkere styring av økonomien, og en mer aktiv eierskapspolitikk innen næringslivet.

Regjeringen gjennomførte da også viktige reformer etter regjeringsovertakelsen i 2005. Den reverserte flere av de alvorlige angrepene på våre velferdsordninger, som Bondevik II-regjeringen hadde presset gjennom (privatskoleloven, arbeidsmiljøloven, arbeidsløshetstrygda). Senere er det gjennomført viktige tiltak mot sosial dumping, og omfattende stimuleringstiltak for å holde sysselsettingen oppe under finanskrisa.

Etter hvert har imidlertid regjeringen mistet initiativet og i økende grad latt seg styre av utviklingens gang. Med en manglende vilje til å begrense finanskapitalens makt, til å styrke omfordelingspolitikken eller til å fremme den politiske styringen av økonomien. Regjeringspartiene må derfor ta et stort ansvar for den politiske høyredreiningen som har skjedd her i landet de siste årene. Årets kommunevalg, som ble gjennomført i en veldig spesiell situasjon, bidro lite til å endre denne dreiningen, selv om særlig FrPs tilbakegang var gledelig.

Både stortingsvalget i 2005, samt erfaringene fra de siste valgene i Trondheim og årets valg i Fredrikstad, viser klart at det er når budskapet radikaliseres og valgkampen polariseres slik at velgerne får klare alternativer å velge mellom, at de rødgrønne oppnår best resultat. Valgseirene har kommet der og når fagbevegelsen har hatt størst innflytelse på valgkampens innhold. Dette bekrefter nok en gang at det å legge seg politisk til høyre for «å vinne sentrumsvelgerne» bygger på en helt misforstått politikkforståelse. Det viser også at den flørtingen som enkelte i den rødgrønne leiren nå driver med overfor KrF, representerer et alvorlig brudd med sjelen i det rødgrønne prosjektet.

Skal de rødgrønne ha noen mulighet til å vinne fortsatt regjeringsmakt i 2013, må de med andre ord gjenopprette alliansen med fagbevegelsen og legge om til politisk styring og regulering, en offensiv velferdspolitikk og en radikal reformpolitikk som skaper oppslutning og entusiasme blant regjeringens støttespillere. I dagens situasjon med omfattende internasjonal økonomisk, sosial og politisk krise betyr dette også å innføre streng regulering av finanskapitalen, skatt på finanstransaksjoner og en generell tøyling av de krefter som skapte krisa.

EU, med sitt demokratiske underskudd, vedtar stadig flere lover og reguleringer som bidrar til å svekke folkestyret, avregulere arbeidsmarkedet og undergrave fagbevegelsens posisjoner. Gjennom EØS-avtalen rammer dette også vår situasjon i Norge. Vi kan ikke leve med en situasjon der vi fra EUs side påtvinges markedsliberale reformer som det er stor motstand mot i det norske samfunn. Det må derfor gjennomføres en omfattende utredning, drøfting og revurdering av vårt forhold til Den europeiske unionen – der alle sider ved EØS-avtalen og mulige alternativer vurderes.

Følgende krav blir avgjørende for å kunne vinne nytt rødgrønt flertall i 2013:

– Det må tas radikale grep for å gjenerobre demokratisk kontroll over sykehusene, helsepolitikken (inkludert samhandlingsreformen) samt trygde- og arbeidsmarkedsetaten Nav. Markedsorientering, bestiller-/utfører-modeller og løsninger basert på økonomiske incentiver kan aldri løse problemene på disse sektorene. Snarere tvert imot kan de forsterke problemene og skape vedvarende kriser som spiller kortene i hendene på høyrepopulismen og de konservative.

– Det må legges opp til en mer progressiv og solidarisk skattepolitikk som styrker statens inntekter og gjør den i stand til å møte de voksende utfordringene velferdsstaten står overfor – særlig innen helse- og omsorgssektoren.

– Veksten i offentlig forbruk må bli minst like stor som veksten i privat forbruk, slik at de offentlige velferdsordningene holder tritt med standarden i privat sektor.

– Markedsmodeller må avvises som organisasjons- og ledelsesformer i det offentlige.

– Det må innføres et regelverk som holder profittinstitusjonene ute av velferdsstaten.

– Omfattende forskningsrapporter som nylig er publisert i Sverige og Danmark viser at privatisering og konkurranseutsetting ikke fører til høyere effektivitet og bedre tjenester, men har en rekke negative effekter. Det må derfor legges opp til en systematisk politikk der velferdstjenester som er privatisert og konkurranseutsatt tas tilbake i offentlig egenregi.

– Sosial dumping utgjør en økende trussel mot den nordiske arbeidsmarkedsmodellen så vel som mot lønns- og arbeidsvilkår. For å styrke kampen mot denne utviklingen må regjeringen derfor innføre allmenn innsynsrett for tillitsvalgte samt generelt solidaransvar, i tillegg til at dokumentasjonskravet fjernes fra allmenngjøringsloven og at allmenngjøring iverksettes når en av partene krever det.

– Offentlig eierskap må aktivt brukes for å styre energi- og næringspolitikken.

– Det må legges opp til en fordelingspolitikk der økte sosialstønader til de fattige sikres gjennom en sterkere beskatning av de rike og de store kapitalinteressene.

– Reservasjonsretten i EØS-avtalen må brukes mot EUs tredje postdirektiv, vikarbyrådirektivet og eventuelle andre lovendringer som svekker demokratiet, truer velferdsstaten og undergraver den nordiske arbeidsmarkedsmodellen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.10.2011
13:29
16.12.2013 17:27



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

Jan-Erik Østlie

Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Jan-Erik Østlie

Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Mads Tindvik

Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

Sissel M. Rasmussen

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Leif Martin Kirknes

450 Widerøe-piloter bytter fagforbund

Debatt

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

NordForsk

FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver


Flere saker