JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sterke gutter og sterke jenter

Hva tenker du på når noen snakker om ei sterk jente? I mitt hode er hun selvstendig og tror på egne evner. Langt på vei slik vi har prøvd å oppdra vår egen datter, med de utfordringer det har medført.

sym@lomedia.no

En sterk gutt er derimot muskuløs, atletisk. Styrken går på det fysiske, ikke de intellektuelle evnene. I dagens samfunn er det de sterke guttene som er det svake kjønnet.

Stortingsrepresentant Marianne Aasen tok nylig opp problemstillingen i Dagsavisen. Hun peker på at arbeiderklassegutta er taperne i skolen. Og mener at det hadde blitt et ramaskrik hvis det hadde vært jentene som kom dårligst ut. Fakta dokumenterer at gutta sliter:

– 15 år gamle jenter ligger halvvannet år foran jevnaldrende gutter i leseferdighet

– Langt færre gutter enn jenter fullfører videregående utdanning

– En gutt i slutten av 10. klasse ligger på samme nivå som ei jente i midten av 9. klasse

– Seks av ti studenter er jenter

– Strykprosenten er høyere for menn enn kvinner ved høgskoler og universitet

– Flere jenter enn gutter tar høyere utdanning

– Jentene får bedre karakterer i alle fag unntatt gym

– Gutta begår mer enn tre ganger så mange lovbrudd som jentene.

Det er all grunn til å lytte til Marianne Aasen når hun er bekymret over utviklingen. Ikke fordi jentene er flinkere enn gutta, men fordi mange gutter er i ferd med å miste fotfestet både i arbeidslivet og samfunnet. I mange land ser vi hvordan dette utvikler seg til sosial uro, økt kriminalitet og store menneskelige og økonomiske kostnader. For i dag kommer du ikke langt med bare muskelkraft. Og mange av jobbene som krever liten kompetanse er overtatt av innvandrere, som ironisk nok kan ha høyere utdanning de ikke får utnyttet. Men også her ser vi det samme bildet. Innvandrerjentene går løs på lengre skoleløp, mens gutta sliter med å finne sin rolle i det norske samfunnet.

Det norske arbeidslivet er fremdeles svært kjønnsdelt. Det betyr at en den lenge varslete krisen vil ramme konkurranseutsatte mannsdominerte bransjer hardest. Så lenge Norge har penger å bruke vil hjulene i offentlig sektor fortsette å gå rundt. Og kvinnene vil fortsette å strømme til høgskoler og universitet. Og forskjellene mellom sterke jenter og utsatte gutter vil bare øke.

Regjeringens handlingsplan for likestilling som ble presentert tirsdag berører ikke denne problemstillingen. Det er ikke bare bekymringsfullt for gutta, men for samfunnsutviklingen i årene som kommer.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)

Annonse
Annonse