JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En utfordrende reform

Samhandlingsreformen: Her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.



10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34

Stortinget har vedtatt Samhandlingsreformen, endret helselovgivningen og finansieringsmodellen for helsetjenester ut ifra godt dokumenterte behov for endringer i tilbudet, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er også stor oppslutning om reformens intensjoner, men dette er i seg selv ingen garanti for suksess.

Samhandlingsreformen handler om helse, og reformarbeidet skal bidra til å redusere de økende sosiale helseforskjellene, sikre en mer hensiktsmessig og likeverdig helsetjeneste, øke brukermedvirkningen og bedre kvaliteten på de offentlige tjenestene.

Dette skal oppnås gjennom økt satsing på folkehelsearbeid, forebygging, mestring og behandling på riktig nivå. I stor grad innebærer dette at det må skje endringer i tilbudet der folk faktisk bor, og kommunene har da også fått en tydeligere rolle og større økonomisk ansvar for å ivareta innbyggernes helhetlige behov for helsetjenester.

Forenklet sagt innebærer det at kommunene skal utvikle og gjøre mer av det de allerede gjør, mens helseforetakene skal ivareta og utvikle de spesialiserte tjenestene slik de også har ansvar for i dag. Kommunal medfinansiering av sykehusbehandling for nærmere bestemte pasienter, økt ansvar for utskrivningsklare pasienter og samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal bidra til å realisere mer helhetlige tjenester og bedre samhandling. Ingen revolusjon, men likevel en betydelig kursendring som iverksettes fra 2012.

Skal en ta de mange oppslagene om Samhandlingsreformen på alvor, er det imidlertid usikkert om det er grunn til å være optimistisk. Det synes som om de som uttaler seg om saken, det være seg politikere, kommuner, sykehus, økonomer, helsepersonell eller andre, allerede har konkludert med at dette er for vanskelig. Hvis det verken er vilje eller evne til å ta tak i problemene, hjelper det lite at det er bred tilslutning til reformens intensjoner.

Det er mange betenkeligheter som kommer til uttrykk. Det er kommuner som ikke vet hva de skal gjøre, eller hvor pengene skal komme fra. Det er frykt for nedleggelse av lokalsykehus og manglende likeverdighet mellom kommune og helseforetak. Det er helsepersonell som er bekymret for behandlingstilbudet, og brukere som mener de har fått reduserte rettigheter. Andre framhever problemer som manglende kompetanse og rekrutteringsproblemer. Også politisk motivert motstand kommer til uttrykk.

Det er vanskelig å se for seg hvordan pasienter og brukere skal sikres mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp, hvis de som har ansvar for tjenestene ikke har nødvendig forståelse og kunnskap om de oppgaver som skal løses.

Hvis kommunene ikke bidrar til å redusere sykehusinnleggelser og liggedøgn fra 1. januar 2012 som forutsatt, vil det helt klart innebære at økte økonomiske rammer for kommunene vil gå til å betale for sykehustjenester fremfor å utvikle tilbudet i kommunene. Forventningen om at kommunene skal redusere innleggelser og liggedøgn i sykehus og en ansvarlig budsjettering, tilsier at sykehusene justerer sitt tilbud i samsvar med reduserte rammer. Dette kan gi utilsiktede virkninger for helse- og omsorgstilbudet, og føre til at handlingsrommet for de kommuner og sykehus dette gjelder begrenses.

Helsetilbudet er viktig for mange, og det er positivt at ulike oppfatninger kommer til uttrykk i debatten. Det er all grunn til å mene at det ville vært en fordel med bedre tid, mer prosjekt-erfaring og for eksempel tidsavgrenset øremerking av midler til reformen. Det er likevel et spørsmål hvor lenge det er fruktbart å diskutere politiske vedtak som er fattet, før en tar fatt i realitetene og ser på hvilket handlingsrom reformen gir.

Kommunalt selvstyre er et viktig demokratisk prinsipp i Norge, og når forholdet mellom stat og kommune ellers diskuteres, er det vanligvis stor oppslutning om prinsippet om mindre stat og mer lokalt selvstyre. Det er derfor et paradoks at kommunene på den ene siden ønsker mindre statlig styring og frihet til selv å organisere sitt ansvarsområde, men på den annen side gir uttrykk for at de ikke vet hvilke oppgaver som skal løses eller hvordan de skal organiseres.

Det er ikke grunn til å tro at det er så ille i kommunene, eller i helsevesenet. Mange kommuner er kommet langt i forberedelsene, mange har tatt del i samarbeidsprosjekter mellom kommuner og helseforetak og det er høstet gode erfaringer fra disse prosjektene.

De helseutfordringene vi står overfor handler først og fremst om å gjøre de riktige tingene med de ressursene som er til rådighet. Folkehelsearbeidet handler blant annet om å forbedre levekår og helsetilstand gjennom økt fysisk aktivitet, bedre ernæring, barnehagetilbud, gjennomført skolegang, arbeid og bolig. Aktivisering av barn og unge bidrar til å redusere rekruttering til belastende miljøer, et godt kulturtilbud kan redusere sosial isolasjon og godt strødde veier forebygger fall og bruddskader.

Det er ikke feil å ta tak i de økende sosiale helseforskjellene ved å satse på å redusere sykdom og lidelse gjennom bedre fordeling. Det er heller ikke feil å satse på forebygging av såkalte livsstilsykdommer, eller økt mestring for de som har utviklet kroniske lidelser. Med «enkle» tiltak er det fullt mulig å gi et tilbud som i større grad er tilpasset det behovet som skal dekkes.

Det er ikke antallet sykehusinnleggelser som forteller mest om kvaliteten på tjenestene, snarere tvert imot. Mangler ved det lokale tilbudet øker behovet for innleggelser i sykehus, og skaper utrygghet hos pasienter og brukere. Mangler ved det lokale tilbudet gjør også at pasienter blir liggende på sykehus uten at de får den oppfølgingen kommunene er ansvarlig for å gi.

«Alle» er heldigvis ikke pasienter, og dette dreier seg om kjente pasientgrupper med kjente behov og lidelser. Så selv om endringene knyttet til utskrivningsklare pasienter og kommunens ansvar for medfinansiering innebærer en viss usikkerhet, er omfanget oversiktlig og burde være håndterlig for de fleste kommuner.

Ved sykehusene, og på de kommunale tjenestestedene, er det god kunnskap og forståelse om så vel oppgaver som problemer. Siden det er her tjenestene skal utføres, er det en fordel om samhandlingstankegangen også omfatter medvirkning fra ansatte og deres organisasjoner. Det har da også arbeidsgiver- og arbeidstakerpartene lagt til rette for gjennom egne avtaler, som kommer i tillegg til gjeldende lov- og avtaleverk.

Kompetansebehov handler om rett person på rett plass, om det er leger, sykepleiere eller annet helsepersonell vi snakker om. Mangel på helsepersonell, rekrutteringsproblemer og dekning av kompetansebehov er ikke uløselig om det tas tak i deltidsproblematikken og satsers på formalisering av kompetansen for ansatte med mange års yrkeserfaring og helsefaglærlinger.

Også sykehusene må se nødvendigheten av helsefagarbeidernes kompetanse i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Tverrfaglighet er en forutsetning for å dekke det bemanningsbehovet reformen skaper.

Det er behov for å organisere tjenestene ut ifra lokale behov, og et mer helhetlig ansvar vil bidra til å utvikle kommunene og styrke lokaldemokratiet. Samhandlingsreformen er en praktisk rettet reform, hvor resultatet er avhengig av den kvaliteten som skapes i møtet mellom bruker og det offentlige. Så her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34



Mest lest

De laveste satsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger er så lave at en del blir avhengig av sosialhjelp som varig stønad, ifølge Christine Strandmann.

De laveste satsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger er så lave at en del blir avhengig av sosialhjelp som varig stønad, ifølge Christine Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

Øyvind Andreas Jacobsen (29) fikk påvist kreft i 2011. I etterkant har han slitt med ulike senskader.

Øyvind Andreas Jacobsen (29) fikk påvist kreft i 2011. I etterkant har han slitt med ulike senskader.

Sophia Wedege Stavnem

Når Øyvind (29) søker jobber, er det én opplysning han kvier seg for å gi

NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik på vei inn for å bekrefte at det er brudd i årets lønnsopgjør.

NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik på vei inn for å bekrefte at det er brudd i årets lønnsopgjør.

Leif Martin Kirknes

Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør

FRI: Solveig Samuelsen er renholder og regiontillitsvalgt i ISS, og leder for avdeling 1 i Arbeidsmandsforbundet. Her er hun fotografert på Mokollen i Sandefjord, et utsiktspunkt hvorfra hun ser utover hele byen.

FRI: Solveig Samuelsen er renholder og regiontillitsvalgt i ISS, og leder for avdeling 1 i Arbeidsmandsforbundet. Her er hun fotografert på Mokollen i Sandefjord, et utsiktspunkt hvorfra hun ser utover hele byen.

Trond Teigen

Renholder Solveig mistet først sønnen, så ektemannen: – At jeg ble aktiv i fagforeninga, reddet meg

RETTSHJELP: LO-advokat Jan Arild Vikan bisto arbeidstaker og forbundet i saken. Han sier saken gjelder langt ut over dette ene tilfellet og denne bedriften.

RETTSHJELP: LO-advokat Jan Arild Vikan bisto arbeidstaker og forbundet i saken. Han sier saken gjelder langt ut over dette ene tilfellet og denne bedriften.

Sissel M. Rasmussen

Nei, arbeidsgiver kan ikke bare trekke deg i lønn, selv om det står i arbeidsavtalen

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

Eirik Dahl Viggen

Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik

NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik

Leif Martin Kirknes

Klart for knallhard mekling i lønnsoppgjøret

Geir Lippestad

Geir Lippestad

Jan-Erik Østlie

Sentrum fjerner tilknytningen til kristendom og sosialdemokrati

Problemet er særlig stort i produksjonen av agurker. Der kreves det nemlig seks-åtte måneders opplæring.

Problemet er særlig stort i produksjonen av agurker. Der kreves det nemlig seks-åtte måneders opplæring.

Sissel M. Rasmussen

Færre utenlandske arbeidere kan gi færre norske agurker

Da Ingrid Hauge Rasmussen måtte jobbe hjemmefra, var arbeidsgiveren hennes raskt med å sende med henne hev og senk pulten. Den er gull verdt for Rasmussen som ikke kan sitte over en lang periode på grunn av smerter i bekkenet.

Da Ingrid Hauge Rasmussen måtte jobbe hjemmefra, var arbeidsgiveren hennes raskt med å sende med henne hev og senk pulten. Den er gull verdt for Rasmussen som ikke kan sitte over en lang periode på grunn av smerter i bekkenet.

Hanna Skotheim

Ingrid (57) har mer krefter på jobb under koronaen

HJEMMEKONTOR: Med pc, headset og stabil nettforbindelse kan Ingunn Arnesen få gjort mye av kunderådgiverjobben hjemmefra. Det kommer godt med i disse tider.

HJEMMEKONTOR: Med pc, headset og stabil nettforbindelse kan Ingunn Arnesen få gjort mye av kunderådgiverjobben hjemmefra. Det kommer godt med i disse tider.

Anita Arntzen

Engstelige kunder ringer til Ingunn. Noen av dem ender med å gråte av glede

Statsminister Erna Solberg skisserer onsdag en plan for hvordan Norge skal åpne igjen. (Arkivfoto)

Statsminister Erna Solberg skisserer onsdag en plan for hvordan Norge skal åpne igjen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Slik er Erna Solbergs plan for gjenåpning av Norge

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet

Nina Hanssen

Olav (57) er lei og savner kollegene: – Dette er et stusselig arbeidsliv

Erna Solberg

Erna Solberg

Ole Palmstrøm

Erna Solberg presenterer gjenåpningsplan onsdag

Helge André Njåstad

Helge André Njåstad

Jan-Erik Østlie

Frp vil krympe formuesskatten

Kommentar

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik står langt fra hverandre i lønnsoppgjøret. Nå trenger de hjelp fra Riksmekleren.

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik står langt fra hverandre i lønnsoppgjøret. Nå trenger de hjelp fra Riksmekleren.

Leif Martin Kirknes

«Denne gangen har LO tydeligvis ikke noe prutningsmonn. Det bør NHO-sjefen merke seg»

Restauranteier Siv Hilde Lillehaug er frustrert over at regjeringens strenge innstramninger rammer en kommune uten smitte.

Restauranteier Siv Hilde Lillehaug er frustrert over at regjeringens strenge innstramninger rammer en kommune uten smitte.

Thale Engelsen / Dagsavisen

Lokalsamfunn med null smitte rammes hardt: – Det henger ikke på greip

Illustrasjon

Illustrasjon

Roy Ervin Solstad

Senterpartiet lover å «snu hver stein» for å reversere taxireformen

Norsk kabinpersonale overtar jobbene til danske permitterte kolleger.

Norsk kabinpersonale overtar jobbene til danske permitterte kolleger.

Tormod Ytrehus

Danske SAS-ansatte opprørt over at nordmenn kan ta over jobbene deres


Flere saker