JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En utfordrende reform

Samhandlingsreformen: Her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.



10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34

Stortinget har vedtatt Samhandlingsreformen, endret helselovgivningen og finansieringsmodellen for helsetjenester ut ifra godt dokumenterte behov for endringer i tilbudet, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er også stor oppslutning om reformens intensjoner, men dette er i seg selv ingen garanti for suksess.

Samhandlingsreformen handler om helse, og reformarbeidet skal bidra til å redusere de økende sosiale helseforskjellene, sikre en mer hensiktsmessig og likeverdig helsetjeneste, øke brukermedvirkningen og bedre kvaliteten på de offentlige tjenestene.

Dette skal oppnås gjennom økt satsing på folkehelsearbeid, forebygging, mestring og behandling på riktig nivå. I stor grad innebærer dette at det må skje endringer i tilbudet der folk faktisk bor, og kommunene har da også fått en tydeligere rolle og større økonomisk ansvar for å ivareta innbyggernes helhetlige behov for helsetjenester.

Forenklet sagt innebærer det at kommunene skal utvikle og gjøre mer av det de allerede gjør, mens helseforetakene skal ivareta og utvikle de spesialiserte tjenestene slik de også har ansvar for i dag. Kommunal medfinansiering av sykehusbehandling for nærmere bestemte pasienter, økt ansvar for utskrivningsklare pasienter og samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal bidra til å realisere mer helhetlige tjenester og bedre samhandling. Ingen revolusjon, men likevel en betydelig kursendring som iverksettes fra 2012.

Skal en ta de mange oppslagene om Samhandlingsreformen på alvor, er det imidlertid usikkert om det er grunn til å være optimistisk. Det synes som om de som uttaler seg om saken, det være seg politikere, kommuner, sykehus, økonomer, helsepersonell eller andre, allerede har konkludert med at dette er for vanskelig. Hvis det verken er vilje eller evne til å ta tak i problemene, hjelper det lite at det er bred tilslutning til reformens intensjoner.

Det er mange betenkeligheter som kommer til uttrykk. Det er kommuner som ikke vet hva de skal gjøre, eller hvor pengene skal komme fra. Det er frykt for nedleggelse av lokalsykehus og manglende likeverdighet mellom kommune og helseforetak. Det er helsepersonell som er bekymret for behandlingstilbudet, og brukere som mener de har fått reduserte rettigheter. Andre framhever problemer som manglende kompetanse og rekrutteringsproblemer. Også politisk motivert motstand kommer til uttrykk.

Det er vanskelig å se for seg hvordan pasienter og brukere skal sikres mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp, hvis de som har ansvar for tjenestene ikke har nødvendig forståelse og kunnskap om de oppgaver som skal løses.

Hvis kommunene ikke bidrar til å redusere sykehusinnleggelser og liggedøgn fra 1. januar 2012 som forutsatt, vil det helt klart innebære at økte økonomiske rammer for kommunene vil gå til å betale for sykehustjenester fremfor å utvikle tilbudet i kommunene. Forventningen om at kommunene skal redusere innleggelser og liggedøgn i sykehus og en ansvarlig budsjettering, tilsier at sykehusene justerer sitt tilbud i samsvar med reduserte rammer. Dette kan gi utilsiktede virkninger for helse- og omsorgstilbudet, og føre til at handlingsrommet for de kommuner og sykehus dette gjelder begrenses.

Helsetilbudet er viktig for mange, og det er positivt at ulike oppfatninger kommer til uttrykk i debatten. Det er all grunn til å mene at det ville vært en fordel med bedre tid, mer prosjekt-erfaring og for eksempel tidsavgrenset øremerking av midler til reformen. Det er likevel et spørsmål hvor lenge det er fruktbart å diskutere politiske vedtak som er fattet, før en tar fatt i realitetene og ser på hvilket handlingsrom reformen gir.

Kommunalt selvstyre er et viktig demokratisk prinsipp i Norge, og når forholdet mellom stat og kommune ellers diskuteres, er det vanligvis stor oppslutning om prinsippet om mindre stat og mer lokalt selvstyre. Det er derfor et paradoks at kommunene på den ene siden ønsker mindre statlig styring og frihet til selv å organisere sitt ansvarsområde, men på den annen side gir uttrykk for at de ikke vet hvilke oppgaver som skal løses eller hvordan de skal organiseres.

Det er ikke grunn til å tro at det er så ille i kommunene, eller i helsevesenet. Mange kommuner er kommet langt i forberedelsene, mange har tatt del i samarbeidsprosjekter mellom kommuner og helseforetak og det er høstet gode erfaringer fra disse prosjektene.

De helseutfordringene vi står overfor handler først og fremst om å gjøre de riktige tingene med de ressursene som er til rådighet. Folkehelsearbeidet handler blant annet om å forbedre levekår og helsetilstand gjennom økt fysisk aktivitet, bedre ernæring, barnehagetilbud, gjennomført skolegang, arbeid og bolig. Aktivisering av barn og unge bidrar til å redusere rekruttering til belastende miljøer, et godt kulturtilbud kan redusere sosial isolasjon og godt strødde veier forebygger fall og bruddskader.

Det er ikke feil å ta tak i de økende sosiale helseforskjellene ved å satse på å redusere sykdom og lidelse gjennom bedre fordeling. Det er heller ikke feil å satse på forebygging av såkalte livsstilsykdommer, eller økt mestring for de som har utviklet kroniske lidelser. Med «enkle» tiltak er det fullt mulig å gi et tilbud som i større grad er tilpasset det behovet som skal dekkes.

Det er ikke antallet sykehusinnleggelser som forteller mest om kvaliteten på tjenestene, snarere tvert imot. Mangler ved det lokale tilbudet øker behovet for innleggelser i sykehus, og skaper utrygghet hos pasienter og brukere. Mangler ved det lokale tilbudet gjør også at pasienter blir liggende på sykehus uten at de får den oppfølgingen kommunene er ansvarlig for å gi.

«Alle» er heldigvis ikke pasienter, og dette dreier seg om kjente pasientgrupper med kjente behov og lidelser. Så selv om endringene knyttet til utskrivningsklare pasienter og kommunens ansvar for medfinansiering innebærer en viss usikkerhet, er omfanget oversiktlig og burde være håndterlig for de fleste kommuner.

Ved sykehusene, og på de kommunale tjenestestedene, er det god kunnskap og forståelse om så vel oppgaver som problemer. Siden det er her tjenestene skal utføres, er det en fordel om samhandlingstankegangen også omfatter medvirkning fra ansatte og deres organisasjoner. Det har da også arbeidsgiver- og arbeidstakerpartene lagt til rette for gjennom egne avtaler, som kommer i tillegg til gjeldende lov- og avtaleverk.

Kompetansebehov handler om rett person på rett plass, om det er leger, sykepleiere eller annet helsepersonell vi snakker om. Mangel på helsepersonell, rekrutteringsproblemer og dekning av kompetansebehov er ikke uløselig om det tas tak i deltidsproblematikken og satsers på formalisering av kompetansen for ansatte med mange års yrkeserfaring og helsefaglærlinger.

Også sykehusene må se nødvendigheten av helsefagarbeidernes kompetanse i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Tverrfaglighet er en forutsetning for å dekke det bemanningsbehovet reformen skaper.

Det er behov for å organisere tjenestene ut ifra lokale behov, og et mer helhetlig ansvar vil bidra til å utvikle kommunene og styrke lokaldemokratiet. Samhandlingsreformen er en praktisk rettet reform, hvor resultatet er avhengig av den kvaliteten som skapes i møtet mellom bruker og det offentlige. Så her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34



Mest lest

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

Erlend Angelo

Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

Charlotte Rødland Kristiansen er 22 år og må betale alle utgifter til tannlege selv. SV vil at det skal bli gratis.

Charlotte Rødland Kristiansen er 22 år og må betale alle utgifter til tannlege selv. SV vil at det skal bli gratis.

Aslak Bodahl

Charlotte (22) får ikke fikset tennene fordi det er for dyrt: – Ekstremt frustrerende

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Folketrygda

Illustrasjon

Illustrasjon

Anna Granqvist

To pensjonistforeninger sier nei til stort løft i minstepensjonen, hvis det betyr mindre pensjon til andre grupper

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Werner Juvik

Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Privat

Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Ida Bing

Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel

Illustrasjon

Illustrasjon

Håvard Sæbø

Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere

Kommentar:

Stats,inister Erna Solberg måtte innse at opposisjonen var i ferd med å overkjøre regjeringen.

Stats,inister Erna Solberg måtte innse at opposisjonen var i ferd med å overkjøre regjeringen.

Leif Martin Kirknes

«Takket være firerbanden har regjeringen blitt presset fra skanse til skanse»

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

I en intern LO-måling fra desember som TV 2 har fått tilgang til, får Ap og Jonas Gahr Støre 31,4 prosent oppslutning.

I en intern LO-måling fra desember som TV 2 har fått tilgang til, får Ap og Jonas Gahr Støre 31,4 prosent oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Kun tre av ti LO-medlemmer vil stemme Ap, viser intern måling

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan utelukke Wizz Air fra å delta i konkurransen om norske ruter

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

Jan-Erik Østlie

Over 500 ansatte i Tine kan bli tatt ut i streik

Trygve Slagsvold Vedum for skryt for sitt lederskap av tidligere LO-topp Sture Arntzen.

Trygve Slagsvold Vedum for skryt for sitt lederskap av tidligere LO-topp Sture Arntzen.

Jan-Erik Østlie

Tidligere LO-topp: Ap-ledelsen er så utydelige at Senterpartiet blir folkets parti

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes


Flere saker