JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En utfordrende reform

Samhandlingsreformen: Her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.



10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34

Stortinget har vedtatt Samhandlingsreformen, endret helselovgivningen og finansieringsmodellen for helsetjenester ut ifra godt dokumenterte behov for endringer i tilbudet, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er også stor oppslutning om reformens intensjoner, men dette er i seg selv ingen garanti for suksess.

Samhandlingsreformen handler om helse, og reformarbeidet skal bidra til å redusere de økende sosiale helseforskjellene, sikre en mer hensiktsmessig og likeverdig helsetjeneste, øke brukermedvirkningen og bedre kvaliteten på de offentlige tjenestene.

Dette skal oppnås gjennom økt satsing på folkehelsearbeid, forebygging, mestring og behandling på riktig nivå. I stor grad innebærer dette at det må skje endringer i tilbudet der folk faktisk bor, og kommunene har da også fått en tydeligere rolle og større økonomisk ansvar for å ivareta innbyggernes helhetlige behov for helsetjenester.

Forenklet sagt innebærer det at kommunene skal utvikle og gjøre mer av det de allerede gjør, mens helseforetakene skal ivareta og utvikle de spesialiserte tjenestene slik de også har ansvar for i dag. Kommunal medfinansiering av sykehusbehandling for nærmere bestemte pasienter, økt ansvar for utskrivningsklare pasienter og samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal bidra til å realisere mer helhetlige tjenester og bedre samhandling. Ingen revolusjon, men likevel en betydelig kursendring som iverksettes fra 2012.

Skal en ta de mange oppslagene om Samhandlingsreformen på alvor, er det imidlertid usikkert om det er grunn til å være optimistisk. Det synes som om de som uttaler seg om saken, det være seg politikere, kommuner, sykehus, økonomer, helsepersonell eller andre, allerede har konkludert med at dette er for vanskelig. Hvis det verken er vilje eller evne til å ta tak i problemene, hjelper det lite at det er bred tilslutning til reformens intensjoner.

Det er mange betenkeligheter som kommer til uttrykk. Det er kommuner som ikke vet hva de skal gjøre, eller hvor pengene skal komme fra. Det er frykt for nedleggelse av lokalsykehus og manglende likeverdighet mellom kommune og helseforetak. Det er helsepersonell som er bekymret for behandlingstilbudet, og brukere som mener de har fått reduserte rettigheter. Andre framhever problemer som manglende kompetanse og rekrutteringsproblemer. Også politisk motivert motstand kommer til uttrykk.

Det er vanskelig å se for seg hvordan pasienter og brukere skal sikres mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp, hvis de som har ansvar for tjenestene ikke har nødvendig forståelse og kunnskap om de oppgaver som skal løses.

Hvis kommunene ikke bidrar til å redusere sykehusinnleggelser og liggedøgn fra 1. januar 2012 som forutsatt, vil det helt klart innebære at økte økonomiske rammer for kommunene vil gå til å betale for sykehustjenester fremfor å utvikle tilbudet i kommunene. Forventningen om at kommunene skal redusere innleggelser og liggedøgn i sykehus og en ansvarlig budsjettering, tilsier at sykehusene justerer sitt tilbud i samsvar med reduserte rammer. Dette kan gi utilsiktede virkninger for helse- og omsorgstilbudet, og føre til at handlingsrommet for de kommuner og sykehus dette gjelder begrenses.

Helsetilbudet er viktig for mange, og det er positivt at ulike oppfatninger kommer til uttrykk i debatten. Det er all grunn til å mene at det ville vært en fordel med bedre tid, mer prosjekt-erfaring og for eksempel tidsavgrenset øremerking av midler til reformen. Det er likevel et spørsmål hvor lenge det er fruktbart å diskutere politiske vedtak som er fattet, før en tar fatt i realitetene og ser på hvilket handlingsrom reformen gir.

Kommunalt selvstyre er et viktig demokratisk prinsipp i Norge, og når forholdet mellom stat og kommune ellers diskuteres, er det vanligvis stor oppslutning om prinsippet om mindre stat og mer lokalt selvstyre. Det er derfor et paradoks at kommunene på den ene siden ønsker mindre statlig styring og frihet til selv å organisere sitt ansvarsområde, men på den annen side gir uttrykk for at de ikke vet hvilke oppgaver som skal løses eller hvordan de skal organiseres.

Det er ikke grunn til å tro at det er så ille i kommunene, eller i helsevesenet. Mange kommuner er kommet langt i forberedelsene, mange har tatt del i samarbeidsprosjekter mellom kommuner og helseforetak og det er høstet gode erfaringer fra disse prosjektene.

De helseutfordringene vi står overfor handler først og fremst om å gjøre de riktige tingene med de ressursene som er til rådighet. Folkehelsearbeidet handler blant annet om å forbedre levekår og helsetilstand gjennom økt fysisk aktivitet, bedre ernæring, barnehagetilbud, gjennomført skolegang, arbeid og bolig. Aktivisering av barn og unge bidrar til å redusere rekruttering til belastende miljøer, et godt kulturtilbud kan redusere sosial isolasjon og godt strødde veier forebygger fall og bruddskader.

Det er ikke feil å ta tak i de økende sosiale helseforskjellene ved å satse på å redusere sykdom og lidelse gjennom bedre fordeling. Det er heller ikke feil å satse på forebygging av såkalte livsstilsykdommer, eller økt mestring for de som har utviklet kroniske lidelser. Med «enkle» tiltak er det fullt mulig å gi et tilbud som i større grad er tilpasset det behovet som skal dekkes.

Det er ikke antallet sykehusinnleggelser som forteller mest om kvaliteten på tjenestene, snarere tvert imot. Mangler ved det lokale tilbudet øker behovet for innleggelser i sykehus, og skaper utrygghet hos pasienter og brukere. Mangler ved det lokale tilbudet gjør også at pasienter blir liggende på sykehus uten at de får den oppfølgingen kommunene er ansvarlig for å gi.

«Alle» er heldigvis ikke pasienter, og dette dreier seg om kjente pasientgrupper med kjente behov og lidelser. Så selv om endringene knyttet til utskrivningsklare pasienter og kommunens ansvar for medfinansiering innebærer en viss usikkerhet, er omfanget oversiktlig og burde være håndterlig for de fleste kommuner.

Ved sykehusene, og på de kommunale tjenestestedene, er det god kunnskap og forståelse om så vel oppgaver som problemer. Siden det er her tjenestene skal utføres, er det en fordel om samhandlingstankegangen også omfatter medvirkning fra ansatte og deres organisasjoner. Det har da også arbeidsgiver- og arbeidstakerpartene lagt til rette for gjennom egne avtaler, som kommer i tillegg til gjeldende lov- og avtaleverk.

Kompetansebehov handler om rett person på rett plass, om det er leger, sykepleiere eller annet helsepersonell vi snakker om. Mangel på helsepersonell, rekrutteringsproblemer og dekning av kompetansebehov er ikke uløselig om det tas tak i deltidsproblematikken og satsers på formalisering av kompetansen for ansatte med mange års yrkeserfaring og helsefaglærlinger.

Også sykehusene må se nødvendigheten av helsefagarbeidernes kompetanse i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Tverrfaglighet er en forutsetning for å dekke det bemanningsbehovet reformen skaper.

Det er behov for å organisere tjenestene ut ifra lokale behov, og et mer helhetlig ansvar vil bidra til å utvikle kommunene og styrke lokaldemokratiet. Samhandlingsreformen er en praktisk rettet reform, hvor resultatet er avhengig av den kvaliteten som skapes i møtet mellom bruker og det offentlige. Så her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform

BEREDT: Når flyene står, blir det innsparingsbehov for Avinor. NTL-erne Trond Høgemark (t.v.), Torbjørn Harbo, Jone Andersen og Per Gimre på Stavanger lufthavn forbereder seg på en krevende tid framover.

BEREDT: Når flyene står, blir det innsparingsbehov for Avinor. NTL-erne Trond Høgemark (t.v.), Torbjørn Harbo, Jone Andersen og Per Gimre på Stavanger lufthavn forbereder seg på en krevende tid framover.

Ole Palmstrøm

Avinor-ansatte stålsetter seg: De første oppsigelsene er ventet allerede i høst

Arne Viste

Arne Viste

Ole Berg-Rusten / NTB

Arne Viste ga papirløse jobb. Nå er firmaet hans konkurs


Flere saker