JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En utfordrende reform

Samhandlingsreformen: Her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.



10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34

Stortinget har vedtatt Samhandlingsreformen, endret helselovgivningen og finansieringsmodellen for helsetjenester ut ifra godt dokumenterte behov for endringer i tilbudet, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er også stor oppslutning om reformens intensjoner, men dette er i seg selv ingen garanti for suksess.

Samhandlingsreformen handler om helse, og reformarbeidet skal bidra til å redusere de økende sosiale helseforskjellene, sikre en mer hensiktsmessig og likeverdig helsetjeneste, øke brukermedvirkningen og bedre kvaliteten på de offentlige tjenestene.

Dette skal oppnås gjennom økt satsing på folkehelsearbeid, forebygging, mestring og behandling på riktig nivå. I stor grad innebærer dette at det må skje endringer i tilbudet der folk faktisk bor, og kommunene har da også fått en tydeligere rolle og større økonomisk ansvar for å ivareta innbyggernes helhetlige behov for helsetjenester.

Forenklet sagt innebærer det at kommunene skal utvikle og gjøre mer av det de allerede gjør, mens helseforetakene skal ivareta og utvikle de spesialiserte tjenestene slik de også har ansvar for i dag. Kommunal medfinansiering av sykehusbehandling for nærmere bestemte pasienter, økt ansvar for utskrivningsklare pasienter og samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal bidra til å realisere mer helhetlige tjenester og bedre samhandling. Ingen revolusjon, men likevel en betydelig kursendring som iverksettes fra 2012.

Skal en ta de mange oppslagene om Samhandlingsreformen på alvor, er det imidlertid usikkert om det er grunn til å være optimistisk. Det synes som om de som uttaler seg om saken, det være seg politikere, kommuner, sykehus, økonomer, helsepersonell eller andre, allerede har konkludert med at dette er for vanskelig. Hvis det verken er vilje eller evne til å ta tak i problemene, hjelper det lite at det er bred tilslutning til reformens intensjoner.

Det er mange betenkeligheter som kommer til uttrykk. Det er kommuner som ikke vet hva de skal gjøre, eller hvor pengene skal komme fra. Det er frykt for nedleggelse av lokalsykehus og manglende likeverdighet mellom kommune og helseforetak. Det er helsepersonell som er bekymret for behandlingstilbudet, og brukere som mener de har fått reduserte rettigheter. Andre framhever problemer som manglende kompetanse og rekrutteringsproblemer. Også politisk motivert motstand kommer til uttrykk.

Det er vanskelig å se for seg hvordan pasienter og brukere skal sikres mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp, hvis de som har ansvar for tjenestene ikke har nødvendig forståelse og kunnskap om de oppgaver som skal løses.

Hvis kommunene ikke bidrar til å redusere sykehusinnleggelser og liggedøgn fra 1. januar 2012 som forutsatt, vil det helt klart innebære at økte økonomiske rammer for kommunene vil gå til å betale for sykehustjenester fremfor å utvikle tilbudet i kommunene. Forventningen om at kommunene skal redusere innleggelser og liggedøgn i sykehus og en ansvarlig budsjettering, tilsier at sykehusene justerer sitt tilbud i samsvar med reduserte rammer. Dette kan gi utilsiktede virkninger for helse- og omsorgstilbudet, og føre til at handlingsrommet for de kommuner og sykehus dette gjelder begrenses.

Helsetilbudet er viktig for mange, og det er positivt at ulike oppfatninger kommer til uttrykk i debatten. Det er all grunn til å mene at det ville vært en fordel med bedre tid, mer prosjekt-erfaring og for eksempel tidsavgrenset øremerking av midler til reformen. Det er likevel et spørsmål hvor lenge det er fruktbart å diskutere politiske vedtak som er fattet, før en tar fatt i realitetene og ser på hvilket handlingsrom reformen gir.

Kommunalt selvstyre er et viktig demokratisk prinsipp i Norge, og når forholdet mellom stat og kommune ellers diskuteres, er det vanligvis stor oppslutning om prinsippet om mindre stat og mer lokalt selvstyre. Det er derfor et paradoks at kommunene på den ene siden ønsker mindre statlig styring og frihet til selv å organisere sitt ansvarsområde, men på den annen side gir uttrykk for at de ikke vet hvilke oppgaver som skal løses eller hvordan de skal organiseres.

Det er ikke grunn til å tro at det er så ille i kommunene, eller i helsevesenet. Mange kommuner er kommet langt i forberedelsene, mange har tatt del i samarbeidsprosjekter mellom kommuner og helseforetak og det er høstet gode erfaringer fra disse prosjektene.

De helseutfordringene vi står overfor handler først og fremst om å gjøre de riktige tingene med de ressursene som er til rådighet. Folkehelsearbeidet handler blant annet om å forbedre levekår og helsetilstand gjennom økt fysisk aktivitet, bedre ernæring, barnehagetilbud, gjennomført skolegang, arbeid og bolig. Aktivisering av barn og unge bidrar til å redusere rekruttering til belastende miljøer, et godt kulturtilbud kan redusere sosial isolasjon og godt strødde veier forebygger fall og bruddskader.

Det er ikke feil å ta tak i de økende sosiale helseforskjellene ved å satse på å redusere sykdom og lidelse gjennom bedre fordeling. Det er heller ikke feil å satse på forebygging av såkalte livsstilsykdommer, eller økt mestring for de som har utviklet kroniske lidelser. Med «enkle» tiltak er det fullt mulig å gi et tilbud som i større grad er tilpasset det behovet som skal dekkes.

Det er ikke antallet sykehusinnleggelser som forteller mest om kvaliteten på tjenestene, snarere tvert imot. Mangler ved det lokale tilbudet øker behovet for innleggelser i sykehus, og skaper utrygghet hos pasienter og brukere. Mangler ved det lokale tilbudet gjør også at pasienter blir liggende på sykehus uten at de får den oppfølgingen kommunene er ansvarlig for å gi.

«Alle» er heldigvis ikke pasienter, og dette dreier seg om kjente pasientgrupper med kjente behov og lidelser. Så selv om endringene knyttet til utskrivningsklare pasienter og kommunens ansvar for medfinansiering innebærer en viss usikkerhet, er omfanget oversiktlig og burde være håndterlig for de fleste kommuner.

Ved sykehusene, og på de kommunale tjenestestedene, er det god kunnskap og forståelse om så vel oppgaver som problemer. Siden det er her tjenestene skal utføres, er det en fordel om samhandlingstankegangen også omfatter medvirkning fra ansatte og deres organisasjoner. Det har da også arbeidsgiver- og arbeidstakerpartene lagt til rette for gjennom egne avtaler, som kommer i tillegg til gjeldende lov- og avtaleverk.

Kompetansebehov handler om rett person på rett plass, om det er leger, sykepleiere eller annet helsepersonell vi snakker om. Mangel på helsepersonell, rekrutteringsproblemer og dekning av kompetansebehov er ikke uløselig om det tas tak i deltidsproblematikken og satsers på formalisering av kompetansen for ansatte med mange års yrkeserfaring og helsefaglærlinger.

Også sykehusene må se nødvendigheten av helsefagarbeidernes kompetanse i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Tverrfaglighet er en forutsetning for å dekke det bemanningsbehovet reformen skaper.

Det er behov for å organisere tjenestene ut ifra lokale behov, og et mer helhetlig ansvar vil bidra til å utvikle kommunene og styrke lokaldemokratiet. Samhandlingsreformen er en praktisk rettet reform, hvor resultatet er avhengig av den kvaliteten som skapes i møtet mellom bruker og det offentlige. Så her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34



Mest lest

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Her skal lønna opp: Ansatte jubler for tariffavtale etter tre uker i streik

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Kommentar:

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Equinor

«Et fortsatt ja til oljeleting»

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor


Flere saker