JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jobben kan ødelegge helsa

Mye går i positiv retning i norsk arbeidsliv, men samtidig er det også flere utfordringer. Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift-, turnus- og nattarbeid, seksuell trakassering og vold og trusler om vold innenfor enkelte grupper.



25.11.2011
10:01
16.12.2013 17:43

De fleste yrkesaktive har gode og forsvarlige arbeidsforhold i Norge i dag. Mange trives og er motivert på jobb. De oppgir gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i jobben og opplever støtte fra kollegaer og rettferdige ledere. En annen positiv trend er at det gradvis blir færre i norsk arbeidsliv som oppgir at de er eksponert for kjemikalier. Data fra produktregisteret viser at mengden av noen av de farligste kjemikaliene går ned. Vi ser også at det i løpet av de siste 10-15 årene har vært en moderat, men jevn nedgang i andelen yrkesaktive som rapporterer at de er utsatt for mekaniske eksponeringer på jobb. Dette dreier seg om manuell håndtering av objekter, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid.

I faktaboken om arbeidsmiljø og helse 2011 sammenstilles data fra flere ulike datakilder for å trekke konklusjoner om status og utviklingstrekk i arbeidsmiljø og helse blant yrkesaktive i Norge. Vi ser at mye går i positiv retning i norsk arbeidsliv, men samtidig er det også flere utfordringer. Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift-, turnus- og nattarbeid samt seksuell trakassering og vold og trusler om vold forekommer innenfor enkelte grupper. Særlig gjelder dette helse- og omsorgssektoren, undervisningssektoren og innen ulike typer serviceyrker. Det er også utfordringer knyttet til kjemisk eksponering i enkelte næringer, og dataene viser at det er et betydelig forbruk av faremerkede kjemikalier målt i både antall og mengde og allergifremkallende kjemikalier i bygg- og anleggsvirksomhet. Selvrapporterte data viser høy eksponering for metall- og mineralstøv og andelen eksponeringsmålinger over administrativ norm er relativt høy i denne næringen.

I faktaboken ser vi på samlet eksponering og helseeffekter i 47 yrkesgrupper. For å kunne danne oss et overordnet bilde av hvilke yrkesgrupper som har høyest forekomst av potensielt helseskadelige arbeidsmiljøfaktorer har vi tatt utgangspunkt i de ti mest utsatte yrkesgruppene innenfor hver arbeidsmiljøfaktor.

Sykepleiere, pleie- og omsorgsarbeidere, renholdere og servicepersonell (hotell og restaurant) samt tradisjonelle, tunge, mannsdominerte yrker innenfor bygg, anlegg, verksted og industri er yrkesgrupper som ligger blant ti på topp når det gjelder den totale eksponeringen for kjemiske, biologiske, fysiske og mekaniske miljøfaktorer. De organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøeksponeringene er jevnere fordelt mellom yrkesgruppene, og blant dem som ser ut til å være mest eksponert, finner vi flere kvinnedominerte yrker innenfor helsetjenesten og andre tjenesteytende yrker.

Yrkesgrupper som er utsatt for forskjelligartede arbeidsmiljøeksponeringer rapporterer ofte om ulike helseplager. Yrkesgrupper med høy forekomst av selvrapporterte arbeidsrelaterte plager, har gjennomgående også en relativt høy forekomst av langtidssykefravær og oppbrukte sykepengerettigheter registrert hos Nav.

Yrkesgruppene som opplever mest arbeidsrelaterte helseplager når alle typer helseutfall ses under ett, er renholdere, pleie- og omsorgsarbeidere, operatører/håndverkere i næringsmiddelproduksjon, sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett samt tømrere/trearbeidere. Et flertall av helseplagene er knyttet til muskel- og skjelettsmerter, særlig smerter i nakke eller skuldre, i korsryggen og i bena. Vi ser også at disse yrkesgruppene markerer seg med høye nivåer av flere psykiske plager, som angst og nedsatt psykisk arbeidsevne, samt kroppslige plager som eksem og hudkløe. Både renholdere og pleie- og omsorgsarbeidere, operatører/håndverkere i næringsmiddelproduksjon har samtidig høyt sykefravær, både når det gjelder selvrapportert arbeidsrelatert sykefravær og når det gjelder sykefravær diagnostisert med en nakke/skulder/arm-lidelse samt oppbrukte sykepengerettigheter fra Nav. Yrkesaktive i primærnæringsyrkene er ikke representert blant dem med høyest sykefravær i Nav-dataene (dette kan delvis skyldes stor andel av selvstendig næringsdrivende), men de er i forholdsvis stor grad utsatt for skader i jobb. Det samme er tilfelle for tømrere/trearbeidere. Sykepleiere er ikke blant de mest utsatte når det gjelder selvrapportert og registerbasert sykefravær, men rapporterer om nakke-/skuldersmerter, hodepine, søvnproblemer grunnet jobb, ikke nok hvile, eksem og hudkløe samt tetthet og piping i brystet. De er også blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for arbeidsskader, fortrinnsvis stikk- og kuttskader.

Hvis vi ser nærmere på renholdere, pleie- og omsorgsarbeidere så oppgir disse høy forekomst av muskel- og skjelettplager som nakke-/skuldersmerter, smerter i korsryggen, arm-/håndsmerter og smerter i bena. Disse yrkesgruppene har også en høy forekomst av arbeidsrelaterte psykiske plager som angst, depresjon, psykisk utmattethet og søvnproblemer relatert til jobb. Arbeidsmiljøet til renholdere preges av høy forekomst av en rekke mekaniske faktorer som arbeid over skulderhøyde, gjentatte arm-/håndbevegelser, arbeid på huk/knær og ensidige oppgaver. Pleie- og omsorgsarbeidere løfter ofte tungt og i ubekvemme stillinger. Arbeidsmiljøet til pleie- og omsorgsarbeiderne medfører også høy forekomst av en rekke negative psykososiale faktorer som er vist å kunne ha betydning for psykiske plager som lav egenkontroll, rollekonflikt, liten tilbakemelding/støtte fra leder, ubalanse mellom innsats og belønning.

Det må tas noen metodiske forbehold når det gjelder en slik sammenstilling av eksponering og effekt og tverrsnittsdata er ikke egnet til å konkludere sikkert om det er en sammenheng mellom årsak og virkning. Likevel gir dataene en pekepinn på hvorvidt det er de samme yrkesgruppene som rapporterer om høy eksponering, som også rapporterer høye nivåer av helseplager, og hvorvidt det er et rimelig samsvar mellom de eksponeringene og helseeffektene som blir rapportert. På den måten kan vi få et grunnlag for å diskutere viktige utfordringer innenfor enkelte yrkesgrupper.

Vi kan konkludere med at en mindre del av arbeidstakerne er utsatt for negative arbeidsmiljøbelastninger i dag enn for 20 år siden. I noen grad kan dette ha sin årsak i endret næringsstruktur og yrkesfordeling i befolkningen. Når det er sagt så er det fortsatt utfordringer i enkelte næringer og yrker. Et spørsmål som det imidlertid er viktig å stille er hvorvidt vi i vårt overvåkningssystem får tak i de som virkelig eksponeres i norsk arbeidsliv. Enkelte bransjer benytter utenlandske arbeidstakere på kortvarige arbeidsopphold. Arbeidstakere på kortvarige opphold inkluderes ikke i levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. NOA ønsker derfor å kartlegge arbeidsmiljøet i utvalgte næringer hvor vi finner denne type arbeidskraft. Dette vil supplere og således styrke overvåkningssystemet og kunne bidra til et mer korrekt bilde i forhold til utviklingstrekk, hvem som eksponeres og i hvilke næringer dette forekommer.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2011)

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) er en avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Avdelingen har et system for fortløpende innsamling, analyse og formidling av kunnskap om arbeidsmiljø og -helse.

En hovedoppgave for NOA er å beskrive utviklingstrender for arbeidsmiljø- og arbeidshelsestatus.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.11.2011
10:01
16.12.2013 17:43



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik


Flere saker