Vil du se lønna mi?
Nordmenn flest mener at vi bør kjenne våre arbeidskollegers lønn, blant annet av arbeidsmiljømessige grunner. Kanskje er det så enkelt?
jan.erik@lomedia.no
Aftenposten offentliggjorde like før jul en undersøkelse som viste at 61% mener det internt på arbeidsplassene bør være åpenhet om lønnsnivået for den enkelte medarbeider, mens 22% var imot og 17% ikke hadde noen mening om dette. Det viste seg også at LO-medlemmer var mer positive til åpenhet enn medlemmer fra andre arbeidstakerorganisasjoner.
Et hovedtillitsvalgt LO-medlem uttaler seg i sakens anledning og mener total åpenhet i lønnsspørsmål på alle nivåer er et uttrykk for en sunn bedriftskultur.
Nå er det etter hvert blitt så lett å sjekke naboen og kollegers inntekt fra skattelistene via nettet, at det i seg sjøl kan være et argument for at vi ikke trenger å få tilsendt en oversikt over kollegers årsinntekt eller at en liste blir lagt ut på bedriftens intranett. Vi veit det sånn omtrent likevel.
LO-leder Roar Flåthen forteller til Aftenposten at han sjøl har jobbet på en arbeidsplass med hemmelige lønninger, og han likte det dårlig. Han mener det lett fører til mye mistenksomhet og et dårlig arbeidsmiljø, preget av en hersketeknikk basert på subjektive vurderinger av den enkelte arbeidstaker.
Hvis Flåthen mener at arbeidstakere flest er nysgjerrige, at de gjerne vil vite kollegers lønnsnivå og gjerne begynner å spekulere om de ikke får vite det, så har han nok et godt poeng. Flåthen nevner også den positive kampen LO kjemper for åpenhet om lederlønninger og diverse bonuser.
Han argumenterer videre for at de tillitsvalgte skal ha innsynsrett i alle ansattes lønnsforhold. Jeg skulle ønsket, særlig siden Flåthen begrunner dette i arbeidsmiljøet og i faren for forskjellsbehandling, at han også argumenterte for at verneombudene fikk den samme innsynsretten. Det er mulig han mener dette, men han sier det i hvert fall ikke til Aftenposten. Problemstillingen er nemlig i aller høyeste grad HMS-relevant.
Men det fins skjær i denne åpne sjøen. For med en full åpenhet om kollegers lønn, vil de som tjener dårligst fort kunne stå fram, både i egne og andres øyne, som lønnstapere. Og det blir det neppe mindre misunnelse og bedre arbeidsmiljø av.
Og hva er rettferdig avlønning? Hvem fortjener for eksempel mest i lønn av en grafiker, en fotojournalist og en skrivende journalist i en og samme mediebedrift?
Med disse to spørsmålene berører vi kanskje sakens kjerne. For skal en åpenhet rundt alle medarbeidernes lønninger på en og samme arbeidsplass ha en ønsket positiv effekt, må nok premissene for lønnsfastsettelsen være tydelige, nyanserte – og ikke minst fornuftige. For det er viktig at så mange som mulig er enige i at ikke alle har samme lønn. Denne enigheten er ofte svært vanskelig å nå.
Dessuten: fornuftighetskriteriet er ikke noe entydig begrep. Akademikere som gruppe har for eksempel bestandig argumentert for at deres lange studietid (og dertil høye studielån) bør gi seg utslag i høyere lønn enn de som ikke har denne lange studietida. Dette er ikke verken et dårlig eller ufornuftig argument, men det fins andre argumenter også som går i helt andre retninger.
Og akademikernes argument er ikke nødvendigvis gangbar valuta i dagens norske lønnsarbeidsvirkelighet. Mange akademikere tjener langt mindre enn arbeidstakere med mye mindre formell utdanning. Og LO har aldri, meg bekjent, protestert på dette. Som kjent er det ikke primært i LO akademikerne er organiserte.
Det aller mest rettferdige ville derfor kanskje være om alle hadde lik lønn. Men dette mener antagelig et svært lite mindretall, og er noe heller ikke verken Aftenposten eller andre har undersøkt. Å yte etter evne og få etter behov er et slagord fra sosialistiske teoretikere vi helst ikke vil høre snakk om lenger. Heller ikke Audun Lysbakken.
De største lønnsforskjellene internt på de fleste norske arbeidsplasser vil jeg anta går mellom ledere/arbeidsgivere og arbeidstakerne/«folka på gølvet». Sånn var det i går, sånn er det i dag og sånn vil det med stor sikkerhet også bli i morra. Ble det likelønn her, er standardargumentet at da ville ingen påta seg lederjobbene. Motivasjonen mangler.
Med fare for å bli oppfattet som hinsides og naiv, mener jeg dette argumentet er bare tull. Å inneha en lederjobb i det moderne arbeidsliv har mange flere fordeler og nyttige insentiver enn høyere lønn. Å kunne bestemme mye av arbeidsdagen sin sjøl, slippe å spørre om ditt og datt, være sin egen sjef, få lov til å utvikle det beste hos andre – det burde kunne holde som et gode for å rekruttere de lederne vi ønsker, nemlig de beste.
Og det aller fineste ved lik lønn til alle, for så vel Kong Salomo som Jørgen Hattemaker, er at da ville misunnelsen forsvinne. Og åpenheten om kollegers lønn ville bli mer enn floskler og tomt nyttårstaleprat.
Er dette utopisme, Roar Flåthen, eller kunne det være et nyttårsforsett for LO?
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin