JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Turnus fra vondt til verre

Bare 25 prosent av de nyutdannede helsefagarbeiderne ble i 2009 ansatt i hel stilling. 60 prosent ble tilsatt i lav deltid, med ukentlig arbeidstid mindre enn 20 timer. Hvor lenge har Norge ressurser – både arbeidskraft og økonomi – til fortsatt å rekruttere på denne måten?



14.03.2012
13:50
16.12.2013 18:38

Dette er Norges viktigste likestillingssak. Til tross for djerve målsettinger er det ingenting i tallene som tyder på at arbeidet med å redusere ufrivillig deltid eller deltid generelt går i riktig retning:

– Fra Helsedirektoratet, for 2011, ser vi at 500?000 sysselsatte i helse- og sosialsektoren utførte 249?000 årsverk. Siden 2000 har økningen i antallet sysselsatte vært 31 prosent, mens økningen i antallet årsverk har vært mindre enn 15 prosent. I praksis betyr tallene at det jevnt over har vært ansatt to mennesker for å få utført ett årsverk. Samtidig sier Helsedirektoratets beregninger at det er kritisk underdekning av helsefagarbeidere, både nå og i framtida. Likevel ble bare 25 prosent av de nyutdannede helsefagarbeiderne ansatt i hel stilling, mens 60 prosent ble tilsatt i lav deltid, med ukentlig arbeidstid mindre enn 20 timer, det var i 2009. Blant sykepleiere og hjelpepleiere var andelen som jobbet deltid henholdsvis 40 og 60 prosent.•?

– Fra NOU 2010: 13 «Arbeid for helse»; en utredning om helsesektorens eget sykefravær og utstøting; konkluderes det, at mens menns sykefravær har vært stabilt siden 70-tallet, er kvinnenes økt til et nivå 60 prosent høyere enn mennenes. Og det er kvinnene med den laveste ukearbeidstiden som har det høyeste fraværet.

– Fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser statistikk over undersysselsatte kvinner, slik SSB definerer det; at det er 52 000, til tross for mangel på arbeidskraft, med en økende tendens de siste årene.

Derfor kan man spørre hvor lenge Norge har ressurser – både arbeidskraft og økonomi – til fortsatt å rekruttere på denne måten, eller om ressursene kunne vært benyttet på samfunnsmessig bedre måter?

Til tross for retorikk om behov for flere hender, kan det tenkes at realiteten er det motsatte. Det er for mange hender i denne sektoren og det er særlig turnus med små stillingsbrøker som bidrar til dette. De små stillingene fungerer som en strukturell propp og er utgangspunktet for mye uhelse. Hvis vi skal kunne lage ordentlig, bæredyktig turnus, basert på store, hele stillinger, vil antallet sysselsatte kanskje måtte gå ned, før de eventuelt går opp.

Siden 2004 har jeg reist land og strand rundt og snakket om sammenhengen mellom ordentlig turnus og bra arbeid: Arbeid som ikke gjør folk syke, er organisert slik at vanlige damer kan ha vanlige familier, i et perspektiv hvor kroppen varer arbeidslivet ut. Jeg har enda ikke møtt en eneste kommune eller virksomhet som møter gjennomsnittet av antallet undersysselsatte, slik SSB måler det. SSB sier at 10 prosent av de sysselsatte på deltid som ønsker mer arbeid, har varslet at de ønsker mer arbeid og kan starte opp i løpet av noen uker. De kan kalles undersysselsatt. Min erfaring er at mellom 25 og 70 prosent av de deltidsansatte ønsker mer avtalefestet arbeid. I en undersøkelse blant 10?000 hjelpepleiere i 2009, var det eksempelvis 25 prosent som hadde uønsket lav arbeidstid. Når tallene blir så forskjellige er det naturligvis et teoretisk perspektiv som kolliderer med kommunenes praktiske måte å måle på. Tilsvarende er det med Helsedirektoratets nøkkeltall, hvor en velger å definere arbeidstid over 29 t/uke som heltid. Det betyr vel at alle som mot sin vilje ansettes i 80-85 prosent stilling, som gjerne vil ha 100 prosent, forsvinner ut av deltidsstatistikken?

Valg av definisjon av begreper som undersysselsatt og heltid er helt kritisk i forhold til vår forståelse av hva dette dreier seg om. Resultatet, slik det defineres i dag, er at problemene undervurderes og at fokus, samlet sett, flyttes fra en struktur og et system i krise, til at det er de «frivillige deltidsdamene» som er problemet. Det blir for enkelt. Mange som arbeider i frivillig deltid gjør det som en fallitterklæring til systemet. De er stresset og gjør det for å forebygge egen sykdom og uførhet i en arbeidshverdag som er dårlig organisert. Undersysselsetting og deltid henger nøye sammen og er ikke bare et symptom på uverdig organisering av arbeid, men også dårlig arbeidsmiljø. Folk (for)brukes som vikarer og innhoppere på steder de ikke kjenner, det gir verken flyt eller mestring.

Fokus på uønsket deltid i virksomhetene viser seg i altfor stor grad å gi løsninger på individnivå, en mekker og tilpasser til enkeltindividene; et system som kollapser når de ansatte beveger seg i organisasjonene. Fokus på småstillinger derimot – små stillinger som brukes for å få turnusene til å gå opp – griper fatt i strukturnivået. Hvis vi klarer å fjerne de små stillingene kan vi på sikt gi ønsket arbeidstid basert på store, hele stillinger. Samtidig vil jeg legge inn et godt ord for selvstyrt turnus: hvis helgearbeidet er rettferdig kompensert, arbeidet ordentlig organisert «i bunn», er muligheten til selv å fordele arbeidet i det daglige, noe som underbygger fleksibilitet og godt arbeidsmiljø. Det finnes gode eksempler på dette. Hvis vi spurte dagens pleiere: Hvis du fikk en arbeidstidsordning som gjorde deg mindre sliten, ga flere hele fridager, rettferdig betaling av ubekvemt arbeid og mulighet til selv å påvirke når du ville ha fri, kunne du tenke deg å jobbe heletid? Jeg tror svaret er et rungende JA! Med dette utgangspunkt kan vi starte utviklingen av nye turnuser og derigjennom bedre utnyttelsen av de ressursene vi i dag har i helsevesenet.

I dag er de fleste enige om at nøkkelen til framtidsretta turnus ligger i bedre løsninger av helgearbeidet. Nødvendigvis ikke flere arbeidshelger, men at forholdet mellom ukearbeidsmengde og arbeid som faller på lørdag og søndag forskyves til fordel for helgen, fordi mange småstillinger er knyttet til helgene. Av erfaring vet vi at det kan gjøres på flere måter, også innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Hva en velger kan bestemmes lokalt, tilpasses pasientgruppen og egne ansatte. Poenget er at økt helgearbeid har en pris, enten i form av bedre betaling, mer fritid i uka eller andre fordeler vi bare fornemmer i dag. Her hadde det vært mulig å gi ytterligere politisk drahjelp. Potensialet er stort, men det kreves også kompetanse i transformasjon; fra dagens turnusregime til noe nytt, innovativt og bærekraftig.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.03.2012
13:50
16.12.2013 18:38



Mest lest

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Her skal lønna opp: Ansatte jubler for tariffavtale etter tre uker i streik

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Kommentar:

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Equinor

«Et fortsatt ja til oljeleting»

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor


Flere saker