JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Samhandlingsreformen og kulturarbeid

Kultur fremmer god helse og er viktig for kommunenes folkehelsearbeid, fastslår Hans Ole Rian.



20.04.2012
13:52
16.12.2013 18:57

Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1. januar 2012. Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Samhandlingsreformen kan innebære store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet.

Men hva har dette med kultur, kunstfag og kulturarbeidere å gjøre?

Mye av debatten rundt denne reformen har dreid seg om hva som skjer, eller ikke skjer, med pasienter som skrives ut av sykehusene og overføres til kommunene. En viktig og relevant debatt, men dette er ikke det viktigste i denne reformen. Et av de viktigste grepene denne reformen handler om er at kommunene skal få et større ansvar for folkehelsearbeidet. Kommunene skal «fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» (folkehelseloven kapittel 2, paragraf 4).

Videre sies det i merknadene til loven at «hensikten ikke (min utheving) er å sette i verk tiltak og «reparere» etter at sykdom, skade eller lidelse er oppstått, men å redusere de negative eller øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelse og forebygger at sykdom, skade eller lidelse oppstår eller utvikler seg. En bred samfunnsmessig tilnærming innebærer at det tas hensyn til påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer i tråd med prinsippet om ‘helse i alt vi gjør’, for eksempel i både skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, nærings- og veisektoren, i tillegg til helsesektoren» (merknad til folkehelseloven).

Og det er her vi må finne vår plass og våre muligheter. Vi vet, og kan dokumentere, at kultur fremmer god helse. Fra flere forskjellige forskningsrapporter har vi tall og beskrivelser på at:

– Aktiviteter har skapt trivsel og samvær som har trukket isolerte grupper og enkeltpersoner inn i et sosialt miljø.

– Selve kulturopplevelsene har gitt brukerne livsinnhold.

– Personer som spiller eller har spilt i korps over noen år lever lengre og har bedre helse enn andre.

– Kulturtiltak på arbeidsplassen reduserer sykefraværet.

– Sang stimulerer språkfunksjonen, hukommelsen og samholdet

– De som engasjerer seg i kulturlivet føler at de har bedre helse, og statistikken viser også at de lever lengre.

Slik kan vi fortsette med flere sammenhenger og positive effekter, dette er bare noen små eksempler på hvilke positive helseeffekter kultur, kulturopplevelser og kulturdeltakelse gir. Vi må bare bli bedre til å synliggjøre mekanismene, nasjonalt og lokalt. For vi som kulturarbeidere kan være med å legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Ikke at dette skal være vår hovedoppgave, det skal fremdeles være kulturproduksjon, kulturopplæring og kulturadministrasjon. Men vi både kan og skal være med i dette viktige arbeidet. Først og fremst fordi også vi må ta et samfunnsansvar, et ansvar som går utover vår primære oppgave. Men også fordi det ligger økonomiske insentiver i denne nye reformen.

Fra og med i år vil regjeringen overføre 5 milliarder kroner fra sykehusene til kommunene. Pengene skal kommunene bruke til å betale sin del av sykehusregningen. Kommunal medfinansiering er en insentivordning, som er ment å fungere slik at jo mer kommunene selv gjør for pasientene, jo større midler vil de beholde. Dette vil si at en kommune som er dyktig i det helseforebyggende arbeidet, vil kunne beholde større eller mindre deler av det beløpet til andre poster på kommunebudsjettet. Og andre poster på budsjettet; det kan være kulturskolen, kulturmidler, kulturhusstøtte, støtte til frivillige organisasjoner eller andre kulturtiltak. Jeg tror at det vil åpne seg nye muligheter for de som greier å synliggjøre også det helsefore-byggende perspektivet ved sin virksomhet, og ønsker alle lykke til med samhandlingen!

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.04.2012
13:52
16.12.2013 18:57



Mest lest

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

Ole Martin Wold

Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

Privat

Industriarbeidar Eric Andre slit med straumrekningane: – Har aldri hatt det så trongt økonomisk

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Heiko Junge / NTB

Trond Giske: Velgerne forlater oss

Tonje Paulsen Solem

Nå er det avgjort: Norgesplaster blir i Norge, men varsler endringer

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Håvard Sæbø

Už darbuotojų darbo užmokesčių vagystę dabar gali būti baudžiama iki šešerių metų kalėjimu


Flere saker