Samhandlingsreformen og kulturarbeid
Kultur fremmer god helse og er viktig for kommunenes folkehelsearbeid, fastslår Hans Ole Rian.
Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1. januar 2012. Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Samhandlingsreformen kan innebære store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet.
Men hva har dette med kultur, kunstfag og kulturarbeidere å gjøre?
Mye av debatten rundt denne reformen har dreid seg om hva som skjer, eller ikke skjer, med pasienter som skrives ut av sykehusene og overføres til kommunene. En viktig og relevant debatt, men dette er ikke det viktigste i denne reformen. Et av de viktigste grepene denne reformen handler om er at kommunene skal få et større ansvar for folkehelsearbeidet. Kommunene skal «fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» (folkehelseloven kapittel 2, paragraf 4).
Videre sies det i merknadene til loven at «hensikten ikke (min utheving) er å sette i verk tiltak og «reparere» etter at sykdom, skade eller lidelse er oppstått, men å redusere de negative eller øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelse og forebygger at sykdom, skade eller lidelse oppstår eller utvikler seg. En bred samfunnsmessig tilnærming innebærer at det tas hensyn til påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer i tråd med prinsippet om ‘helse i alt vi gjør’, for eksempel i både skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, nærings- og veisektoren, i tillegg til helsesektoren» (merknad til folkehelseloven).
Og det er her vi må finne vår plass og våre muligheter. Vi vet, og kan dokumentere, at kultur fremmer god helse. Fra flere forskjellige forskningsrapporter har vi tall og beskrivelser på at:
– Aktiviteter har skapt trivsel og samvær som har trukket isolerte grupper og enkeltpersoner inn i et sosialt miljø.
– Selve kulturopplevelsene har gitt brukerne livsinnhold.
– Personer som spiller eller har spilt i korps over noen år lever lengre og har bedre helse enn andre.
– Kulturtiltak på arbeidsplassen reduserer sykefraværet.
– Sang stimulerer språkfunksjonen, hukommelsen og samholdet
– De som engasjerer seg i kulturlivet føler at de har bedre helse, og statistikken viser også at de lever lengre.
Slik kan vi fortsette med flere sammenhenger og positive effekter, dette er bare noen små eksempler på hvilke positive helseeffekter kultur, kulturopplevelser og kulturdeltakelse gir. Vi må bare bli bedre til å synliggjøre mekanismene, nasjonalt og lokalt. For vi som kulturarbeidere kan være med å legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Ikke at dette skal være vår hovedoppgave, det skal fremdeles være kulturproduksjon, kulturopplæring og kulturadministrasjon. Men vi både kan og skal være med i dette viktige arbeidet. Først og fremst fordi også vi må ta et samfunnsansvar, et ansvar som går utover vår primære oppgave. Men også fordi det ligger økonomiske insentiver i denne nye reformen.
Fra og med i år vil regjeringen overføre 5 milliarder kroner fra sykehusene til kommunene. Pengene skal kommunene bruke til å betale sin del av sykehusregningen. Kommunal medfinansiering er en insentivordning, som er ment å fungere slik at jo mer kommunene selv gjør for pasientene, jo større midler vil de beholde. Dette vil si at en kommune som er dyktig i det helseforebyggende arbeidet, vil kunne beholde større eller mindre deler av det beløpet til andre poster på kommunebudsjettet. Og andre poster på budsjettet; det kan være kulturskolen, kulturmidler, kulturhusstøtte, støtte til frivillige organisasjoner eller andre kulturtiltak. Jeg tror at det vil åpne seg nye muligheter for de som greier å synliggjøre også det helsefore-byggende perspektivet ved sin virksomhet, og ønsker alle lykke til med samhandlingen!
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2012)
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen
Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard
FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.
Marius Fiskum
Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam
Se bildene
Kronprins Haakon møtte onsdag fem ansatte i Sporveien for å høre om hvordan de har holdt hjulene i gang i kollektivtransporten i Oslo gjennom hele koronapandemien. De ansatte var representert med en trikkefører, en servicemedarbeider, en baneansatt, en bussjåfør og en konserntillitsvalgt i Sporveien
Lise Åserud / NTB
Trikkeførere og bussjåfører fikk takk av kronprinsen for å holde hjulene i gang under pandemien
Joe Biden må være modig og handle raskt, mener fagforeningsleder i amerikansk LO, Cathy Feingold.
NTB Scanpix
Her er amerikansk fagbevegelses krav til Joe Biden
Gapet øker mellom de som tjener minst og de som tjener mest. Det haster å få snudd utviklingen, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø. (Arkivfoto)
Ole Palmstrøm
Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga
VIL IKKJE HA LÅN: – Det er fint med stipend, men det er framleis urettferdig at vi som har betalt skatt og arbeidd ikkje får støtta vi burde fått, seier student og permittert hotellkokk Nathalie Mercadal.
Tormod Ytrehus