JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Makt i den nye offentlige sfæren

Bruken av sosiale medier til politisk handling er ikke begrenset til meningsytringer på Facebook, de kan også bidra til å mobilisere til handling. Enkeltindivider tar nå initiativ til demonstrasjoner og aksjoner som før krevde en organisasjon i ryggen.



10.05.2012
09:59
16.12.2013 19:09

Digitalisering og framveksten av sosiale medier endrer offentlig meningsytring og debatt. Store deler av befolkningen kan nå bruke Twitter, Facebook og blogger til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. Utviklingen har skapt et uoversiktlig landskap, der det er mindre tydelig hvem som dominerer debatten og hvem som har makt til å påvirke samfunnsutviklingen. Endringene i maktforholdene er imidlertid motsigelsesfylte.

På den ene siden innebærer sosiale medier en demokratisering av det offentlige rom, med mulighet for flere til å uttrykke seg og få gjennomslag. På den andre siden ser vi etableringen av et nytt digitalt hierarki, der eliter forsterker den innflytelsen de hadde fra før.

Sosiale medier har flere egenskaper som gjør at de virker demokratiserende på den offentlige sfæren. De er billige og krever ikke store investeringer. Dermed kan tilnærmet alle bruke dem. Dette innebærer en forflytning av makt fra tradisjonelle massemedier til vanlige pc- og mobilbrukere. Andre viktige trekk er at sosiale medier tillater mer interaktiv kommunikasjon og at de kobler individer sammen i nettverk. For å forstå kraften i de sosiale mediene er det viktig å forstå hva denne nettverksstrukturen innebærer.

Digitale nettverk er svært effektive når det gjelder å koble sammen individer eller enheter – de skaper en «liten verden». Et eksperiment gjennomført i 1967 i USA viste at avstanden (målt i antall ledd eller linker mellom to individer) mellom to tilfeldig utvalgte amerikanere var ca. seks ledd eller linker. I et stort samfunn som USA, finnes det dermed bare «seks separasjonsgrader» mellom individer. Med andre ord er alle individer i snitt koblet til hverandre gjennom seks ledd. Det samme eksperimentet gjennomført på Internett viser at det finnes 19 separasjonsgrader mellom to dokumenter på Weben. I et digitalisert nettverkssamfunn er dermed et hvilket som helst sted i verden bare 19 tastetrykk unna. Dette illustrerer et sentralt trekk ved digitale nettverk, nemlig deres grenseoverskridende karakter.

Når individer er koblet gjennom et nettverk vil de kunne påvirke hverandres atferd og beslutninger. I nettverk foregår sosiale prosesser hvor det enkeltindivider gjør forsterkes ved at andre i nettverket ser handlingen og velger å gjøre det samme. Informasjonskaskader er en av disse sosiale prosessene. Et eksempel på en informasjonskaskade så vi i forbindelse med den mye omtalte KONY 2012-aksjonen på Facebook, som oppfordret brukere til å spre en video om forbrytelser begått av Joseph Kony i Uganda. Hensikten med aksjonen var å vekke bevissthet om Kony og å skape et press på det internasjonale samfunnet for å få ham arrestert. Lenken til videoen spredde seg på til hele verden via Facebook i rekordfart, og selv om gateaksjonen det ble oppfordret til samlet svært få deltagere, viser eksempelet potensialet i informasjonsspredning via Facebook. Sosiale medier er godt egnet for å skape informasjonskaskader fordi brukere lett kan se hva deres venner eller followers formidler og spre informasjonen videre i sine nettverk.

Bruken av sosiale medier til politisk handling er imidlertid ikke begrenset til meningsytringer på Facebook, de kan også bidra til å mobilisere til handling. De lave kostnadene knyttet til bruk av sosiale medier, kombinert med nettverksstrukturen gjør det mulig for enkeltindivider å ta initiativ til demonstrasjoner og aksjoner som før krevde at man hadde en organisasjon i ryggen. Et eksempel er hvordan mobilisering til Rosetogene i etterkant av 22. juli foregikk. Våre studier viser at mange brukte Facebook til å spre informasjon om markeringene. Facebook var den primære kanalen for informasjon om Rosetogene, foran etablerte medier, i alle aldersgrupper opp til 54 år. Samtidig ser vi svært forskjellige informasjonsprofiler i ulike aldersgrupper. I den yngste aldersgruppen sier så mange som 62 prosent at de først fikk vite om markeringene gjennom Facebook. For de eldste var imidlertid annonsering i etablerte medier klart viktigst. Erfaringen fra rosemarkeringene viser at sosiale medier gjør det mulig for enkeltindivider å igangsette kollektiv handling i stor skala, ikke bare på nett, men ute i gatene.

Samtidig som sosiale medier har dette demokratiserende potensialet, innebærer de også at hierarkier etableres og forsterkes. Det som er blitt kalt «de rike blir rikere»-effekten på Internett innebærer at websider som i utgangspunktet er veldig synlige og mye besøkt, har en tendens til å bli enda mer synlige. En viktig grunn til dette er måten søkemotorer som Google, Yahoo og Kvasir fungerer på. De er basert på en algoritme – en page rank - som lager et hierarki blant websider basert på antall hyperlenker som peker mot denne siden. Det betyr at hvis mange nettsteder i Norge lenker til nyheter fra NRK, vil de som søker på nyhetssaker få opp nrk.no øverst på listen over treff. Som et resultat av denne effekten, blir det ekstrem ubalanse på nettet mellom ulike websiders popularitet. Mens få oppnår kjendisstatus, forblir de fleste anonyme. Hvis man ser på det politiske Norge på webben og velger ut sidene som har den høyeste Page-rank er det et klart hierarki. Tradisjonelle medier som Aftenposten.no og Nrk.no er høyest rangert; de er knutepunktene i den digitale politiske offentligheten. Deretter kommer de politiske partiene, og etter disse de sosiale mediene. Facebook.com, Twitter.com og bloggpost.com er de nye knutepunktene i den norske offentligheten som har oppstått med de siste årenes digitalisering. Det betyr at de tradisjonelle mediene er fortsatt mest synlige på nettet, men at sosiale medier blir viktigere og viktigere.

Sosiale medier endrer altså maktforholdene i den offentlige sfæren. Disse endringene skyldes at de sosiale mediene er rimelige og effektive, samtidig som nettverkseffekter både skaper en «liten verden» og en situasjon der de «rike blir rikere». Utviklingen er tvetydig, og innebærer både en demokratisering, ved at flere deltar og får gjennomslag, og til nye muligheter for de digitale elitene. Det er et samspill mellom sosiale medier og tradisjonelle medier når det gjelder den politiske kommunikasjonen. De mest populære og synlige organisasjonene i digitale nettverk utgjør de nye elitene og har stor innflytelse i sosiale medier. Men både for de nye elitene og for vanlige brukere av sosiale medier består utfordringen i å utnytte nettverksstrukturen til å skape informasjonskaskader.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.05.2012
09:59
16.12.2013 19:09



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da svenskegrensa stengte, men må betale like mye i skatt til Norge

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte


Flere saker