JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Makt i den nye offentlige sfæren

Bruken av sosiale medier til politisk handling er ikke begrenset til meningsytringer på Facebook, de kan også bidra til å mobilisere til handling. Enkeltindivider tar nå initiativ til demonstrasjoner og aksjoner som før krevde en organisasjon i ryggen.



10.05.2012
09:59
16.12.2013 19:09

Digitalisering og framveksten av sosiale medier endrer offentlig meningsytring og debatt. Store deler av befolkningen kan nå bruke Twitter, Facebook og blogger til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. Utviklingen har skapt et uoversiktlig landskap, der det er mindre tydelig hvem som dominerer debatten og hvem som har makt til å påvirke samfunnsutviklingen. Endringene i maktforholdene er imidlertid motsigelsesfylte.

På den ene siden innebærer sosiale medier en demokratisering av det offentlige rom, med mulighet for flere til å uttrykke seg og få gjennomslag. På den andre siden ser vi etableringen av et nytt digitalt hierarki, der eliter forsterker den innflytelsen de hadde fra før.

Sosiale medier har flere egenskaper som gjør at de virker demokratiserende på den offentlige sfæren. De er billige og krever ikke store investeringer. Dermed kan tilnærmet alle bruke dem. Dette innebærer en forflytning av makt fra tradisjonelle massemedier til vanlige pc- og mobilbrukere. Andre viktige trekk er at sosiale medier tillater mer interaktiv kommunikasjon og at de kobler individer sammen i nettverk. For å forstå kraften i de sosiale mediene er det viktig å forstå hva denne nettverksstrukturen innebærer.

Digitale nettverk er svært effektive når det gjelder å koble sammen individer eller enheter – de skaper en «liten verden». Et eksperiment gjennomført i 1967 i USA viste at avstanden (målt i antall ledd eller linker mellom to individer) mellom to tilfeldig utvalgte amerikanere var ca. seks ledd eller linker. I et stort samfunn som USA, finnes det dermed bare «seks separasjonsgrader» mellom individer. Med andre ord er alle individer i snitt koblet til hverandre gjennom seks ledd. Det samme eksperimentet gjennomført på Internett viser at det finnes 19 separasjonsgrader mellom to dokumenter på Weben. I et digitalisert nettverkssamfunn er dermed et hvilket som helst sted i verden bare 19 tastetrykk unna. Dette illustrerer et sentralt trekk ved digitale nettverk, nemlig deres grenseoverskridende karakter.

Når individer er koblet gjennom et nettverk vil de kunne påvirke hverandres atferd og beslutninger. I nettverk foregår sosiale prosesser hvor det enkeltindivider gjør forsterkes ved at andre i nettverket ser handlingen og velger å gjøre det samme. Informasjonskaskader er en av disse sosiale prosessene. Et eksempel på en informasjonskaskade så vi i forbindelse med den mye omtalte KONY 2012-aksjonen på Facebook, som oppfordret brukere til å spre en video om forbrytelser begått av Joseph Kony i Uganda. Hensikten med aksjonen var å vekke bevissthet om Kony og å skape et press på det internasjonale samfunnet for å få ham arrestert. Lenken til videoen spredde seg på til hele verden via Facebook i rekordfart, og selv om gateaksjonen det ble oppfordret til samlet svært få deltagere, viser eksempelet potensialet i informasjonsspredning via Facebook. Sosiale medier er godt egnet for å skape informasjonskaskader fordi brukere lett kan se hva deres venner eller followers formidler og spre informasjonen videre i sine nettverk.

Bruken av sosiale medier til politisk handling er imidlertid ikke begrenset til meningsytringer på Facebook, de kan også bidra til å mobilisere til handling. De lave kostnadene knyttet til bruk av sosiale medier, kombinert med nettverksstrukturen gjør det mulig for enkeltindivider å ta initiativ til demonstrasjoner og aksjoner som før krevde at man hadde en organisasjon i ryggen. Et eksempel er hvordan mobilisering til Rosetogene i etterkant av 22. juli foregikk. Våre studier viser at mange brukte Facebook til å spre informasjon om markeringene. Facebook var den primære kanalen for informasjon om Rosetogene, foran etablerte medier, i alle aldersgrupper opp til 54 år. Samtidig ser vi svært forskjellige informasjonsprofiler i ulike aldersgrupper. I den yngste aldersgruppen sier så mange som 62 prosent at de først fikk vite om markeringene gjennom Facebook. For de eldste var imidlertid annonsering i etablerte medier klart viktigst. Erfaringen fra rosemarkeringene viser at sosiale medier gjør det mulig for enkeltindivider å igangsette kollektiv handling i stor skala, ikke bare på nett, men ute i gatene.

Samtidig som sosiale medier har dette demokratiserende potensialet, innebærer de også at hierarkier etableres og forsterkes. Det som er blitt kalt «de rike blir rikere»-effekten på Internett innebærer at websider som i utgangspunktet er veldig synlige og mye besøkt, har en tendens til å bli enda mer synlige. En viktig grunn til dette er måten søkemotorer som Google, Yahoo og Kvasir fungerer på. De er basert på en algoritme – en page rank - som lager et hierarki blant websider basert på antall hyperlenker som peker mot denne siden. Det betyr at hvis mange nettsteder i Norge lenker til nyheter fra NRK, vil de som søker på nyhetssaker få opp nrk.no øverst på listen over treff. Som et resultat av denne effekten, blir det ekstrem ubalanse på nettet mellom ulike websiders popularitet. Mens få oppnår kjendisstatus, forblir de fleste anonyme. Hvis man ser på det politiske Norge på webben og velger ut sidene som har den høyeste Page-rank er det et klart hierarki. Tradisjonelle medier som Aftenposten.no og Nrk.no er høyest rangert; de er knutepunktene i den digitale politiske offentligheten. Deretter kommer de politiske partiene, og etter disse de sosiale mediene. Facebook.com, Twitter.com og bloggpost.com er de nye knutepunktene i den norske offentligheten som har oppstått med de siste årenes digitalisering. Det betyr at de tradisjonelle mediene er fortsatt mest synlige på nettet, men at sosiale medier blir viktigere og viktigere.

Sosiale medier endrer altså maktforholdene i den offentlige sfæren. Disse endringene skyldes at de sosiale mediene er rimelige og effektive, samtidig som nettverkseffekter både skaper en «liten verden» og en situasjon der de «rike blir rikere». Utviklingen er tvetydig, og innebærer både en demokratisering, ved at flere deltar og får gjennomslag, og til nye muligheter for de digitale elitene. Det er et samspill mellom sosiale medier og tradisjonelle medier når det gjelder den politiske kommunikasjonen. De mest populære og synlige organisasjonene i digitale nettverk utgjør de nye elitene og har stor innflytelse i sosiale medier. Men både for de nye elitene og for vanlige brukere av sosiale medier består utfordringen i å utnytte nettverksstrukturen til å skape informasjonskaskader.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.05.2012
09:59
16.12.2013 19:09



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur


Flere saker