JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeiderne taper presidentvalget

Den demokratiske prosessen i Egypt fortsetter, men reformkravene som utløste hele revolusjonen går mer og mer tapt.



24.05.2012
11:11
16.12.2013 19:16

1. mai møttes 16 forskjellige partier og arbeidergrupper fra den egyptiske venstrefløyen. De møttes i hovedstaden Kairo, og sammen formulerte de 16 krav til reform og forandring. Det var andre gang siden Mubarak-styrets fall at de kunne møtes på arbeidernes internasjonale kampdag, og det var andre gang de formulerte en liste med krav til det nye regimet, som fulgte etter revolusjonen.

Blant kravene er en minstelønn på 1500 egyptiske pund (knapt 1500 NOK) i måneden, utvidelse av det sosiale sikkerhetssystemet til å dekke hele befolkningen, samt omfattende reformer av hele det sosiale nettverket i landet.

At det kan la seg gjøre å formulere denne typen lister med krav, er uttrykk for at Egypt lever med en ytringsfrihet som har fått et helt annet omfang enn før revolusjonen i januar 2011. Det hører til på den positive siden. Imidlertid er det bekymringsfullt at listen, som gruppene formulerte på årets maidag, er nærmest identisk med den rekken av krav, som et lignende forum formulerte akkurat et år tidligere. Det tyder med andre ord på at det ikke er skjedd stort på reformsiden til tross for de nye makthavernes løfter, og det skaper naturligvis en rekke spesielle forventninger til presidentvalget, som tar til i vår.

Streiker i Mahallah

Hvor står arbeiderne? Hvor står den nye fagbevegelsen? Hvem av de mange presidentkandidatene taler tydeligst det språket som revolusjonen skapte?

Disse og mange lignende spørsmål er det mange egyptere som stiller seg for tiden, og i og med at det egyptiske presidentembetet er en veldig mektig posisjon, kommer dette valget også til å stå som en form for kollektiv status over hvor omveltningene har ført Egypt.

– Den politiske debatten har endret seg, og vi har fått oppfylt noen mål, men jeg kan ikke si at vi har fått alt vi ønsket oss, sa formannen for det nye, uavhengige forbundet for offentlig ansatte sjåfører (PTA), Ali Fatou, til egyptisk presse tidligere denne måneden.

Opptakten til presidentvalget har vært lang og komplisert. Da revolusjonen avsatte Hosni Mubarak i begynnelsen av 2011 tok den militære overgangsregjeringen makten for å sikre en viss stabilitet. Den startet med å love reformer, mens et utvalg ble satt ned for å utarbeide en ny, demokratisk forfatning for Egypt.

Grensene for ytringsfrihet og frihet til å møtes ble utvidet, og overgangsregjeringen hevet minstelønnen til 700 pund i måneden, mens den vedtok at ingen offentlig ansatt i den andre enden av lønnsskalaen kunne ha en månedslønn på mer enn 35.000.

Uavhengige fagforbund ble også tillatt, om enn kun på papiret, fordi Mubarak-tidens regimetro fagbevegelse fortsatt står som de organiserte arbeideres offisielle representant, samtidig med at legitime kampmidler som streiker og sosiale protester raskt ble forbudt med henvisning til landets kompliserte økonomiske situasjon. Og nettopp en mann som Ali Fatou har flere ganget stått fram og klaget over at Mubarak-tidens fryktede hemmelige politi fortsatt opererer og holder et våkent øye med politisk og faglig aktivisme.

Den folkelige tillit til overgangsregjeringen led enda en knekk da valget til Folkeforsamlingen (parlamentet) ble avholdt i november og desember i fjor. Valget ble i det store og hele betegnet som fritt, hvilket ikke minst kunne merkes ved at Det Muslimske Brorskap og de konservative salafister, som hadde vært forbudte bevegelser under Mubarak, stilte opp og satte seg på knapt 70 % av parlamentets plasser. Men overgangsregjeringen ble sittende og holdt på makten, noe som betyr at Egypt hadde fått et nytt parlament, som i virkeligheten var uten innflytelse.

Hele denne situasjon førte i mai i år til nye arbeidsnedleggelser på tekstilvirksomhetene i byen Mahallah. Det var her det hele startede i 2008. En tilsvarende streik blant tekstilarbeiderne fikk støtte blant studenter og unge intellektuelle, og det ble kanalisert over i revolusjonen i fjor. Så det hadde naturligvis stor symbolbetydning da 20.000 tekstilarbeidere i Mahallah i år forlot maskinene. Til forskjell fra 2008 ble arbeidsnedleggelsen heller ikke møtt med kampkledte politisoldater, selv om den i overgangsregjeringens øyne var ulovlig.

Streiken er slutt igjen, men den er kommet til å stå som en påminnelse om at revolusjonen kan fortsette, hvis utviklingen ikke fører til ekte demokrati og reformer, og det er bakgrunnen for det igangværende presidentvalget.

Islamistene har skuffet

I alt 13 kandidater appellerer til de egyptiske velgernes gunst, men hvis man ser på de to, som ifølge både meningsmålinger og politiske analytikere ser ut til å klare seg godt, er utsiktene til virkelige reformer ikke oppløftende.

Det dreier seg om Ahmed Shafik og Amr Moussa. Shafik er tidligere sjef for det egyptiske flyvåpenet, og Amr Moussa har en fortid som mangeårig generalsekretær for samarbeidsorganisasjonen Den Arabiske Liga etterfulgt av en tid som egyptisk utenriksminister.

Begge har dype røtter i Mubarak-tiden, og begge presenterer seg selv som garantister for den stabiliteten mange egyptere i dag etterlyser. Med sin militære bakgrunn står Ahmed Shafik på god fot med overgangsregjeringen, som flere og flere betrakter som et nødvendig onde, og Amr Moussa har et solid internasjonalt renommé, som ikke minst i økonomisk forstand kan sikre verdenssamfunnets støtte til Egypt framover. På mange måter forståelige motiver for å stemme for en av de to, men ikke videre befordrende for de omfattende sosiale reformene som arbeiderne i Mahallah og andre steder ønsker seg.

Bildet henger sammen med at de islamske bevegelsene på mange måter har skuffet. Både Brorskapet og salafistene står i dag anklaget for å ville ha makt for maktens skyld, for siden parlamentsvalget for et halvt år siden er det ikke blitt stort av deres reformplaner og politiske løfter.

– Vi var simpelthen så stolte over at ikhwan (Brorskapet) skulle representere oss, heter det i lokal presse fra Ahmed Helmy, som er en av kairos omkring 110.000 taxisjåfører. – Vi tenkte at de nå ville lede landet rettferdig ut fra islamske prinsipper. Hele min familie stemte for dem. Men de er som alle de andre. De lyver og bedrar akkurat som alle de andre.

Mange hefter seg ved at Frihets- og Rettferdighetspartiet, som er Brorskapets politiske parti, lovte at de høyst ville gå etter en firedel av plassene i Folkeforsamlingen. Dette skulle sikre en sund, politisk pluralisme, med da det kom til stykket, gikk de etter det maksimale antall plasser. Brorskapet lovte også å avholde seg fra å stille til presidentvalget, men lanserte likevel Khairat el Shater. Han ble diskvalifisert og avløst av den langt mindre karismatiske Muhammed Morsy. Bortsett fra at denne politiske uærligheten nå fordømmes som uislamsk, kritiseres bevegelsen for ennå ikke å ha formulert en klar reformpolitikk. Og ingen vet hvordan islamistene i Folkeforsamlingen vil gripe situasjonen an, når den politiske makten etter planen overdras hit 1. juli, noe som får flere og flere til å tvile på om dette overhodet kommer til å skje.

Arbeiderkandidat uten innflytelse

Derfor rettes en stor del av oppmerksomheten seg mot Kaled Ali, selv om hans presidentsjanser er små. Med sine 40 år er han den yngste blant kandidatene, og han stiller opp individuelt, som betyr at han ikke har en tung politisk bevegelse bak seg. Men han skiller seg ut ved å være den som tydeligst taler for de reformkravene, som fortsatt er revolusjonens krav.

Khaled Ali har i mange år vært en framtredende menneskerettighetsaktivist. Allerede i 1999 begynte han som ganske ung advokat å arbeide med Hisham Mubakak Senteret for Menneskerettigheter i Kairo, og her kom han til å stå som markant talsmann for samfunnets svakeste grupper, nemlig bøndene og arbeiderne. Han involverte seg tidlig i arbeidet for å skape en uavhengig fagbevegelse, og han var med på å omforme protestene i Mahallah i 2008 til en politisk bevegelse. Det var i denne funksjonen han så sent som et par måneder før revolusjonen tvang Mubarak-styret til å fastslå ved lov, at den egyptiske minstelønna skulle utgjøre 1200 pund i måneden – en lov, som styret aldri tok skritt til å omsette i virkeligheten.

– For meg er sosial rettferdighet ikke bare et slagord, sa han tidligere i måneden til dagbladet Al Ahram. – Jeg henvender meg direkte til de fattige og til middelklassen, hvor jeg tror at mine velgere er.

Hassan Nafaa, som er professor i politologi ved Cairo University, påpeker det paradoksale i at Khaled Ali sier alle de riktige tingene, og likevel er uten innflytelse.

– Han er troverdig og arbeider hardt, og han har en dyp tro på sosial rettferdighet, lyder hans analyse. – Men hans problem er at han har vansker med å finne fotfeste utenfor en snever sirkel av menneskerettighetsaktivister og folk fra den uavhengige fagbevegelsen.

Splittelse

Dermed setter professor Nafaa fingeren på et av Egypts alvorligste problemer akkurat nå. Revolusjonen har ført til splittelse på mange måter. De forskjellige islamske bevegelsene har ikke levd opp til deres egne løfter, og venstrefløyen, som sto forrest i revolusjonen er på en lignende måte splittet og har aldrig fått virkelig innflytelse. Folk legger vekt på erfaring framfor ungdom og initiativ, de satser på det sikre, også selv om det betyr at de vidtfavnende reformer blekner.

– Og det betyr jo at nesten uansett utfall av dette presidentvalget, vil Egypt fortsatt stå med en lang rekke uavklarte spørsmål, fordi landets arbeidere ennå ikke har sett de reformene som utløste hele prosessen, slutter han.

En bussjåfør i det sentrale Kairo formulerer det nesten enda tydeligere, i sin uttalelse til dagbladet Al Masry al Yaum.

– Vi har mistet overblikket. Det er for mye å ta stilling til, og det betyr at folk går etter det sikre og velkjente, sier han. – Men det betyr også at de store taperne i denne demokratiske prosessen blir arbeiderne.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

25. januar 2011 brøt det ut massedemonstrasjoner mot president Hosni Mubarak.

11. februar, etter tre uker med omfattende protester, gikk Mubarak av og overlot makten til et militærråd.

19. mars stemte et stort flertall av egypterne for en ny grunnlov i en folkeavstemning.

22. november lovet militærrådet at en sivil president skal være på plass innen utgangen av juni 2012.

23. desember var det nye omfattende demonstrasjoner i Kairo med krav om at militærrådet måtte gi fra seg makten. 17 mennesker ble drept.

16. januar i år ble det kjent at landet hadde bedt pengefondet IMF om et lån på 19,1 milliarder kroner for å dekke underskuddet som følge av uroen i landet.

17. april ble ti kandidater nektet å stille i presidentvalget.

Første runde i presidentvalget ble holdt 23 og 24. mai, mens en sannsynlig andre runde arrangeres 16. og 17. juni.

Kilde: NTB

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.05.2012
11:11
16.12.2013 19:16



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

Tormod Ytrehus

AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Høyres nestleder Tina Bru gikk hardt ut mot Arbeiderpartiets kritikk av regjeringen i VG. Hun mente det var løgn at regjeringen har gjort det dyrere å være syk. Faktasjekken til faktisk.no viser at det er Tina Bru som tar feil.  Her er Jan Tore Sanner, Erna Solberg og Tina Bru på Høyres landsmøte 2020.

Høyres nestleder Tina Bru gikk hardt ut mot Arbeiderpartiets kritikk av regjeringen i VG. Hun mente det var løgn at regjeringen har gjort det dyrere å være syk. Faktasjekken til faktisk.no viser at det er Tina Bru som tar feil. Her er Jan Tore Sanner, Erna Solberg og Tina Bru på Høyres landsmøte 2020.

Vidar Ruud/NTB

Faktisk.no: Regjeringen gjør det dyrere å være syk

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

KLAR TIL Å LEVERE: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er klar på at dersom Statens vegvesen får de samme rammene som Nye Veier vil etaten kunne gi enda mer veg tilbake.

KLAR TIL Å LEVERE: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er klar på at dersom Statens vegvesen får de samme rammene som Nye Veier vil etaten kunne gi enda mer veg tilbake.

Nye Veier AS

Vegvesenet-direktør: – Får vi samme vilkårene som Nye Veier kan vi gi enda mer veg tilbake

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån


Flere saker