Graderte sykmeldinger – mer inkludering?
Gradert sykmelding er nå en hovedstrategi i IA-arbeidet, både for å få ned sykefraværet og for å hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Men ordningen brukes minst av de gruppene der frafallet er størst.
Alle er positive til gradert sykmelding: Arbeidstakerne som ønsker at arbeidsgiver skal tilrettelegge om de får behov for lavere belastning en periode. Arbeidsgiverne som ønsker reduksjon i kostnadene knyttet til sykefravær. Legene som mener arbeidsgiverne må tilrettelegge for arbeidstakerne og at arbeidstakerne ikke bør bli passive. Nav som vil bidra med sykepenger tilsvarende reduksjonen i arbeidsevnen. Arbeidsdepartementet som mener man bør arbeide det man kan og få lønn for det: «Man er ikke helt frisk eller helt syk», sier statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Og ikke minst Finansdepartementet som mener at både arbeidsgiverne og arbeidstakerne må betale mer av sykefraværet for å redusere belastningen på folketrygden.
Bruken av gradert sykmelding har økt kraftig. Andelen av alle sykdomstilfeller med delvis sykmelding har økt fra rundt cirka 12 prosent i 2003 til 25 prosent i dag. Men gradert sykmelding er ikke noe nytt i norsk arbeidsliv og muligheten for å kombinere arbeid med sykepenger har eksistert siden 1911, altså i over hundre år. I 2004 kom regelendringer som ga sterkt trykk på bruk av graderte sykmeldinger. Dette resulterte i en sterk nedgang i sykefraværet. Ekspertgruppen for sykefravær foreslo vinteren 2010 igjen et økt fokus på graderte sykmeldinger, fordi det hadde virket så godt sist. Partene og myndighetene var enige i dette, men mente også at det måtte sterkere kontroll og sanksjoner til for å få alle aktørene til å dra i samme retning. Gradert sykmelding er nå en hovedstrategi i IA-arbeidet, men det er altså ulike begrunnelser for hvorfor de ulike aktørene har tro på graderte sykmeldinger som tiltak.
Vi har sett på hvem som har størst grunn til å være positiv til tiltaket. For å finne ut muligheter og barrierer knyttet til gradert sykmelding som tiltak, har vi utnyttet registerdata og svar fra en stor spørreundersøkelse blant nesten tre tusen virksomheter. Vi har også gjennomført svært mange intervjuer med arbeidstakere, arbeidsgivere, bedriftshelsetjenesten (BHT), Nav og leger for å få mer kvalitativ informasjon.
At sykefraværsprosenten går ned når andelen graderte sykmeldinger øker, er en ren matematisk sammenheng dersom ikke lengden på sykefraværet øker som følge av graderingen. Man kan derfor være fristet til å tro at en økning i graderingsandelen reduserer kostnadene knyttet til sykefravær. Men dette er ikke nødvendigvis riktig. Selv om kostnadene i folketrygden knyttet til sykefravær går ned, er dette ikke det samme som at kostnadene i virksomhetene knyttet til sykefravær reduseres. Det er heller motsatt. Dersom gradering av sykmeldinger har en kostnad i virksomhetene, vil en økning i bruken av graderte sykmeldinger gi en omfordeling av kostnadene fra folketrygden til arbeidslivet. Fordi det er vanskelig å finne nok produktive arbeidsoppgaver til dem som har behov for tilrettelegging når de har gradert sykmelding, og fordi tilrettelegging for noen går ut over andre ansatte – er det opplagt en kostnad knyttet til gradert sykmelding for virksomhetene.
Noen vil hevde at kostnadsøkning ved sykefravær for arbeidsgiveren er bra fordi de da får insentiver til å forebygge nye sykefravær. Dette kan være riktig, men det kan også bety at arbeidsgiverne får insentiver til å kvitte seg med arbeidstakere som blir kostbare å beholde om de får helseproblemer. De som blir kostbare å beholde vil være de som trenger mye tilrettelegging, for eksempel de som sliter med å få livet til å henge sammen eller de som rammes av psykiske lidelser. De som har mest sykefravær er også de som oftest blir trygdet etter langtids sykefravær. Dette er ufaglærte, sjåfører, operatører og omsorgsarbeidere. Det er disse gruppene som sjeldnest får graderte sykmeldinger. Da må man vurdere om tiltaket er treffende nok.
Når vi i tillegg finner at det er ledere, akademikere og andre som allerede har mye fleksibilitet i sin arbeidssituasjon som i størst grad får gradert sykmelding, er det grunn til bekymring for om gradert sykmelding har blitt et tiltak for dem som allerede har lavt sykefravær og lav risiko for å falle ut av arbeidslivet. Å gjøre tilrettelegginger for de med lav kompetanse og høy risiko for å falle ut av arbeidslivet, koster mer for arbeidsgiverne fordi det er vanskeligere tilpasninger som må gjøres i yrker med lav fleksibilitet. Tilrettelegging kan også øke belastningen på kolleger og føre til at flere blir sykmeldt. Det går en grense for hvor mange arbeidstakere som kan ha gradert sykmelding eller tilrettelagt arbeid samtidig. I våre undersøkelser opplyser særlig mange kommunale pleie- og omsorgstjenester, sykehus, hoteller og restauranter at de har nådd en slik grense.
Det er derfor fortsatt usikkert om vi oppnår et mer inkluderende arbeidsliv som følge av satsingen på graderte sykmeldinger. Når hensikten med tiltaket er å forhindre at folk faller ut av arbeidslivet, bør det også virke for de gruppene der risikoen er størst. Det er mulig det trengs andre tiltak for dem og at arbeidsgiverne trenger sterkere insentiver for å prioritere de mest utsatte arbeidstakerne. Vi vet en god del om insentivstrukturen i norsk arbeidsliv, men for å kunne foreslå hvordan slike virkemidler best bør utformes, etterspør vi mer finansiering av tverrfaglig forskning med et helhetsperspektiv.
Dette prosjektet ble finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond og rapporten kan lastes ned gratis her: www.sintef.no/arbeidoghelse
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2012)
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.
Mads Tindvik
Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
Leif Martin Kirknes
450 Widerøe-piloter bytter fagforbund
Debatt
Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)
Emmie Olivia Kristiansen
«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad