JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fornuft og følelse

Historien om 22. juli 2011 og dens mange ettervirkninger bør kunne lære oss at vi ikke møter høyreekstremisme med hat og hevn.



02.08.2012
10:49
16.12.2013 19:46

jan.erik@lomedia.no

Ropet om at Anders Behring Breivik (ABB) aldri mer skal ut i samfunnet igjen, uansett hva domstolene bestemmer seg for i slutten av denne måneden, er forhåpentligvis bare basert på følelser. Følelsene er både legitime og forståelige, men bør veies opp av en stor dose fornuft.

Alle skjønner at vi som i dag er over 50 år neppe vil få oppleve at ABB blir en fri mann. Han vil i praksis måtte vente i hvert fall en mannsalder før han kommer ut i samfunnet igjen. Mange pårørende etter 22. juli-ofrene vil neppe oppleve denne dagen. Og godt er nok det.

De som ønsker at ABB aldri mer skal komme ut av fengslet, om han blir dømt til å være der, ønsker seg en annen kriminalomsorg enn den vi har i dagens Norge. Disse bør tenke seg nøye om da vi antagelig har verdens beste kriminalomsorg.

Look to United States of America, and you know what I mean!

Norsk kriminalomsorg hviler på to flotte humanistiske grunnvoller: At vi som samfunnsborgere i en viss tidsperiode som rettsvesenet bestemmer må beskyttes fra farlige og voldelige mennesker, men at alle mennesker i prinsippet kan endre seg. Ingen er født onde eller kriminelle. Det er noe de blir, og det kan avlæres.

Blir ABB dømt til fengselsstraff, får han etter all sannsynlighet en forvaringsdom. Det betyr at han aldri vil slippe ut igjen med mindre han endrer seg. Og denne endringen må han sjøl kunne vise etter at den eventuelle maksimumsstraffen er utløpt, altså om veldig lang tid.

En fundamental holdningsendring til sine medmennesker ville være ett av flere kriterier som må ligge til grunn. Dessuten må en hver tvil om gjentagelsesfare være fjernet. Sånn ABB har framstått for de fleste av oss, ikke bare 22. juli i fjor, men også i den nylig avsluttede rettssaken, er det mulig at en sånn endring aldri skjer.

Men det er denne endringen vi som samfunn vil skal skje. Derfor har vi den kriminalomsorgen vi har. Alle som skal jobbe med ABB i fengslet, om det er der han skal tilbringe framtida si, har som fremste oppgave å påse at han ikke rømmer og bidra til at han sjøl kan starte den endringsprosessen straffe- og forvaringssystemet legger opp til.

Klarer de fengselsansatte dette, har de gjort en jobb de kan være stolte av – ja, da har de faktisk gjort en jobb hele samfunnet har stor nytte av. Dessverre klarer de ikke alltid å gjøre denne jobben, men det er pinadø ikke deres ansvar aleine. Det er imidlertid en helt annen historie.

Dette betyr også at dersom norsk kriminalomsorg virkelig lykkes med sine egne politikerstyrte intensjoner – og det er vel poenget? – så vil det være en seier for hele samfunnet om ABB (og for øvrig alle andre som har begått grusomme ugjerninger) en gang i framtida endrer seg fundamentalt, og dermed kan omgås andre mennesker i et fritt samfunn. Ja, dette vil være den største seieren et demokratisk samfunn kan vinne over ABB og alt det han i dag står for.

Uansett hvor vonde disse ordene måtte være for etterlatte og pårørende etter 22. juli og i andre drapssaker, må de skrives. For vi må aldri komme dit at ofrene styrer et lands rettsprinsipper. Da får vi ikke bare en annen kriminalomsorg, vi får en annen type samfunn også!

Et lands rettsprinsipper må demokratiet med sine institusjoner styre. Ikke basert på bare følelser eller bare fornuft, men på en god blanding av fornuft og følelser. Sånn intensjonen bak norsk kriminalomsorg nettopp er tuftet på denne blandingen.

Vi møter verken en høyreekstremist som ABB eller høyreekstremismen som sådan med hat og hevn. Eller ved å gi andre mennesker og folkeslag, som for eksempel Romfolket, skylda for det ene og det andre.

Kampen mot fordommene, dumskapen, inhumaniteten, rasismen, volden og hatet som høyreekstremismen representerer må vi bekjempe hver eneste dag, hver eneste time, overalt hvor vi er, på skolen, i familien, på arbeidsplassen, i våre egne hoder og hjerter. Å tro at vi kan starte ved solnedgang og innkassere seieren ved neste soloppgang, er å gjøre kampen en bjørnetjeneste.

Kampen mot høyreekstremismen er ingen 9-til-4-jobb. Skal den vinnes, må vi være tålmodige. Det vil ta tid dette også.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.08.2012
10:49
16.12.2013 19:46



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder