JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mediehus i børsens tid

Hvis LO har vett til å opptre som en strategisk eier, og ikke lar Telenor diktere avkastningskravene, vil konsernet også kunne legge noen andre hensyn til grunn for medie-strategiene enn de tiltakene som gjør børshandlere happy.



17.09.2012
10:44
16.12.2013 20:10

I løpet av noen hektiske sommeruker i år ble norske mediehus nok engang hett nyhetsstoff. Først handlet det om A-pressens salg av Demokraten og Varden for å bringe oppkjøpet av rest-ene av Edda-konsernet i havn, samt varsel om innsparingstiltak på noen hundre millioner. Deretter overtok Schibsted-direktørene stafettpinnen: Et halvår etter at konsernledelsen beskrev regionavisene som «bunnsolide» – og hentet ut 1,35 milliarder i konsernbidrag – proklamerte Schibsted i august at de samme avisene må kutte 400 millioner i kostnader. 300 vil miste jobben. Konsernets lojale sjefredaktører forsikrer for n’te gang at sparekniv og ressursplyndring på ingen måte vil gå ut over journalistikken og «samfunnsoppdraget». Og de som blir forbannet får beskjed om at det er digitaliseringen og «nettet» som har skylda. Men hvor langt rekker den forklaringen?

Det er selvsagt ingen nyhet at medier etableres og drives for å tjene penger. Boktrykker Christian Schibsted startet i sin tid Aftenposten for å sikre inntektene etter at han like før 1860 mistet et trykkeoppdrag til konkurrenten Fabritius. Det er heller ingen nyhet at ny teknologi og nye medier stadig har endret produksjonsvilkår og konkurranseforhold. Ja, i en kapitalistisk markedsøkonomi er det en enkel ABC at røde tall i regnskapet vil bety nedleggelse.

Men kravene til overskudd og ubytte innen nyhetsmedier var likevel helt fram til midten av 1980-årene knapt merkbare i avishusene eller den offentlige debatten. Det lisensfinansierte NRK var lenge et public service-tilbud uten markedsøkonomisk konkurranse. Arbeiderbevegelsens og en del andre aviser ble i første rekke drevet av politiske og publisistiske årsaker. I praksis gjaldt noe av det samme for mange borgerlige aviser med spredt privat eierskap. Årsrapportene tidlig i åttiårene fra styrene i lokalt eide, konservative aviser som Asker og Bærum Budstikke og Tønsberg Blad forteller at det heller ikke i disse aksjeselskapene fantes noen krav om god avkastning på investert kapital. Aksjer ble sjelden omsatt og «fortjenesten» til aksjonærene var normalt en generalforsamling der høydepunktet var en tre retters årsmøtemiddag med kaffe & avec, pluss et belevent kåseri av Jan P. Syse eller Kåre Willoch. Det meste av fortjenesten forble i avishusene – og noen av disse ble finansielt meget solide. Det gjaldt også i Aftenposten og VG, selv om store overskudd hadde gjort eierfamiliene til mangemillionærer.

Det var disse «skjulte» formuene i avishusene nye investorer begynte å jakte på i siste del av 1980-årene. Tidspunktet var ikke tilfeldig. Internasjonalt, blant annet i USA, var en rekke avishus og mediekjeder blitt børsnotert fordi gamle eiere ville selge. Tele- og kringkastingsmarkeder ble deregulert. I Norge fikk NRK gradvis konkurranse. Medier ble et oppkjøps- og investeringsobjekt. I gamle avishus fantes det gull å hente for den som fikk kontrollen over eierskapet.

I Norge var Orkla det første selskapet som lyktes med slike oppkjøp, og i løpet av en del hektiske oppkjøpsår ble en rekke sterke, lokale avisbedrifter samlet i Orkla Media. Moss Avis, Sunnmørsposten, Haugesunds Avis, Tønsberg Blad og en rekke andre ble nå «merkevarer» innen et børsnotert konsern på linje med Omovaskemidler, Ringnes pils og Pizza Grandiosa. Konkurransesvaret fra andre deler av mediebransjen ble konkurrerende oppkjøp, mer konsentrasjon – og etter hvert også børsnotering av mediebedrifter. Det etablerte, men sedate familieeide aksjeselskapet Schibsted gikk på børs i 1992. A-pressen svarte med nye oppkjøp av lokalaviser i egen familie (tross lokal motstand) og ble i 1995 den tredje børsnoterte aviskjeden. Adresseavisen ekspanderte først som et børsnotert avishus i Midt-Norge, etter årtusenskiftet kom fusjonen med Harstad Tidende-gruppen og navneskiftet til Polaris. Innen det skjedde hadde Orkla Media blitt solgt til britiske Mecom, fått navnet Edda, for så igjen å bli et salgsobjekt. Først gikk noen aviser på Nord-Vestlandet til Polaris, resten (med et par unntak) har som nevnt blitt A-pressens eiendom.

Denne prosessen, som startet før digitaliseringen fikk medie-endringene til å skyte fart, omvandlet i praksis avishus til investeringsobjekter og kapital på linje med annen børsnotert industri. For å holde aksjekursen og børsverdien av selskapet oppe må konsernledelsen hele tiden sørge for at overskudd og utbytte er «konkurransedyktig» i forhold til alternative investeringer. Blir utbyttet lavere enn forventet, annonseres drastiske sparetiltak for å øke markedsaktørenes tro på bedre tider og økt profitt. Innen børsnoterte medieselskaper er standardkravet en driftsmargin på rundt 15 prosent eller mer. Det trengs derfor ingen «røde tall» i regnskapet for å sparke ansatte, skjære ned på redaksjonelle ressurser eller likvidere Aftenposten Aften som ettermiddagstilbud i Oslo-regionen. Det er nok at nedskjæringen anses nødvendig for å holde den hellige, alminnelige profitten oppe på et høyt nok nivå. Ettersom det siste ikke kan sies høyt, aller minst av redaktører med konsernaksjer i porteføljen, må pillen og nedskjæringene sukres med eventyrhistorier om at årsaken til elendigheten er redaksjonell satsing på nye, digitale produkter.

Innen avisene som Schibsted nå eier var det tidlig en forståelse av hvor konkurranseutsatt papiravisenes annonseinntekter ville bli når digitale annonsetilbud skjøt fart. Finn.no ble i sin tid grunnlagt for å sikre avisene en solid andel av dette nye markedet. Problemet i et børsnotert konsern er imidlertid at enhver slik nyskaping raskt vil bli definert som et eget «forretningsområde» uten samband med publisistiske formål. Finn.no tjener penger som gras (driftsmarginen var 47 prosent i 2011). Det kommer imidlertid ikke avisene til gode. På samme måte har Schibsted robbet digitale inntekter fra sine svenske aviser. Papiravisene er redusert til en melkeku som skal tynes før døden.

Et interessant trekk i dette mediebildet er at A-pressen, der LO og Telenor er de største eierne, ble tatt av børs i 2003. Aksjene var i liten grad blitt omsatt. TV 2-aksjene A-pressen eide er senere solgt til danske Egmont, noe som gjorde innhandlingen av Edda-avisene mulig. Utfordringene knyttet til papiravisens framtid og muligheten for inntekter for nettprodukter er selvsagt de samme som for andre konserner og mediehus. Like fullt sørger mangelen på børsnotering for en større frihet enn Schibsted og Polaris når det gjelder muligheten til å forsvare publisistiske målsettinger og interesser. Konsernledelsen må ikke «prestere» på den samme måten hvert kvartal for et nervøst aksjemarked som Schibsteds bonusstinne direktørsjikt og Polaris-Koch i Trondheim. Hvis LO har vett til å opptre som en strategisk eier, og ikke lar Telenor diktere avkastningskravene, vil konsernet også kunne legge noen andre hensyn til grunn for mediestrategiene enn de tiltakene som gjør børshandlere happy. Jeg skriver ikke at det nødvendigvis skjer, bare at det er mulig.

Men i disse tider er bare det en betydelig bonus.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.09.2012
10:44
16.12.2013 20:10



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Har du fått dagpenger store deler av 2020, men er i jobb igjen til våren, kan du se langt etter feriepenger

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar


Flere saker