JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Har dårlige betingelser, men klager ikke

Lønns- og arbeidsvilkårene som tilbys østeuropeiske arbeidsinnvandrere karakteriseres ofte som sosial dumping i den norske debatten – likevel er arbeidsinnvandrere selv ofte tilfredse med arbeidsvilkårene.



27.09.2012
15:32
16.12.2013 20:19

Siden EU/EØS-utvidelsen i 2004 har et stort antall østeuropeiske arbeidere fått arbeid på det norske arbeidsmarkedet. De fleste har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn gjennomsnittet for norske arbeidstakere, iblant også dårligere enn det norske regelverket tillater. Likevel er mange av de østeuropeiske arbeidstakerne tilfredse med sine arbeidsbetingelser i Norge. Dette paradokset vil jeg belyse i denne kronikken.

Utgangspunktet er en studie som bygger på dybdeintervjuer med åtte østeuropeiske hotellarbeidere i en større norsk by. Informantene, som jobbet som «stuepiker», var alle rimelig tilfredse med jobbvilkårene, selv om de fra et norsk perspektiv hadde relativt dårlige arbeidsbetingelser.

Lønna fulgte tariffens minstesatser, mens overtidsbetaling var uaktuelt. Jevnt over kjente de lite til sine rettigheter, både ovenfor arbeidsgiveren og det norske velferdssamfunnet. Sykepenger visste de lite om. Det var uansett ikke aktuelt å sykmelde seg – da risikerte man å miste framtidige vakter.

Det var i det hele tatt uklare jobbavtaler. De fleste gikk på midlertidige kontrakter, og arbeidet etter arbeidsgiverens behov, gjerne på kort varslet. Arbeidshverdagen blir ellers beskrevet som krevende, med liten grad av autonomi og fleksibilitet.

De opplevde at de var prisgitt arbeidsgiverne. Det var utenkelig for dem å forhandle om, og langt mindre protestere på, egne arbeidsbetingelser. De fryktet de raskt ville bli erstattet av andre innvandrere, samtidig som også språket gjorde det vanskelig å formulere ønsker og krav.

De østeuropeiske hotellarbeiderne var likevel godt fornøyde. I intervjuene la de lite vekt på de negative sidene ved arbeidet. Derimot fortalte de oss om hvordan møtet med det norske arbeidslivet ser ut fra østeuropeernes perspektiv.

Spesielt slående var betydningen av informantenes referanserammer: Hvem er det man sammenligner seg med? Hotellarbeiderne tok som oftest utgangspunkt i hjemlandets lønns- og arbeidsvilkår for å vurdere egne betingelser. Da blir den norske hotellbransjen svært attraktiv. Et sitat fra «Danuta» er illustrerende: «Jeg er tilfreds med lønna, den er ikke dårlig. Sammenlignet med forholdene hjemme, er lønna veldig god. Jeg har hørt at det vi tjener ikke er bra nok for nordmenn. Men jeg tror jeg er tilfreds.»

Østeuropeernes vurderinger reflekterer forskjellene i lønn- og levestandard i Norge og de østeuropeiske landene. Dårlige norske lønninger er gode ut fra østeuropeiske standarder.

Også arbeidsinnvandrernes forventninger til framtida gjør det enklere å akseptere dårlige vilkår. Arbeiderne som ble intervjuet var godt utdannet, og de vurderte hotellbransjen som et høyst midlertidig, men samtidig nødvendig første skritt på en karriere som kan bringe dem til mer attraktive posisjoner på det norske arbeidsmarkedet.

Et viktig element i denne prosessen er østeuropeernes skille mellom arbeidet og deres sosiale identitet. De utfører typisk arbeiderklassejobber, strevsomme og utfordrende, men de tar ikke det som skjer i arbeidstiden innover seg mer enn nødvendig. Et utsagn fra Aneta viser denne logikken: «For tiden har jeg følgende innstilling - dette er en jobb. Jeg kommer, tar listen, ser på den og prøver ikke å tenke på arbeidet, verken hvem eller hva. På denne måten unngår jeg unødvendig stress.»

Realismen i disse forventningene kan diskuteres. Det finnes fortsatt ikke gode data på de østeuropeiske arbeidernes langsiktige karrierer, ettersom det bare er åtte år siden EU-utvidelsen i 2004. Det er likevel en rimelig hypotese at de fleste østeuropeerne kommer til å bli skuffet hvis de ser for seg stuepikearbeidet som starten på en klatrende yrkeskarriere i Norge.

Samtidig skal man heller ikke utelukke at noen av informant-ene setter pris på arbeidets flyktige karakter, selv om det innebærer dårlige arbeidsvilkår. Det forventes gjerne at alle andre streber etter tradisjonelle jobbkvaliteter. Det kan imidlertid være arbeidstakere som bevisst søker mer uforpliktende posisjoner på arbeidsmarkedet. Ikke minst kan dette være aktuelt for yngre arbeidsinnvandrere, som kanskje ser oppholdet i Norge som et avbrekk fra hverdagslivet i hjemlandet.

En siste forklaring på arbeids-migrantenes perspektiver på egne lønns- og arbeidsvilkår er at de selv ikke synes at de kan kreve et fullverdig medborgerskap i det norske samfunnet. Informanter som vi intervjuet, synes til en viss grad å dele mange nordmenns intuitive oppfatning av at de mangler, og kanskje heller ikke fortjener, de samme rettighetene som nordmenn på arbeidsmarkedet eller i velferdsstaten.

De er outsidere, også i egne øyne, og aksepterer derfor til dels at de behandles som det.

Tilfredse arbeidstakere er ingen garanti for at arbeidsmarkedet er velfungerende på et mer overordnet plan. At østeuropeerne ikke klager høylydt, betyr selvfølgelig ikke at alt er akseptabelt. Ut fra denne studien kan man tvert i mot argumentere for at de østeuropeiske arbeidsinnvandrernes stille aksept av lønns- og arbeidsvilkår reflekterer deres marginaliserte posisjon, som også kan skape langsiktige problemer for det norske arbeidsmarkedet.

For det første påvirkes arbeidsgiverne av tilstedeværelsen av en betydelig arbeidsstyrke som tilbyr fleksibel arbeidskraft til lave kostnader. Å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår blir mindre viktig for å rekruttere og holde på ansatte.

De utenlandske arbeidstakernes svakere faglige organisering forskyver maktbalansen i arbeidsgivernes favør, og svekker deres motivasjon for å etablere og etterleve akseptable standarder på arbeidsplassene.

Det påvirker videre den innenlandske arbeidsstyrkens muligheter på arbeidsmarkedet. Et resultat kan være at enkelte produksjonslinjer i løpet av få år etnifiseres, ved at utenlandsk arbeidskraft utkonkurrerer og erstatter den innen­landske arbeidsstokken.

Også arbeidsinnvandrerne påvirker utviklingen av arbeidsmarkedet gjennom sine vurderinger, strategier og aktive handlinger. Deres aksept av dårlige vilkår kan bidra til å sementere og legitimere forskjellsbehandling av den etnisk norske og den migrerende arbeidsstokken, både på den enkelte arbeidsplass og i den bredere offentlige diskursen.

Artikkelen er en redigert versjon av artikkelen «Jeg tror jeg er tilfreds». Østeuropeiske arbeidsinnvandreres vurderinger av norske lønns- og arbeidsforhold som er publisert i Søkelys på arbeidslivet nr. 1-2/2012 .

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 15/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.09.2012
15:32
16.12.2013 20:19



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard


Flere saker