JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Har dårlige betingelser, men klager ikke

Lønns- og arbeidsvilkårene som tilbys østeuropeiske arbeidsinnvandrere karakteriseres ofte som sosial dumping i den norske debatten – likevel er arbeidsinnvandrere selv ofte tilfredse med arbeidsvilkårene.



27.09.2012
15:32
16.12.2013 20:19

Siden EU/EØS-utvidelsen i 2004 har et stort antall østeuropeiske arbeidere fått arbeid på det norske arbeidsmarkedet. De fleste har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn gjennomsnittet for norske arbeidstakere, iblant også dårligere enn det norske regelverket tillater. Likevel er mange av de østeuropeiske arbeidstakerne tilfredse med sine arbeidsbetingelser i Norge. Dette paradokset vil jeg belyse i denne kronikken.

Utgangspunktet er en studie som bygger på dybdeintervjuer med åtte østeuropeiske hotellarbeidere i en større norsk by. Informantene, som jobbet som «stuepiker», var alle rimelig tilfredse med jobbvilkårene, selv om de fra et norsk perspektiv hadde relativt dårlige arbeidsbetingelser.

Lønna fulgte tariffens minstesatser, mens overtidsbetaling var uaktuelt. Jevnt over kjente de lite til sine rettigheter, både ovenfor arbeidsgiveren og det norske velferdssamfunnet. Sykepenger visste de lite om. Det var uansett ikke aktuelt å sykmelde seg – da risikerte man å miste framtidige vakter.

Det var i det hele tatt uklare jobbavtaler. De fleste gikk på midlertidige kontrakter, og arbeidet etter arbeidsgiverens behov, gjerne på kort varslet. Arbeidshverdagen blir ellers beskrevet som krevende, med liten grad av autonomi og fleksibilitet.

De opplevde at de var prisgitt arbeidsgiverne. Det var utenkelig for dem å forhandle om, og langt mindre protestere på, egne arbeidsbetingelser. De fryktet de raskt ville bli erstattet av andre innvandrere, samtidig som også språket gjorde det vanskelig å formulere ønsker og krav.

De østeuropeiske hotellarbeiderne var likevel godt fornøyde. I intervjuene la de lite vekt på de negative sidene ved arbeidet. Derimot fortalte de oss om hvordan møtet med det norske arbeidslivet ser ut fra østeuropeernes perspektiv.

Spesielt slående var betydningen av informantenes referanserammer: Hvem er det man sammenligner seg med? Hotellarbeiderne tok som oftest utgangspunkt i hjemlandets lønns- og arbeidsvilkår for å vurdere egne betingelser. Da blir den norske hotellbransjen svært attraktiv. Et sitat fra «Danuta» er illustrerende: «Jeg er tilfreds med lønna, den er ikke dårlig. Sammenlignet med forholdene hjemme, er lønna veldig god. Jeg har hørt at det vi tjener ikke er bra nok for nordmenn. Men jeg tror jeg er tilfreds.»

Østeuropeernes vurderinger reflekterer forskjellene i lønn- og levestandard i Norge og de østeuropeiske landene. Dårlige norske lønninger er gode ut fra østeuropeiske standarder.

Også arbeidsinnvandrernes forventninger til framtida gjør det enklere å akseptere dårlige vilkår. Arbeiderne som ble intervjuet var godt utdannet, og de vurderte hotellbransjen som et høyst midlertidig, men samtidig nødvendig første skritt på en karriere som kan bringe dem til mer attraktive posisjoner på det norske arbeidsmarkedet.

Et viktig element i denne prosessen er østeuropeernes skille mellom arbeidet og deres sosiale identitet. De utfører typisk arbeiderklassejobber, strevsomme og utfordrende, men de tar ikke det som skjer i arbeidstiden innover seg mer enn nødvendig. Et utsagn fra Aneta viser denne logikken: «For tiden har jeg følgende innstilling - dette er en jobb. Jeg kommer, tar listen, ser på den og prøver ikke å tenke på arbeidet, verken hvem eller hva. På denne måten unngår jeg unødvendig stress.»

Realismen i disse forventningene kan diskuteres. Det finnes fortsatt ikke gode data på de østeuropeiske arbeidernes langsiktige karrierer, ettersom det bare er åtte år siden EU-utvidelsen i 2004. Det er likevel en rimelig hypotese at de fleste østeuropeerne kommer til å bli skuffet hvis de ser for seg stuepikearbeidet som starten på en klatrende yrkeskarriere i Norge.

Samtidig skal man heller ikke utelukke at noen av informant-ene setter pris på arbeidets flyktige karakter, selv om det innebærer dårlige arbeidsvilkår. Det forventes gjerne at alle andre streber etter tradisjonelle jobbkvaliteter. Det kan imidlertid være arbeidstakere som bevisst søker mer uforpliktende posisjoner på arbeidsmarkedet. Ikke minst kan dette være aktuelt for yngre arbeidsinnvandrere, som kanskje ser oppholdet i Norge som et avbrekk fra hverdagslivet i hjemlandet.

En siste forklaring på arbeids-migrantenes perspektiver på egne lønns- og arbeidsvilkår er at de selv ikke synes at de kan kreve et fullverdig medborgerskap i det norske samfunnet. Informanter som vi intervjuet, synes til en viss grad å dele mange nordmenns intuitive oppfatning av at de mangler, og kanskje heller ikke fortjener, de samme rettighetene som nordmenn på arbeidsmarkedet eller i velferdsstaten.

De er outsidere, også i egne øyne, og aksepterer derfor til dels at de behandles som det.

Tilfredse arbeidstakere er ingen garanti for at arbeidsmarkedet er velfungerende på et mer overordnet plan. At østeuropeerne ikke klager høylydt, betyr selvfølgelig ikke at alt er akseptabelt. Ut fra denne studien kan man tvert i mot argumentere for at de østeuropeiske arbeidsinnvandrernes stille aksept av lønns- og arbeidsvilkår reflekterer deres marginaliserte posisjon, som også kan skape langsiktige problemer for det norske arbeidsmarkedet.

For det første påvirkes arbeidsgiverne av tilstedeværelsen av en betydelig arbeidsstyrke som tilbyr fleksibel arbeidskraft til lave kostnader. Å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår blir mindre viktig for å rekruttere og holde på ansatte.

De utenlandske arbeidstakernes svakere faglige organisering forskyver maktbalansen i arbeidsgivernes favør, og svekker deres motivasjon for å etablere og etterleve akseptable standarder på arbeidsplassene.

Det påvirker videre den innenlandske arbeidsstyrkens muligheter på arbeidsmarkedet. Et resultat kan være at enkelte produksjonslinjer i løpet av få år etnifiseres, ved at utenlandsk arbeidskraft utkonkurrerer og erstatter den innen­landske arbeidsstokken.

Også arbeidsinnvandrerne påvirker utviklingen av arbeidsmarkedet gjennom sine vurderinger, strategier og aktive handlinger. Deres aksept av dårlige vilkår kan bidra til å sementere og legitimere forskjellsbehandling av den etnisk norske og den migrerende arbeidsstokken, både på den enkelte arbeidsplass og i den bredere offentlige diskursen.

Artikkelen er en redigert versjon av artikkelen «Jeg tror jeg er tilfreds». Østeuropeiske arbeidsinnvandreres vurderinger av norske lønns- og arbeidsforhold som er publisert i Søkelys på arbeidslivet nr. 1-2/2012 .

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 15/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.09.2012
15:32
16.12.2013 20:19



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Har du fått dagpenger store deler av 2020, men er i jobb igjen til våren, kan du se langt etter feriepenger

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping


Flere saker