JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Har dårlige betingelser, men klager ikke

Lønns- og arbeidsvilkårene som tilbys østeuropeiske arbeidsinnvandrere karakteriseres ofte som sosial dumping i den norske debatten – likevel er arbeidsinnvandrere selv ofte tilfredse med arbeidsvilkårene.



27.09.2012
15:32
16.12.2013 20:19

Siden EU/EØS-utvidelsen i 2004 har et stort antall østeuropeiske arbeidere fått arbeid på det norske arbeidsmarkedet. De fleste har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn gjennomsnittet for norske arbeidstakere, iblant også dårligere enn det norske regelverket tillater. Likevel er mange av de østeuropeiske arbeidstakerne tilfredse med sine arbeidsbetingelser i Norge. Dette paradokset vil jeg belyse i denne kronikken.

Utgangspunktet er en studie som bygger på dybdeintervjuer med åtte østeuropeiske hotellarbeidere i en større norsk by. Informantene, som jobbet som «stuepiker», var alle rimelig tilfredse med jobbvilkårene, selv om de fra et norsk perspektiv hadde relativt dårlige arbeidsbetingelser.

Lønna fulgte tariffens minstesatser, mens overtidsbetaling var uaktuelt. Jevnt over kjente de lite til sine rettigheter, både ovenfor arbeidsgiveren og det norske velferdssamfunnet. Sykepenger visste de lite om. Det var uansett ikke aktuelt å sykmelde seg – da risikerte man å miste framtidige vakter.

Det var i det hele tatt uklare jobbavtaler. De fleste gikk på midlertidige kontrakter, og arbeidet etter arbeidsgiverens behov, gjerne på kort varslet. Arbeidshverdagen blir ellers beskrevet som krevende, med liten grad av autonomi og fleksibilitet.

De opplevde at de var prisgitt arbeidsgiverne. Det var utenkelig for dem å forhandle om, og langt mindre protestere på, egne arbeidsbetingelser. De fryktet de raskt ville bli erstattet av andre innvandrere, samtidig som også språket gjorde det vanskelig å formulere ønsker og krav.

De østeuropeiske hotellarbeiderne var likevel godt fornøyde. I intervjuene la de lite vekt på de negative sidene ved arbeidet. Derimot fortalte de oss om hvordan møtet med det norske arbeidslivet ser ut fra østeuropeernes perspektiv.

Spesielt slående var betydningen av informantenes referanserammer: Hvem er det man sammenligner seg med? Hotellarbeiderne tok som oftest utgangspunkt i hjemlandets lønns- og arbeidsvilkår for å vurdere egne betingelser. Da blir den norske hotellbransjen svært attraktiv. Et sitat fra «Danuta» er illustrerende: «Jeg er tilfreds med lønna, den er ikke dårlig. Sammenlignet med forholdene hjemme, er lønna veldig god. Jeg har hørt at det vi tjener ikke er bra nok for nordmenn. Men jeg tror jeg er tilfreds.»

Østeuropeernes vurderinger reflekterer forskjellene i lønn- og levestandard i Norge og de østeuropeiske landene. Dårlige norske lønninger er gode ut fra østeuropeiske standarder.

Også arbeidsinnvandrernes forventninger til framtida gjør det enklere å akseptere dårlige vilkår. Arbeiderne som ble intervjuet var godt utdannet, og de vurderte hotellbransjen som et høyst midlertidig, men samtidig nødvendig første skritt på en karriere som kan bringe dem til mer attraktive posisjoner på det norske arbeidsmarkedet.

Et viktig element i denne prosessen er østeuropeernes skille mellom arbeidet og deres sosiale identitet. De utfører typisk arbeiderklassejobber, strevsomme og utfordrende, men de tar ikke det som skjer i arbeidstiden innover seg mer enn nødvendig. Et utsagn fra Aneta viser denne logikken: «For tiden har jeg følgende innstilling - dette er en jobb. Jeg kommer, tar listen, ser på den og prøver ikke å tenke på arbeidet, verken hvem eller hva. På denne måten unngår jeg unødvendig stress.»

Realismen i disse forventningene kan diskuteres. Det finnes fortsatt ikke gode data på de østeuropeiske arbeidernes langsiktige karrierer, ettersom det bare er åtte år siden EU-utvidelsen i 2004. Det er likevel en rimelig hypotese at de fleste østeuropeerne kommer til å bli skuffet hvis de ser for seg stuepikearbeidet som starten på en klatrende yrkeskarriere i Norge.

Samtidig skal man heller ikke utelukke at noen av informant-ene setter pris på arbeidets flyktige karakter, selv om det innebærer dårlige arbeidsvilkår. Det forventes gjerne at alle andre streber etter tradisjonelle jobbkvaliteter. Det kan imidlertid være arbeidstakere som bevisst søker mer uforpliktende posisjoner på arbeidsmarkedet. Ikke minst kan dette være aktuelt for yngre arbeidsinnvandrere, som kanskje ser oppholdet i Norge som et avbrekk fra hverdagslivet i hjemlandet.

En siste forklaring på arbeids-migrantenes perspektiver på egne lønns- og arbeidsvilkår er at de selv ikke synes at de kan kreve et fullverdig medborgerskap i det norske samfunnet. Informanter som vi intervjuet, synes til en viss grad å dele mange nordmenns intuitive oppfatning av at de mangler, og kanskje heller ikke fortjener, de samme rettighetene som nordmenn på arbeidsmarkedet eller i velferdsstaten.

De er outsidere, også i egne øyne, og aksepterer derfor til dels at de behandles som det.

Tilfredse arbeidstakere er ingen garanti for at arbeidsmarkedet er velfungerende på et mer overordnet plan. At østeuropeerne ikke klager høylydt, betyr selvfølgelig ikke at alt er akseptabelt. Ut fra denne studien kan man tvert i mot argumentere for at de østeuropeiske arbeidsinnvandrernes stille aksept av lønns- og arbeidsvilkår reflekterer deres marginaliserte posisjon, som også kan skape langsiktige problemer for det norske arbeidsmarkedet.

For det første påvirkes arbeidsgiverne av tilstedeværelsen av en betydelig arbeidsstyrke som tilbyr fleksibel arbeidskraft til lave kostnader. Å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår blir mindre viktig for å rekruttere og holde på ansatte.

De utenlandske arbeidstakernes svakere faglige organisering forskyver maktbalansen i arbeidsgivernes favør, og svekker deres motivasjon for å etablere og etterleve akseptable standarder på arbeidsplassene.

Det påvirker videre den innenlandske arbeidsstyrkens muligheter på arbeidsmarkedet. Et resultat kan være at enkelte produksjonslinjer i løpet av få år etnifiseres, ved at utenlandsk arbeidskraft utkonkurrerer og erstatter den innen­landske arbeidsstokken.

Også arbeidsinnvandrerne påvirker utviklingen av arbeidsmarkedet gjennom sine vurderinger, strategier og aktive handlinger. Deres aksept av dårlige vilkår kan bidra til å sementere og legitimere forskjellsbehandling av den etnisk norske og den migrerende arbeidsstokken, både på den enkelte arbeidsplass og i den bredere offentlige diskursen.

Artikkelen er en redigert versjon av artikkelen «Jeg tror jeg er tilfreds». Østeuropeiske arbeidsinnvandreres vurderinger av norske lønns- og arbeidsforhold som er publisert i Søkelys på arbeidslivet nr. 1-2/2012 .

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 15/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.09.2012
15:32
16.12.2013 20:19



Mest lest

Hanna Skotheim

Kaisa om å være fattig i Norge: – Vi må se på lønningene til folk

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten neste uke. Se hvem som rammes

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Torgny Hasås

Etter 24 år mistet SVs Karin Andersen plassen sin på Stortinget: – Jeg har veldig mye ugjort i politikken

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Helge Rønning Birkelund

Arbeiderpartiet har formelt bedt regjeringen utsette jernbanepakke fire

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

Bakgrunnsfoto: Erlend Angelo

Her er LO-forbundenes ønske-statsråder

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

Kroppen og arbeidslivet:

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

Jan-Erik Østlie

Ropstad innrømmer at han prøvde å unngå skatt på pendlerleilighet

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

Tormod Ytrehus

App-selskap vann konkurranse om å køyre taxi for kommunen

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Anne Myklebust Odland

Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Debatt

Leif Martin Kirknes

«Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins», skriver Norsk Lokomotivmannsforbund


Flere saker