JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

E-bøker - bra for hvem?

E-bøker er kommet for å bli, men salget tar foreløpig ikke av i Norge. I USA viser undersøkelser at papirbøkene ikke forsvinner med det første.



21.01.2013
09:52
16.12.2013 21:31

E-boksalget øker i Norge, men salgstallene er fortsatt små. Utviklingen i e-bok-markedet går tregere enn mange hadde forventet. Jeg snakket nylig med forfatter og lørenskauing Torkil Damhaug, fjorårets vinner av Riverton-prisen. «Du kan i Norge ikke leve av å selge e-bøker», sa han.

Ved St. Hans-tider for to kalenderår siden ble Den norske Forfatterforening og Den norske Forleggerforening enige om en avtale for salg av e-bøker skrevet av norske forfattere. Gleden var stor både hos Anne Oterholm, daværende leder av Forfatterforeningen og Geir Berdal, daværende leder av Forleggerforeningen. Berdal trodde imidlertid ikke salget på noen måte ville ta av og henviste blant annet til at vi ligger flere år bak en del andre land.

Avtalen ble bare gjort gjeldende ut 2012. Grunnen til det var stor usikkerhet om hvordan e-bok-markedet ville utvikle seg. Forfatterforeningen fryktet den gangen at e-bok-markedet skulle domineres av for eksempel nettbokhandelen Amazon i lang tid framover, men la heller ikke skjul på at det ville være fint å få egne medlemmer inn på dette markedet.

Det er ingen hemmelighet at utviklingen på e-bok-markedet i Norge har gått tregt fordi det gikk så lang tid før en avtale var på plass. Noen har til og med gått langt i forsøket på å latterliggjøre bransjen, og særlig forfatterne, for å være sendrektige og direkte reaksjonære.

Men dette handler ikke om å være sidrumpa, teknologifiendtlig eller politisk ukorrekt – det handler om det som fagforeningsbevisste mennesker i hele verden bør kunne forstå og stille seg solidarisk bak. Det handler om forfatternes opphavsrett og lønnsvilkår, det handler om ei lønn å leve av. Forfatterskap er ikke en fritidsaktivitet – det er en jobb. Et yrke. Og forfatterne, de aller fleste av dem, er fagorganiserte. Riktig nok ikke i LO, men så vel de faglitterære som de skjønnlitterære er fagorganiserte.

Hva sa Forfatterforeningens leder i juni 2011, da avtalen nettopp var undertegnet? Jo, hun sa: «Vårt krav har vært at forfatterne ikke skal gå ned i inntekt selv om bøkene digitaliseres. Det er vanskelig for forfatterne at de avspises med lavere og lavere inntekt». Noen tillitsvalgte i fagbevegelsen som kjenner seg igjen?

E-bok-avtalen gir forfatterne 26 prosent royalty opp til 800 solgte filer, og 30 prosent fra 800 eksemplarer og oppover. Dette betyr at en e-bok som koster 200 kroner gir forfatteren fra 52 til 60 kroner per solgte fil. Når det gjelder papirbøker, snakker vi om en normalkontrakt som gir forfatterne om lag 17 prosent. Men så koster også papirbøkene om lag det dobbelte av e-bøkene. Forståelig nok siden papirleverandører også skal ha til smør på brødskiva.

Personlig liker jeg papirbøker bedre enn e-bøker. De er bedre å lese, passer bedre i senga og på buss, tog og fly. Minuset er sjølsagt alt trevirke som går med for å lage dem og den plassen de tar i hus og hjem. For ikke å snakke om på kontoret!

Jeg respekterer likevel konvertittene, de som går fra papir til digitalt. Det jeg ikke respekterer er de forbrukerne som skal ha e-boka, og for så vidt også papirbøker, billigst mulig. De bør huske på at bøker, papirbaserte som e-bøker, er åndsverk som skapende mennesker forsøker å leve av å skrive.

Verken Jo Nesbø eller Jostein Gaarder, flotte forfattere begge to, er representative for norske forfattere. Brorparten av dem er nemlig lavtlønnede. Jeg tar for gitt at folk i fagbevegelsen skjønner hvilke konsekvenser det har i det daglige livet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.01.2013
09:52
16.12.2013 21:31



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år: – Ingen må tro at det er stas å ha «fri» og få utbetalinger fra Nav

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder