Berit Morland, Magasinett.org

Oppropet rettes også til politikerne i energi og miljøkomiteen på Stortinget og alle partier som stiller til valg denne høsten.

– Investeringene må komme

Initiativtakerne mener stimuleringstiltakene som finnes i dag ikke er tilstrekkelige for å få fortgang i norsk produksjon av ny fornybar energi.

Men klimakrisen pålegger oss dette, og det kreves store investeringer, både offentlige og private, sier oppropet. – I tillegg gjør finanskrisen det viktigere enn noensinne å sikre varige, grønne arbeidsplasser.

Derfor ber underskriverne om at eksisterende virkemidler styrkes, og at det raskt innføres nye virkemidler som for eksempel grønne sertifikater.

Toget for biokraft går nå

Initiativtakerne mener det allerede i høst må komme en overgangsordning under Enova med støtte tilutbygging av biokraft. Hvis ikke, vil mange grønne energiutbygginger bli lagt på is.

– Enova har gitt tilsagn til 120 fjernvarmeprosjekter, og når disse anleggene står ferdig er det storskala varmemarkedet langt på vei utbygd. Dette betyr at investeringsbeslutningene for utbygging av større norske bioenergianlegg tas i disse dager. Mange av disse anleggene ville vært mest energieffektive som kombinerte kraftvarmeanlegg, og derfor ønsker også flere energiselskaper å bygge ut kraftvarme basert på bioenergi. Problemet er at det i dag ikke finnes ordninger som utløser disse kraftvarmeprosjektene. Når anleggene først bygges kan ikke kraftproduksjonen ”henges på” i etterkant. Derfor nytter det ikke å vente til et felles norsk-svensk sertifikatmarked omsider kommer på plass. Da vil toget være gått for norsk biokraft, sier oppropet.

Verdikjeden trues

Det er et mål i norsk klimapolitikk å bygge ut 14 TWh ny bioenergi frem mot 2020. I stedet står Norge nå i fare for å miste en rekke arbeidsplasser innenfor både skogbruksnæring og treforedlingsindustri.

– Treforedlingsindustrien sliter, og dette gjør at etterspørselen etter tømmer har falt radikalt: Skogeiersamvirket regner med at det vil bli hogd 1,5 million kubikkmeter mindre tømmer i år enn normalt. Store deler av skogbruksnæringen, fra skogsentreprenører til industriarbeidere, står i fare for å bli permittert, heter det i skrivet til politikerne.

Grelle eksempler

For å gjøre situasjonen tydelig, bruker oppropet eksemplet Södra Cell. Dette papirmasseselskapet har redusert produksjonen med 25 % i 2009, og det er de norske fabrikkene som har blitt stanset.

De svenske fabrikkene, derimot, som selger grønne sertifikater, har kjørt med full produksjon.

– I dag bidrar nemlig grønne sertifikater til at svenske papirprodusenter får ca 25 øre per kWh i støtte for den biokraften de produserer. Med en slik stimuleringsordning ville Södra Cell på Tofte kunnet tjene 70 millioner kroner på grønne sertifikater hvis fabrikken hadde ligget i Sverige, skriver initiativtakerne.

– På grunn av ulike rammebetingelser gjøres fremtidens investeringer i fornybar kraft i Sverige i stedet for i Norge.

Slike forskjeller truer norsk skogbruk, norsk industri og norsk bioenergisatsing. I tillegg gjør det at Norge går glipp av store mengder grønn kraft, sier initiativtakerne, som krever raskt gjennombrudd i forhandlingene om et svensk-norsk sertifikatmarked og en midlertidig ordning gjennom Enova for biokraftproduksjon. Dette kan stimulere investeringene i fornybar energi inntil et norsk-svensk grønt sertifikatmarket trer i kraft.

Underskriverne er Norsk Industri, Fellesforbundet, Norsk Bioenergiforening, Energibedriftenes Landsforening, Norges Skogeierforbund, Treindustrien, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og miljøbedriftene Zero og Bellona.