JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nær kjernefysisk ragnarokk

Under Cuba-krisen i 1962 var verden nærmere et kjernefysisk ragnarokk enn de fleste var klar over. I dag skal de humanitære konsekvensene av atomvåpen diskuteres i Oslo.



04.03.2013
11:30
16.12.2013 21:58

stig.christensen@lomedia.no

Verden har aldri vært så nær en altomfattende atomkrig som i 1962. Sovjetunionen hadde i oktober dette året installert utskytingsramper for mellomdistanseraketter som kunne nå store deler av USA.

Det var den 16. oktober president John F. Kennedy ble vist luftfotografier av utskytingsrampene, men amerikanerne visste ikke da at Sovjetunionen allerede hadde plassert ut kjernefysiske stridshoder. Diskusjonen de følgende dager og netter bar preg av hvordan russerne og cubanerne ville svare på ulike amerikanske mottiltak, går det fram av boka «Dette er Cuba, alt annet er løgn», av Vegard Bye og Dag Hoel.

Den militære ledelsen i USA gikk inn for enten et tilintetgjørende luftangrep eller væpnet invasjon, mens president Kennedy og hans bror Robert, justisministeren, gikk for en marineblokade for å hindre tilførsel av atomvåpen, da de ikke var klar over at disse allerede var på plass.

Mens president Kennedy overprøvde de militære lederne, gjorde statsminister Khrustsjov det motsatte. Han hadde gitt sine feltkommandanter på Cuba fullmakter til å fyre av taktiske atomvåpen mot en eventuell amerikansk invasjonsstyrke uten klarering fra Moskva. Hvis den amerikanske militærledelsens klare anbefalinger hadde blitt fulgt, hadde verden stått overfor et kjernefysisk ragnarokk.

Etter at den amerikanske marineblokaden ble iverksatt, tok det to dager før sovjetiske skip med militær utrustning gjorde vendereis, rett før de krysset den kritiske linjen. Så gikk det ytterligere to dager før Khrustsjov gikk med på at rakettene på Cuba skulle fjernes. USA, på sin side, lovte å ikke angripe Cuba. Krisen var over.

USA tok i bruk atomvåpen mot Japan i de siste dagene av andre verdenskrig. Minst 120.000 mennesker ble drept av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander, ifølge NRK. Dette er de eneste tilfellene der atomvåpen er brukt i krig.

I dag er frykten blant annet at atomvåpen kan bli brukt i begrenset omfang, men konsekvensene blir uansett store, og faren for en ukontrollert utvikling er selvsagt til stede. Dessuten kan atomvåpen havne i hendene på terrorister.

Ni land har atomvåpen, nemlig Israel, Russland, India, Pakistan, Kina, Nord-Korea, USA, Storbritannia og Frankrike. Totalt er det 19.000 atomladninger i verden i dag, med et potensiale til å drepe 30 milliarder mennesker, fem ganger jordens befolkning.

2.000 atomvåpen er til enhver tid klare til oppskyting på få minutters varsel. Derfor må konferansen om atomvåpnenes forferdelige virkninger i Oslo i dag hilses velkommen. Formålet er å diskutere hvilke følger atomvåpenbruk vil ha for helse, klima og samfunn. Forhåpentligvis vil dette bidra til en sterkere opinion mot dette våpenet som truer hele vår sivilisasjon.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.03.2013
11:30
16.12.2013 21:58



Mest lest

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

Ole Martin Wold

Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

Privat

Industriarbeidar Eric Andre slit med straumrekningane: – Har aldri hatt det så trongt økonomisk

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Heiko Junge / NTB

Trond Giske: Velgerne forlater oss

Tonje Paulsen Solem

Nå er det avgjort: Norgesplaster blir i Norge, men varsler endringer

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Håvard Sæbø

Už darbuotojų darbo užmokesčių vagystę dabar gali būti baudžiama iki šešerių metų kalėjimu


Flere saker