Av Tor Mostue

Dette var på byggeplassen Øvre Haugen. Dette var de første blokkene som blei bygd på Furuset på 70-tallet. Sjøl jobba jeg i et murerfirma som het Nils Hornbø AS. Byggherre var OBOS og hovedentreprenør var Fagbygg, et firma som i all hovedsak var eid av Bygningsarbeider-forbundet. Mange ansatte i firmaet omtalte firmaet som «fagbevegelsens eget firma» eller som «vårt eget firma». Klassebevisstheten, og viljen til stå opp mot firmaet, var deretter.

Da jobben gikk mot slutten var det en del i murerlaget som lurte på når det skulle være kranselag. Av byggeplassledelsen fikk vi beskjed om at vi kunne komme på «Fagbyggtreffen». Dette var et arrangement der firmaledelsen fortalte om firmaets planer framover, samt irettesatte ansatte. I tillegg til at det blei servert kaffe og kaker.

Murerlaget tok i mot tilbudet med heller laber entusiasme. Vi blei tvert i mot ganske forbanna. Her hadde vi jobba på plassen i 2 år! Og så blei vi tilbudt tørrprat akkompagnert av kaffe og kaker!! Planen blei lagt: Fillegubben skulle opp.

Den gangen brukte vi dybergheis (en mørtel- og steinheis som blei forbudt for mange år sida.) Heisen hadde et tårn som rakk en 3-4 meter over taket. Heisen var satt opp på en høyblokk og denne blokka stod på en markert høyde i terrenget. Ved arbeidsdagens slutt blei fillegubben heist opp i toppen av tårnet og sikringen fjerna fra motoren til heisen. Der hang han og dingla fra ei renneløkke rundt halsen. Dette var midt på vinteren og stupmørkt. Bortsett fra murerlaget la ingen merke til noen ting.

Vi kom som vanlig på jobben dagen etter kl. 7. Det var fremdeles stupmørkt. Da det lysna svingte det en politibil inn på byggeplassen. Deretter en ambulanse. Og så en brannbil! Pga. høyblokkas høyde, og plasseringen på høyden den stod på, var fillegubben synlig over mesteparten av Groruddalen. Noen hadde sikkert ringt politiet og fortalt at en bygningsarbeider hadde hengt seg på Øvre Haugen!

Vi fikk fortalt mannskapene i utrykningsbilene at gubben ikke var noen ordentlig gubbe, men bare ei dokke. De så ikke blide ut, men forsvant kort tid etter fra plassen. Litt seinere kom det ei drosje. I drosja satt Fagbyggs klubbformann. Han hadde vært hjemme i et par uker pga. alvorlige ryggplager. Han var tilkalt av byggeplassledelsen. Nå kom han tvekroket ut av drosja. Med et forpint uttrykk i ansiktet ba han om et møte med murerlaget i brakka.

Møtet blei avholdt. Han lovte at laget skulle få en ordentlig fest førstkommende fredag. Men betingelsen var at fillegubben skulle ned. Etter litt diskusjon oss i mellom, gikk vi med på det.

Fredagen kom. Vi hørte ingenting fra byggeplassledelsen. Basen gikk inn til ledelsen og spurte åssen det blei med festen? Han fikk til svar: «Dere gadd jo ikke å komme på Fagbyggtreffen.» Da bestemte vi oss for å gå fra plassen. På den nærmeste restauranten lagde vi fest for egen regning. En ting er sikkert: Den blei sikkert mye hyggeligere enn Fagbyggtreffen!