JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Et skritt på veien mot demokrati

100 år etter innføringen av allmenn stemmerett er utfordringen å skape like muligheter for alle menneskers deltakelse.



11.03.2013
14:41
16.12.2013 22:03

Regjeringen har bestemt at rammene rundt 100-årsjubileet for innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i 1913, er verdiene demokrati, stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon. Fortidas kvinnepionerer skal løftes fram. Blant disse ruver Augusta Paasche Aasen, en rødglødende aktivist og sosialistisk agitator. Hun var kvinnesaksforkjemper og ledet arbeiderkvinneforeningen i byen 1906-1911. Hun satt for Ap i Trondheim bystyre i perioden 1908-1911, som første kvinnelige bystyrerepresentant. En komité nedsatt av formannskapet i Trondheim, hvor LO i Trondheim også er representert, jobber nå fram mange aktiviteter tilknyttet jubileet. I Augustas ånd må søkelyset også settes på utvidelse av demokratiet innen det økonomiske området.

Thranitterbevegelsen var forløperen til den organiserte fag- og arbeiderbevegelsen. Veksten fra 1848 til 1851 var enestående. 30-40?000 menn var organisert, om lag 10 prosent av den mannlige befolkningen over 20 år. I Arbeider-Forening­ens Blad skrev Marcus Thrane: «Våkn derfor opp, arbeidere. Foren dere og stå sammen om å avgjøre deres egen framtid. Ha alltid i tankene at enhet gjør sterk. Lag derfor arbeiderforeninger, for dette er det eneste middelet som får de andre til å gi etter.» Det handlet om å gi arbeiderne selvrespekt og tro på at de i felles­skap var sterke nok til å drive igjennom endr­inger for å skape en demokratisk sam­funnsutvikling. Basert på de tidløse verdiene frihet, likhet og solidaritet. En plakett av Marcus Thrane vil bli avduket i Ila 30. april i år, på dagen 123 år etter hans død.

Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 var en stor kvinnestreik mot uverdige og helsefarlige arbeidsforhold. I sluttresolusjonen fra de streikende sto det: «Nu begynner vi å forstå at vi har verd som mennesker, vi også – modigere, selvstendigere og med et nytt syn på livet går vi ut av kampen.» På den tida var valget for mange enten å jobbe som hushjelp hos borgerskapet eller som fabrikkarbeiderske. Å være hushjelp i 1905 er beskrevet i Arbeiderbevegelsens historie: «I de plasser jeg arbeidet som hushjelp, var arbeidstiden lang – ofte altfor lang. I én av plassene sto jeg opp kl. 5 om morgenen, og arbeidet ofte til kl. 11-½ 12 om kvelden. De dager som jeg hadde klesvask, måtte jeg likevel ha alt husarbeidet med matstell og rengjøring. Fri skulle jeg ha hver annen søndag. Jeg fikk da fri på ettermiddagen etter at oppvasken var unnagjort. Noen frihet ellers var ikke bestemt.»

Det var strid om forutsetningene for likeverdig deltakelse. LO-kongressen i 1925 vedtok å motarbeide at både mannen og kvinnen i en familie var i fast arbeid om det ikke var «nødvendig for familiens eksistens». Gifte kvinner hørte til i hjemmet. I 1936 ble spørsmålet mer prinsipielt, og LO vedtok at retten til arbeid skulle være lik for alle, enten de var gifte eller ikke. Men etter 2. verdenskrig ble mannen definert som familiens hovedforsørger. Husmoren ble dyrket i reklame og ukeblader. 1950- og 1960-åra var preget av kvinneundertrykkende holdninger og strukturer. Selv i 1975, FNs internasjonale kvinneår, måtte forsørgede kvinner gå fra jobb i Våler Skurlag selv om de hadde lengre ansiennitet. Mannlige arbeidskamerater var enige med bedriftsledelsen om dette.

Tidlig på 1970-tallet gikk kvinner massivt inn i lokalpolitikken og fagforening-ene for å bedre kvinnenes situasjon. Krav om svangerskapspermisjoner og barnehager vokste. Likestillingsloven av 1978 banet vei for kjønnskvotering og likestillingsavtaler. I 1978 ble kvinnelige konduktører tillatt i NSB. Rett til å bestemme over egen kropp var et arbeiderkvinnekrav fra tidlig på 1900-tallet. Kvinnefrigjøringen og likestillingspolitikken førte med seg økt prevensjonsforskning og mer like moralkoder for menn og kvinner. I 1978 ble arbeiderkvinnenes kamp for selvbestemt abort kronet med seier.

Kampen for likelønn er tidløs. Frem til 1960 sto det om lik lønn for samme eller likt arbeid. En hadde kvinne- og mannstariffer, fordi kvinnelønn ble ansett som tillegg til familieinntekten og mennene hadde et forsørgertillegg regnet inn i lønna. Likelønnskomiteen 1949–1958 innførte prinsippet om lik lønn for «arbeid av lik verdi» på grunn av et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Å begrense seg til samme arbeid ville ikke ha særlig betydning, og i 1959 ratifiserte Norge ILO-konvensjonen der dette prinsippet ble slått fast. LO og NAF fulgte opp dette i 1961 i en rammeavtale. Kjønnsbestemte tariffer ble gradvis avviklet frem til 1967.

Likestillingsloven § 5 lyder: «Kvinner og menn skal ha samme lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi». Likevel tjener kvinner i dag i snitt 15 prosent mindre enn menn. Fanene må heves for å fjerne holdninger om mannen som hovedforsørger. Det må det stilles tariffkrav om å videreutvikle garantiordninger i privat sektor. Stortinget må avsette likelønnspotter i offentlig sektor som arbeidsliv­ets part­er forhandler fordelingen av.

100 år etter innføringen av allmenn stemmerett er utfordringen å skape like muligheter for deltakelse. Ifølge SSB er det om lag 600 000 nordmenn som jobber deltid, hvorav 90 prosent er kvinner. 100 000 av disse ønsker heltid. Stortinget kan rette opp dette ved å lovfeste retten til heltid. For å styrke arbeiderklassens demokratiske innflytelse i bedriftene, må ervervsloven gjeninnføres. For å styrke demokratiet og arbeidsplassdemokratiet må det offentlige eie og drive velferdstjenester i egenregi, og bruk av anbud avvikles. Kvinnenes stemmerettsjubileum er et godt grunnlag for å mobilisere til at stemmeretten brukes ved Stortingsvalget 9. september 2013.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.03.2013
14:41
16.12.2013 22:03



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

Marius Fiskum

Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

Stockthings/Colourbox

Dopapiret de sparte med ett enkelt triks tilsvarer reisen fra Hamar til Roma

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Amanda Iversen Orlich

Barnehageansatte Malin og Mette fortviler: – Det kommer stadig nye veiledere om hvordan vi skal gjøre jobben vår


Flere saker