Et skritt på veien mot demokrati
100 år etter innføringen av allmenn stemmerett er utfordringen å skape like muligheter for alle menneskers deltakelse.
Regjeringen har bestemt at rammene rundt 100-årsjubileet for innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i 1913, er verdiene demokrati, stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon. Fortidas kvinnepionerer skal løftes fram. Blant disse ruver Augusta Paasche Aasen, en rødglødende aktivist og sosialistisk agitator. Hun var kvinnesaksforkjemper og ledet arbeiderkvinneforeningen i byen 1906-1911. Hun satt for Ap i Trondheim bystyre i perioden 1908-1911, som første kvinnelige bystyrerepresentant. En komité nedsatt av formannskapet i Trondheim, hvor LO i Trondheim også er representert, jobber nå fram mange aktiviteter tilknyttet jubileet. I Augustas ånd må søkelyset også settes på utvidelse av demokratiet innen det økonomiske området.
Thranitterbevegelsen var forløperen til den organiserte fag- og arbeiderbevegelsen. Veksten fra 1848 til 1851 var enestående. 30-40?000 menn var organisert, om lag 10 prosent av den mannlige befolkningen over 20 år. I Arbeider-Foreningens Blad skrev Marcus Thrane: «Våkn derfor opp, arbeidere. Foren dere og stå sammen om å avgjøre deres egen framtid. Ha alltid i tankene at enhet gjør sterk. Lag derfor arbeiderforeninger, for dette er det eneste middelet som får de andre til å gi etter.» Det handlet om å gi arbeiderne selvrespekt og tro på at de i fellesskap var sterke nok til å drive igjennom endringer for å skape en demokratisk samfunnsutvikling. Basert på de tidløse verdiene frihet, likhet og solidaritet. En plakett av Marcus Thrane vil bli avduket i Ila 30. april i år, på dagen 123 år etter hans død.
Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 var en stor kvinnestreik mot uverdige og helsefarlige arbeidsforhold. I sluttresolusjonen fra de streikende sto det: «Nu begynner vi å forstå at vi har verd som mennesker, vi også – modigere, selvstendigere og med et nytt syn på livet går vi ut av kampen.» På den tida var valget for mange enten å jobbe som hushjelp hos borgerskapet eller som fabrikkarbeiderske. Å være hushjelp i 1905 er beskrevet i Arbeiderbevegelsens historie: «I de plasser jeg arbeidet som hushjelp, var arbeidstiden lang – ofte altfor lang. I én av plassene sto jeg opp kl. 5 om morgenen, og arbeidet ofte til kl. 11-½ 12 om kvelden. De dager som jeg hadde klesvask, måtte jeg likevel ha alt husarbeidet med matstell og rengjøring. Fri skulle jeg ha hver annen søndag. Jeg fikk da fri på ettermiddagen etter at oppvasken var unnagjort. Noen frihet ellers var ikke bestemt.»
Det var strid om forutsetningene for likeverdig deltakelse. LO-kongressen i 1925 vedtok å motarbeide at både mannen og kvinnen i en familie var i fast arbeid om det ikke var «nødvendig for familiens eksistens». Gifte kvinner hørte til i hjemmet. I 1936 ble spørsmålet mer prinsipielt, og LO vedtok at retten til arbeid skulle være lik for alle, enten de var gifte eller ikke. Men etter 2. verdenskrig ble mannen definert som familiens hovedforsørger. Husmoren ble dyrket i reklame og ukeblader. 1950- og 1960-åra var preget av kvinneundertrykkende holdninger og strukturer. Selv i 1975, FNs internasjonale kvinneår, måtte forsørgede kvinner gå fra jobb i Våler Skurlag selv om de hadde lengre ansiennitet. Mannlige arbeidskamerater var enige med bedriftsledelsen om dette.
Tidlig på 1970-tallet gikk kvinner massivt inn i lokalpolitikken og fagforening-ene for å bedre kvinnenes situasjon. Krav om svangerskapspermisjoner og barnehager vokste. Likestillingsloven av 1978 banet vei for kjønnskvotering og likestillingsavtaler. I 1978 ble kvinnelige konduktører tillatt i NSB. Rett til å bestemme over egen kropp var et arbeiderkvinnekrav fra tidlig på 1900-tallet. Kvinnefrigjøringen og likestillingspolitikken førte med seg økt prevensjonsforskning og mer like moralkoder for menn og kvinner. I 1978 ble arbeiderkvinnenes kamp for selvbestemt abort kronet med seier.
Kampen for likelønn er tidløs. Frem til 1960 sto det om lik lønn for samme eller likt arbeid. En hadde kvinne- og mannstariffer, fordi kvinnelønn ble ansett som tillegg til familieinntekten og mennene hadde et forsørgertillegg regnet inn i lønna. Likelønnskomiteen 1949–1958 innførte prinsippet om lik lønn for «arbeid av lik verdi» på grunn av et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Å begrense seg til samme arbeid ville ikke ha særlig betydning, og i 1959 ratifiserte Norge ILO-konvensjonen der dette prinsippet ble slått fast. LO og NAF fulgte opp dette i 1961 i en rammeavtale. Kjønnsbestemte tariffer ble gradvis avviklet frem til 1967.
Likestillingsloven § 5 lyder: «Kvinner og menn skal ha samme lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi». Likevel tjener kvinner i dag i snitt 15 prosent mindre enn menn. Fanene må heves for å fjerne holdninger om mannen som hovedforsørger. Det må det stilles tariffkrav om å videreutvikle garantiordninger i privat sektor. Stortinget må avsette likelønnspotter i offentlig sektor som arbeidslivets parter forhandler fordelingen av.
100 år etter innføringen av allmenn stemmerett er utfordringen å skape like muligheter for deltakelse. Ifølge SSB er det om lag 600 000 nordmenn som jobber deltid, hvorav 90 prosent er kvinner. 100 000 av disse ønsker heltid. Stortinget kan rette opp dette ved å lovfeste retten til heltid. For å styrke arbeiderklassens demokratiske innflytelse i bedriftene, må ervervsloven gjeninnføres. For å styrke demokratiet og arbeidsplassdemokratiet må det offentlige eie og drive velferdstjenester i egenregi, og bruk av anbud avvikles. Kvinnenes stemmerettsjubileum er et godt grunnlag for å mobilisere til at stemmeretten brukes ved Stortingsvalget 9. september 2013.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2013)
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen
Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard
FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.
Marius Fiskum
Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam
SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.
Stockthings/Colourbox
Dopapiret de sparte med ett enkelt triks tilsvarer reisen fra Hamar til Roma
Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.
Amanda Iversen Orlich