Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Jo Hestnes, NNN-arbeideren

jo.hestnes@lomedia.no

Ivar Pettersen fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILS) innledet til diskusjon om en fremtidsrettet mat- og drikkevareindustri. Etter han fulgte toppsjefer fra ulike konsern på feltet.

Suksesshistorie

- Vi skal leve av norskproduserte mat- og drikkevarer i framtida, men det vil bli en enorm utfordring, sa Ivar Pettersen, som la til at den norske matindustrien er en suksesshistorie. Fra 1990 til 2010 er norske bioråvarer fra landbruk og fiskeri økt med 80 prosent. Akvakulturnæringen (sjømat) har bidratt særlig til veksten, mens jordbrukssektoren har vært stabil.

- En unik råvaretilgang er nøkkelen til veksten, men potensialet ligger ikke i en ren høstingsstrategi. Framtidas matindustri vil bli en ganske annen en den vi ser i dag, sa Pettersen.

Skal matindustrien vokse, må man ta følgende utfordringer på alvor:

– Økt fokus på forbrukeren. Kvaliteten av norske råvarer må verdsettes av forbrukeren.

– Kjedemakten. En overflod av produkter kjemper om forbrukernes oppmerksomhet, noe som ikke fremmer industriens handlingsalternativer.

– Teknologi og kompetanse. Det ligger et vekstpotensial i evnen til å levere produkter som tilfører verdi i form av mattrygghet, helse, og økonomisering med råvarer.

– Lønnsevne. Den særnorske lønnsutviklingen i forhold til våre konkurrentland. Flere var inne på det forhold at norske lønninger ligger 60 prosent over konkurrentlandenes

– Skal vi lykkes med å utnytte vekstpotensialet må matindustrien sees som en sektor og ikke delt i blå og grønn sektor. Det er et stort behov for ny kunnskap og forskning.

Bare Kina foran

Gunnar Domstein, driftsdirektør i Norway Pelagic snakket om sjømatindustrien. Her ligger det et stort potensiale, og allerede i dag er det bare Kina som eksporterer mere fisk enn Norge. Det er også verdt å merke seg at Norges sjøareal er syv ganger tørre enn landarealet. Her er det mye å gå på.

Olje og gass er ikke fornybare ressurser, i motsetning til sjømat. Det forhold at folk har behov for sunn mat er en viktig motivator for å øke sjømatproduksjonen, og allerede i dag eksporterer Norge til 150 land i verden. Domstein mente det er i lys at disse faktorene er et potensiale for verdiskapning og sysselsetting langs hele kysten.

Forbundsleder Jan-Egil Pedersen sa at det var langt mere som forente de ulike parter innen matindustrien enn det som skiller. Også mellom NNN og næringen er det store felles interesser i å bygge ut og skape arbeidsplasser. I fiskeindustrien har arbeidsplassene blitt redusert, men den utviklingen kan snus med det potensialet som ligger i fisk, samt en utbygging av blant annet sjømatindustrien.

– Nå er det viktig å satse på fiskeindustrien, sa Gunnar Domstein. Stikkord er teknologiutvikling og bedre utnyttelse av råstoffene i Norges største fornybare næring.

Egil Olsvik, konserndirektør i Nortura var tilfreds med at NNN inviterte innledere fra hele verdikjeden, nemlig fra fiskeindustrien, landbruksindustrien, samt Åge Korsvoll fra Orkla og Torbjørn Johannson fra Norgesgruppen (handelen/grossistene).

Også Olsvik mente det var et potensiale for flere ansatte i næringen. Han understreket behovet for bedre matsikkerhet.

Fredet dagligvarekjedene

Orkla er Norges største merkevareselskap etter omsetning, og konsernsjef Åge Korsvold mente lokal forankring og lokale råvarer var det største konkurransefortrinn for selskapet. Mens NNN og andre har kritisert dagligvarekjedenes maktkonsentrasjon, mente ikke Korsvold at svaret på framtidas utfordringer lå i angrep på kjedene.

- De er alle våre kunder. I alle de nordiske land har to kjeder over 50 prosent av markedet, derfor skjønner jeg ikke diskusjonen rundt NorgesGruppens oppkjøp av Icas distribusjonsapparat, sa Korsvold, og fortsatte:

- En veldrevet handel er også i matindustriens interesse. Kjedene forvalter sin del av verdikjeden på en god måte.

- Vi er avhengig av en viss tollbeskyttelse, men importvernet må ikke bli en sovepute. Mister vi vår evne til å konkurrere, har vi gjort oss selv en bjørnetjeneste, fastslo Korsvold, før han gikk over til mattrygghet.

- Hestekjøttsaken er alvorlig for enkelte bedrifter, man rammer oss alle i matindustrien. Hvis ikke forbrukeren kan føle seg sikker på maten, har vi et enormt samfunnsproblem. De norske råvarene er et konkurransefortrinn på dette området.

Før den såkalte «ostetollen» ble innført advarte Orkla regjeringen om hva som kunne bli konsekvensene.

- EU vil nå ta opp ta opp tollsatsene på våre konkurranseutsatte produkter. Et ensidig norsk tiltak på tollvern kan bli et selvmål, advarte Korsvold.

Angrep formuesskatten

Torbjørn Johannson gikk til angrep på formuesskatten og arveavgiften.

– Det vanskeligjør at norske interessenter kan overta bedrifter og at slektninger kan arve bedrifter, sa Johannson som mente det er helt i orden at kjedene får eie industri.

- Det viktige er at norske eiere vil satse, ikke hvem de er.

Asko er eid av NorgesGruppen, og Johannson fortalte at NorgesGruppen seriøst vurderer å inngå et strategisk samarbeid med en leverandør av sjømatprodukter. Fra før har Norges største dagligvarekjede innledet et samarbeid om pakking av ferske kjøttprodukter og overtatt bakerikjeden Bakers.