Og da er ikke den formidable økningen i engangsstønaden til nesten 165.000 kroner regnet med. Familien i eksempelet får et skattefradrag på 5.000 kroner per barn, økt kontantstøtte til 84.000 og barnetrygd på 10.000 kroner i året – under forutsetning av at barna er ett og tre år gamle.

Det viser beregninger NTB har fått fra finanspolitisk rådgiver Sverre Vatnar i Kristelig Folkeparti. De totale kostnadene for KrFs nye familiepolitikk, som ble vedtatt på landsmøtet i Trondheim fredag ettermiddag, blir på drøyt 11 milliarder kroner. KrF reduserer imidlertid den årlige kostnaden til 9 milliarder kroner ved å innføre den nye fleksipermisjonen over fire år.

KrF utvider foreldrepermisjonen til 68 uker, og gir foreldrene frihet til å fordele ukene seg imellom og bestemme selv når de vil ta dem i løpet av barnets ti første leveår.

– Les også: Erna ber ham rydde opp

Flere av debattantene på landsmøtet i Trondheim formanet fredag sine partifeller til å ta inn over seg kostnadssiden og prioritere strammere. Programkomité-leder Dagrun Eriksen avviser imidlertid at KrF «kaster penger etter familiene i håp om å få flere stemmer».

– Vi har sett på hvilke virkemidler som må til for at familiene skal få den fleksibiliteten de trenger i hverdagen, sa nestleder Dagrun Eriksen da hun oppsummerte debatten.

Overfor NTB framholder hun at vesentlige deler av kostnadssiden vil kunne dekkes inn gjennom skatteinnretningen. Partileder Knut Arild Hareide medgir at forslagene er kostbare, men sier KrF ikke har råd til å la være.

Avtroppende KrFU-leder Elisabeth Løland mener forslaget til partiprogram for neste stortingsperiode er så dyrt at hun kaller det uansvarlig.

– Etter åtte år i opposisjon er det veldig mye KrF-ere ønsker å gjøre. Vi går i politikerfellen og lover ting vi ikke vil greie å holde, sier Løland til Aftenposten.

– Les også: Satser på mykere homopolitikk

KrF vil blande en drøy cocktail av enda mer penger og enda mer fritid til småbarnsforeldrene. Blant annet skal engangsstønaden mangedobles, til 165.000 kroner og utbetales månedlig for å sikre ikke-arbeidende mødre en minimumsinntekt i barnets første leveår.

Landsmøtet stemte imidlertid ned forslaget om å inntektsgradere barnetrygden og delt ektefellebeskatning. Men partiet gjeninnfører kontantstøtten for toåringene og øker støttebeløpet vesentlig.

– Det handler for oss om å gi foreldrene et bredt utvalg av ordninger å velge mellom, slik at de kan gjøre det som må til for å få en hektisk hverdag til å gå opp, sier Eriksen.

– Les også: – Bort med pekefingeren

Hun mener unge foreldres hverdag er så heseblesende i dag at noen vegrer seg for å få barn, mens andre velger å gå ut av arbeidslivet når barnet er født. Dessuten ønsker KrF å treffe dem som har aller minst, bedre, blant annet ved å doble barnetrygden for denne gruppen.

Eriksen mener kostnadene ved økningene i kontantstøtten delvis blir veid opp av at kommunene må ut med mindre tilskudd til barnehagene. Barnehagetilskuddet er dyrere per barn enn kontantstøtten, ifølge Eriksen. Hun mener dessuten redusert verdiskapning som følge av at flere arbeider mindre, kan bli noe veid opp av at de som ellers vil gå helt ut av arbeidslivet, får muligheten til å jobbe deltid. (ANB-NTB) (ANB-NTB)