JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frykten for EØS

EØS-diskusjonen på LO-kongressen handler ikke om jus. Den handler om hverdagen i norsk arbeidsliv.



29.04.2013
15:48
16.12.2013 22:36

torgny.hasaas@lomedia.no

Når LO-kongressen åpnes, har Skolenes Landsforbund, Norsk Tjenestemannslag, Transportarbeiderforbundet, Fagforbundet, EL & IT Forbundet, Jernbaneforbundet og en rekke fylkesorganisasjoner det til felles, at de har med krav om å gjøre noe med EØS-avtalen.

For fire år siden vedtok LO-kongressen: «Tiden er nå inne for en bred og helhetlig evaluering av EØS-avtalens betydning for Norge. LO krever derfor en offentlig utredning hvor også utviklingen i forhold til faglige rettigheter og velferdsordninger inngår.»

Etter dette vedtok regjeringa å nedsette Europa-utredningen. I januar 2012 la utvalgets leder, jus-professor Fredrik Sejersted fram sin nesten 1000 sider tykke utredning om Norges forhold til Europa. Utredningen beskriver svært tette forbindelser mellom Norge og EU. EØS-avtalen er bare én av til sammen 74 avtaler som Norge har med EU.

600 norske lover

Utredningen fant at av 600 norske lover inneholder omlag 170 EU-rett.

Da EØS-utredningen ble nedsatt, var regjeringen klar på at utvalget ikke skulle utrede alternative tilknytningsformer til EU. Dette fikk en gruppe fra EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Nei til EU og bondeorganisasjonene til å ta initiativet til utredningen «Alternativer til dagens EØS-avtale».

Europa-utredningen kom i januar 2012, og Alternativ-utredningen to måneder seinere.

Nå skal LO-kongressen vedta veien videre. Kjernen i innstillinga fra et samlet LO-sekretariat er: «De siste 20 årene har EØS-avtalen ivaretatt Norges interesser på dette området. EØS-avtalen er derfor grunnlaget for LOs faglige europapolitikk.» I tillegg legger sekretariatet stor vekt på at en må utnytte handlingsrommet i avtalen.

En rekke direktiver

Diskusjonen om EU i fagbevegelsen dreier seg ofte om direktiver eller rettere sagt bruk av reservasjonsretten for å reservere seg mot direktiver. I 2005 dreide det seg om Tjenestedirektivet, så kom Datalagringsdirektivet og Tredje postdirektiv. For et år siden raste debatten om Vikarbyrådirektivet. Ved kongressen nå er to nye direktiv aktuelle, Håndhevingsdirektivet og Jernbanepakke IV.

Håndhevingsdirektivet gjelder forståelsen av Utstasjoneringsdirektivet. Utstasjoneringsdirektivet er EUs verktøy for å hindre at arbeidstakere sendt fra et land til et annet undergraver lønns- og arbeidsforholdene i vertslandet. Gjennom dommer i EU-domstolen, den såkalte Laval-kvartetten, har dette prinsippet blitt utfordret. Fri flyt av arbeidskraft er satt over beskyttelsen mot sosial dumping. Europeisk fagbevegelse har krevd et nytt Utstasjoneringsdirektiv. EU-kommisjonens svar er Håndhevingsdirektivet.

Det mest kontroversielle i Håndhevingsdirektivet er en uttømmende (det vil si fullstendig) liste over tillatte kontrollmekanismer. Landene skal ikke ha lov til å innføre tiltak som ikke står på lista. Dette forslaget har den norske regjeringa sagt at de er imot.

Jernbanepakke IV, som egentlig heter Direktiv om samtrafikkevnen i jernbanesystemet i EU, har møtt stor motstand i Norge. Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet har ikke sendt inn forslag til LO-kongressen mot direktivet, fordi forslaget fra EU-kommisjonen først kom etter at forslagsfristen til LO-kongressen var utløpt. I Jernbanepakke IV foreslår EU full konkurranse på persontrafikken på i praksis alle jernbanestrekninger i Norge. Dette er det samme prinsippet som i Postdirektivet som Norge har reservert seg mot å innføre.

Fellesforbundet

Direktivkampen dreier seg ikke om jus. Den dreier seg om hvordan norsk arbeidsliv skal utformes.

Fellesforbundets landsmøte i oktober 2011, vedtok å kreve at Norge reserverte seg mot å innføre Vikarbyrådirektivet. Et samstemt landsmøte (vedtatt mot én stemme) stilte seg bak kravet. Men det landsmøtet først og fremst protesterte mot, var bruken av innleie og midlertidige i arbeidslivet. Taler etter taler beskrev hvordan det faste arbeidsforholdet er i ferd med å forsvinne og erstattes av innleide og midlertidige ansatte. Fellesforbundet har vært stødigst av alle i sitt forsvar for EØS-avtalen. Like fullt bevilget forbundet penger til EØS-skeptikerne i Alternativ-utredningen.

På kongressen vil tillitsvalgte fra hele landet entre talerstolen på nytt. De vil beskrive en hverdag med kolleger som kommer og forsvinner og snakker dårlig norsk, arbeidsgivere med svart belte i å trikse og mikse med kontrakter for å unngå å gi de ansatte de lønns- og arbeidsforholdene de har krav på.

Verftsdommen

5. mars falt avgjørelsen i Verftssaken. Åtte verft, Norsk Industri og NHO gikk til sak for å begrense allmenngjøringa av tariffavtaler til stort sett bare å gjelde lønn. Saken rettet seg mot staten ved Tariffnemnda, med LO og Fellesforbundet på sin side.

Verftene tapte i Tingretten og Lagmannsretten, men fikk støtte fra Efta-domstolen. Da Høyesterett skjøv Efta-domstolens avgjørelse til side, var det helt avgjørende for EØS-avtalens framtid.

Fellesforbundets leder, Arve Bakke, er en svoren EØS-tilhenger.

– Sier Høyesterett at EU-retten går foran et grundig knesatt prinsipp i norsk arbeidsliv, blir det ikke bare reforhandling av EØS-avtalen – da blir det mer. Da er ikke EØS-avtalen god nok for Norge, uttalte Arve Bakke til Klassekampen før dommen falt.

Uten denne dommen ville debatten på LO-kongressen blitt et stormløp mot EØS-avtalen.

I forslagsbunken til LO-kongressen er det langt mellom tilhengerne av EØS-avtalen. Det eneste forslaget kommer fra Telemark: «EØS-avtalen er en grunnleggende viktig avtale for norske arbeidstakere og norsk verdiskapning.»

Men også de setter krav til avtalen:

«Det er videre en forutsetning at arbeidet på følgende områder forsterkes:

– Kampen mot sosial dumping

– Reduksjon i bruk av vikarer og vikarbyråer/bemanningsselskaper

– Svekkelse av kompetansekrav i tilknytning til de ulike fagområder»

ILO over EØS

LO kjører fram ILO som overordnet EØS. I kongressheftet om EØS-avtalen skriver LO: «EØS-relevante regler må være i samsvar med ILO-konvensjoner, Europarådets sosialpakt og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det må ikke være tvil om at grunnleggende internasjonale arbeids- og sosialstandarder som Norge er forpliktet til å etterleve må veie tyngre enn hensynet til de fire friheter som følger av EØS-avtalen.»

Fra mer EØS-skeptisk hold som LO i Oslo, kreves det at arbeidslivet skal ut av EØS-avtalen og de foreslår at: «regjeringen tar initiativet til å endre EØS-avtalen slik at den ikke griper inn mot norske tariffavtaler eller lovfestede rettigheter i arbeidslivet.»

Økt handlingsrom

Da Europautredningen ble lagt fram, var det et viktig poeng at den norske regjeringa måtte bruke handlingsrommet som faktisk finnes i EØS-avtalen. I utredningen står det: «det (er) i utnyttelsen av handlingsrommet innenfor rammene av avtalene med EU, snarere enn i en politikk for å påvirke EU, at de langt største mulighetene for norske politikere og myndigheter til å ivareta nasjonale interesser og ønsker ligger.»

Så spørs det om LO-kongressen er fornøyd med økt handlingsrom og ILO-prioritet eller om kongressen mener det må sterkere lut til for å ordne opp i sosial dumping og EU-direktiver.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.04.2013
15:48
16.12.2013 22:36



Mest lest

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger


Flere saker