Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

I løpet av de kommende dagene vil LO høyst sannsynlig stille seg på linje med Arbeiderpartiet. De vil kreve konsekvensutredning av havområdene uten for Lofoten, Vesterålen og Senja. De vil kalle det for Nordland IV.

Nordland IV høres litt mer klinisk ut. Lofoten, Vesterålen og Senja er historie, fisk, og natur. Det er mat og kultur. Nordland IV er åpent hav. Der kan man bore.

Konsekvensutrede kalles det. De fleste som har satt seg inn i saken, vet at det er lite konsekvenser igjen å utrede. De konsekvensene som er utredet, er store.

Havforskningsinstituttet har konkludert med at dette er det mest verdifulle av alle Norges havområder – og ett av de mest verdifulle globalt sett.

Direktoratet for naturforvaltning mener «Konsekvensene for miljøet ved et oljeutslipp er så store at det ikke er tilrådelig med petroleumsaktivitet».

Klima- og forurensningsdirektoratet mener at: «petroleumsleting og -utvinning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja innebærer større fare for miljøskader enn i andre åpnede områder på norsk sokkel».

Alle de tre viktigste statlige direktoratene på havmiljø mener at, så lenge det er en mulighet for at det kan skje ulykker og utslipp, bør man holde fingrene av oljefatet.

Olje- og energidepartementet, som har det siste ordet i en konsekvensutredning, mener noe annet. De mener at under havbunnen ligger det verdier Norge har behov for. De mener også at det vil føre med seg mange regionale arbeidsplasser. Riktignok varierer tallene fra Statoils anslag på 4 000 årlige arbeidsplasser, til oljedirektoratets anslag på mellom 400 og 1500 arbeidsplasser.

I dag sysselsetter fiskeri- og turistnæringen snaut 6 000 arbeidsplasser.

Jeg har et nært forhold til området. Jeg har tråkket mine barndoms gummistøvler i fjæresteinene ytterst ute i Vesterålen. På et lite sted – med hav i tre av fire himmelretninger.

En ting lærte jeg meg. Mister du noe i fjæresteinene – ikke regn med at du kan plukke det opp.

Å høre mantraet om at oljevernberedskapen vil bli bedre, får meg til å riste på hodet. Selv en liten pjokk i store gummistøvler skjønner at det ikke bare er å fjerne oljesøl fra ei steinur. Det blir ikke lettere av at steinura ligger vanskelig tilgjengelig for motorisert trafikk – både fra land- og sjøsiden. Enda vanskeligere blir det når strøm og vind er i det røffe hjørnet.

Jeg lærte også at det var alltid mat å få i havet. Kan hende er det kunnskap som vil måtte trenge en utredning.