JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Derfor vinner høyreradikalismen fram

De høyreradikale er på fremmarsj i Europa. Finanskrisen og økonomiske nedgangstider bringer ikke de politiske bevegelsene til venstre, men til det ekstreme høyre. Hvorfor er det slik?



13.05.2013
12:10
16.12.2013 22:48

Høyreradikalisme i Europa, kan vi si, er en samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen. Høyreradikale partier kan anta nynazistisk eller nyfascistisk form, avhengig av de politiske tradisjonene i vedkommende land. Eller de opptrer som legale politiske partier. Høyreradikalismen bør ikke blandes sammen med høyreekstremisme, for de høyreradikale fungerer innenfor ordinære demokratiske rammer, og aksepterer ikke åpent bruk av vold i politisk øyemed. I blant kan høyreradikale bevegelser og parti forfekte en utvidelse av demokratiet på enkeltområder. For eksempel kan dette framkomme gjennom forslag om mer bruk av folkeavstemninger.

De høyreradikale er tilhengere av konspirasjonsteoretiske tilnærminger til politiske spørsmål. Et kjennetegn ved deres konspirasjon er deres oppfatning av at marxismen lever i den rådende politikken, men tilslørt. For eksempel hevder Peder Jensen (alias Fjordmann), som eksponent for dette i sine tekster fra 2007, at «ikke bare har marxismen overlevd, men den trives og har vokst seg sterkere i vår tid. Venstreorienterte ideer om multikulturalisme og det gode med åpne grenser er blitt hegemoniske i den offentlige debatt, motargument er blitt demoniserte. De (marxistene) gjemmer sine intensjoner under begrep som ‘likhet’, ‘anti-rasisme’ og ‘toleranse.»

Antirasisme og toleranse er verdier som ivaretas i vårt liberale demokrati. De høyreradikale viser derfor dyp skepsis til det liberale demokratiet, men framhever i stedet nasjonal identitet som bærende kraft i en demokratisk styringsform. Derfor er verdimessig tradisjonalisme og støtte til tradisjonelle elementer i samfunnet (som bønder, arbeidere og selvstendig næringsdrivende i små bedrifter) framtredende trekk. Eksempler er Front National i Frankrike som står for kvinnens tilbakevending til familien og sterk understrekning av disiplin i familie og skole, samt kritikk av moralsk utglidning i samfunnet. Folkeavstemninger blir gjerne hyllet som nasjonal styringsmetode.

Konspirasjonsteoriene som forkynner skjult marxisme og sosialisme som underliggende styringsform og ideologi, er utbredt i europeiske land. Det ser ut som om dette kommer av at hos de høyreradikale i Europa og Norden forbindes marxisme og sosialisme med statlige inngrep, reguleringer og skatt. Kort sagt så forbinder de nettopp dette med den nye reguleringsstaten som siden 1980-tallet er blitt den dominerende statsform i de vestlige demokratiene. De høyreradikale gjør derfor motstand mot denne type statsform, noe som viser seg tydelig ved den motstanden disse grupperingene i alle land yter mot Den europeiske unionen (EU). EU er en reguleringsstat som styrer ved lover og reguleringer, mens medlemsstaten må sørge for finansiering selv gjennom skatteseddelen. Det frie markedet er bra, mens alt som lukter av stat er dårlig og skaper ufrihet. Motstanden mot innvandring, stat og skatt er kjent fra vårt eget høyreradikale Fremskrittsparti. Tilsvarende motstand framføres fra tilsvarende parti i Norden slik som Dansk Folkeparti, Sverigedemokratene og Sannfinn.

Vi står her ovenfor et paradoks. Høyreradikalismen i vår tid og dens konspirasjonsteorier har sitt utgangspunkt i nyliberalismens dyptgripende og innebygde motsigelse, nemlig dens forkynnelse av personlig valgfrihet, marked og selvbestemmelse. Men for å oppnå valgfrihet, et fritt marked og nasjonal selvbestemmelse, må samfunnet reguleres. De høyreradikale biter egentlig seg selv i halen når de forkynner sin nyliberale ideologi, for i kjølvannet av dette følger – uten at de erkjenner det – reguleringen.

I dag er det verken marxistisk eller sosialistisk politikk som skaper regulering, men tvert i mot nyliberalismen. Avregulering og markedsorientering av tjenester, velferd og individuell adferd har skapt et enormt behov for reregulering og kontroll. Den internasjonalt anerkjente teoretikeren på dette feltet, G. Majone, klargjorde problemet allerede på 1990-tallet. Han skrev nemlig (min oversettelse): «Privatisering og avregulering har skapt betingelsene for framveksten av den nye regulerende stat som erstatter den gamle sosialdemokratiske styringsstaten. Tillit til regulering som styringsprinsipp heller enn statlig eierskap, planlegging og sentraladministrasjon preger fullstendig reguleringsstatens styringsmetode».

Denne tilliten til regulering gjelder både den ordinære høyresiden og venstresiden i politikken. Men det er denne styringsmetoden de høyreradikale angriper uten å forstå sin egen rolle i utviklingen av nettopp denne metoden. De er for et fritt arbeidsmarked, men ønsker regulering for å hindre innvandring over grenser til nasjonalstatene som følge av denne friheten. De høyreradikale er radikale fordi de fremmer ekstreme standpunkt når det gjelder nyliberal utfoldelse på ulike områder i samfunnet, samtidig som de altså angriper aggressivt de rammer samfunnet setter opp for å realisere denne utfoldelsen. De angriper altså forutsetningene for sin egen frihetlige ideologi.

I europeiske land som er i økonomisk og politisk krise, ser vi samme tendensen. Som betingelse for krisestøtte til disse landene stiller EU, EUs sentralbank og IMF (troikaen) beinharde krav. Man kan være enig eller ikke i EUs krisepolitikk, men sikkert er det at motstanden mot kravene i land som Spania, Italia, Hellas og Portugal samles ikke i venstreorienterte bevegelser, men i ekstreme høyreradikale bevegelser. Høyreradikalismen er i vår tid den liberale reguleringsstatens mørke bakside.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.05.2013
12:10
16.12.2013 22:48



Mest lest

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten neste uke. Se hvem som rammes

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Geir Vinnes/MarineTraffic.com

Fisker ble forlatt på kaia og mista 230.000 i lønn da flyet hans ble kansellert

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

Jan Richard Kjelstrup / ASD. Innfelt: Skjermdump av frifagbevegelse.no

Hva gikk galt da Geir ble mistrodd? Nå vil Nav-sjefen finne svar

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

Jan-Erik Østlie. Innfelt: privat

Rajas ordvalg skaper kraftige reaksjoner: – Helt hårreisende

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

Tormod Ytrehus

I dag blir EUs jernbanepakke 4 en del av norsk lov: – Regjeringen gir blaffen i at de nettopp har tapt

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Debatt

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Leif Martin Kirknes

«Elvestuens grenseløse avsporingsforsøk»

Mannen var ansatt som boresjef på riggen Scarabeo 8 da han mistet beinet etter en motorsykkelulykke.

Mannen var ansatt som boresjef på riggen Scarabeo 8 da han mistet beinet etter en motorsykkelulykke.

Arkivfoto: Saipem

Etter at oljearbeideren fikk benprotese, startet konflikten. Nå får han 3,2 millioner i erstatning

Kroppen og arbeidslivet:

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Anne Myklebust Odland

Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

SVENSKE ANER: Kanskje kan det svenske rallarblodet ha påvirket yrkesvalget til Krister Andersson. Det var harde tider den gangen rallarene regjerte, mens dagens industriarbeidere har arbeidsmiljøloven å støtte seg på.

SVENSKE ANER: Kanskje kan det svenske rallarblodet ha påvirket yrkesvalget til Krister Andersson. Det var harde tider den gangen rallarene regjerte, mens dagens industriarbeidere har arbeidsmiljøloven å støtte seg på.

Sissel M. Rasmussen

Krister (45) har vært industriarbeider i 27 år. Han er usikker på om han holder til pensjonsalder

LANG ERFARING: Svein B. Skarsbø har vært med på både kraftutbyggingen i Alta og Mongstadutbyggingen.

LANG ERFARING: Svein B. Skarsbø har vært med på både kraftutbyggingen i Alta og Mongstadutbyggingen.

Sissel M. Rasmussen

En gang fikk tunnelborer Svein 20 kilo stein i hodet: – Det har vært et hardt liv, men jeg har valgt det sjøl

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

Eivind Senneset

75 renholdere jagde anbudsspøkelset på dør for tredje gang: – Det var helt magisk

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

Håvard Sæbø

Hva betyr det at ansatte SKAL tjene mer enn minstelønn? Nå skal saken avgjøres i retten

I JOBB: Ahmad Mubashir har fortsatt 20 prosents stilling som radiograf ved Akershus universitetssykehus.

I JOBB: Ahmad Mubashir har fortsatt 20 prosents stilling som radiograf ved Akershus universitetssykehus.

Sissel M. Rasmussen

Da pakistanerne kom i 1971, fryktet nordmenn for jobbene. Her er Ahmads historie


Flere saker