JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Derfor vinner høyreradikalismen fram

De høyreradikale er på fremmarsj i Europa. Finanskrisen og økonomiske nedgangstider bringer ikke de politiske bevegelsene til venstre, men til det ekstreme høyre. Hvorfor er det slik?



13.05.2013
12:10
16.12.2013 22:48

Høyreradikalisme i Europa, kan vi si, er en samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen. Høyreradikale partier kan anta nynazistisk eller nyfascistisk form, avhengig av de politiske tradisjonene i vedkommende land. Eller de opptrer som legale politiske partier. Høyreradikalismen bør ikke blandes sammen med høyreekstremisme, for de høyreradikale fungerer innenfor ordinære demokratiske rammer, og aksepterer ikke åpent bruk av vold i politisk øyemed. I blant kan høyreradikale bevegelser og parti forfekte en utvidelse av demokratiet på enkeltområder. For eksempel kan dette framkomme gjennom forslag om mer bruk av folkeavstemninger.

De høyreradikale er tilhengere av konspirasjonsteoretiske tilnærminger til politiske spørsmål. Et kjennetegn ved deres konspirasjon er deres oppfatning av at marxismen lever i den rådende politikken, men tilslørt. For eksempel hevder Peder Jensen (alias Fjordmann), som eksponent for dette i sine tekster fra 2007, at «ikke bare har marxismen overlevd, men den trives og har vokst seg sterkere i vår tid. Venstreorienterte ideer om multikulturalisme og det gode med åpne grenser er blitt hegemoniske i den offentlige debatt, motargument er blitt demoniserte. De (marxistene) gjemmer sine intensjoner under begrep som ‘likhet’, ‘anti-rasisme’ og ‘toleranse.»

Antirasisme og toleranse er verdier som ivaretas i vårt liberale demokrati. De høyreradikale viser derfor dyp skepsis til det liberale demokratiet, men framhever i stedet nasjonal identitet som bærende kraft i en demokratisk styringsform. Derfor er verdimessig tradisjonalisme og støtte til tradisjonelle elementer i samfunnet (som bønder, arbeidere og selvstendig næringsdrivende i små bedrifter) framtredende trekk. Eksempler er Front National i Frankrike som står for kvinnens tilbakevending til familien og sterk understrekning av disiplin i familie og skole, samt kritikk av moralsk utglidning i samfunnet. Folkeavstemninger blir gjerne hyllet som nasjonal styringsmetode.

Konspirasjonsteoriene som forkynner skjult marxisme og sosialisme som underliggende styringsform og ideologi, er utbredt i europeiske land. Det ser ut som om dette kommer av at hos de høyreradikale i Europa og Norden forbindes marxisme og sosialisme med statlige inngrep, reguleringer og skatt. Kort sagt så forbinder de nettopp dette med den nye reguleringsstaten som siden 1980-tallet er blitt den dominerende statsform i de vestlige demokratiene. De høyreradikale gjør derfor motstand mot denne type statsform, noe som viser seg tydelig ved den motstanden disse grupperingene i alle land yter mot Den europeiske unionen (EU). EU er en reguleringsstat som styrer ved lover og reguleringer, mens medlemsstaten må sørge for finansiering selv gjennom skatteseddelen. Det frie markedet er bra, mens alt som lukter av stat er dårlig og skaper ufrihet. Motstanden mot innvandring, stat og skatt er kjent fra vårt eget høyreradikale Fremskrittsparti. Tilsvarende motstand framføres fra tilsvarende parti i Norden slik som Dansk Folkeparti, Sverigedemokratene og Sannfinn.

Vi står her ovenfor et paradoks. Høyreradikalismen i vår tid og dens konspirasjonsteorier har sitt utgangspunkt i nyliberalismens dyptgripende og innebygde motsigelse, nemlig dens forkynnelse av personlig valgfrihet, marked og selvbestemmelse. Men for å oppnå valgfrihet, et fritt marked og nasjonal selvbestemmelse, må samfunnet reguleres. De høyreradikale biter egentlig seg selv i halen når de forkynner sin nyliberale ideologi, for i kjølvannet av dette følger – uten at de erkjenner det – reguleringen.

I dag er det verken marxistisk eller sosialistisk politikk som skaper regulering, men tvert i mot nyliberalismen. Avregulering og markedsorientering av tjenester, velferd og individuell adferd har skapt et enormt behov for reregulering og kontroll. Den internasjonalt anerkjente teoretikeren på dette feltet, G. Majone, klargjorde problemet allerede på 1990-tallet. Han skrev nemlig (min oversettelse): «Privatisering og avregulering har skapt betingelsene for framveksten av den nye regulerende stat som erstatter den gamle sosialdemokratiske styringsstaten. Tillit til regulering som styringsprinsipp heller enn statlig eierskap, planlegging og sentraladministrasjon preger fullstendig reguleringsstatens styringsmetode».

Denne tilliten til regulering gjelder både den ordinære høyresiden og venstresiden i politikken. Men det er denne styringsmetoden de høyreradikale angriper uten å forstå sin egen rolle i utviklingen av nettopp denne metoden. De er for et fritt arbeidsmarked, men ønsker regulering for å hindre innvandring over grenser til nasjonalstatene som følge av denne friheten. De høyreradikale er radikale fordi de fremmer ekstreme standpunkt når det gjelder nyliberal utfoldelse på ulike områder i samfunnet, samtidig som de altså angriper aggressivt de rammer samfunnet setter opp for å realisere denne utfoldelsen. De angriper altså forutsetningene for sin egen frihetlige ideologi.

I europeiske land som er i økonomisk og politisk krise, ser vi samme tendensen. Som betingelse for krisestøtte til disse landene stiller EU, EUs sentralbank og IMF (troikaen) beinharde krav. Man kan være enig eller ikke i EUs krisepolitikk, men sikkert er det at motstanden mot kravene i land som Spania, Italia, Hellas og Portugal samles ikke i venstreorienterte bevegelser, men i ekstreme høyreradikale bevegelser. Høyreradikalismen er i vår tid den liberale reguleringsstatens mørke bakside.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.05.2013
12:10
16.12.2013 22:48



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Ferietillegget for dagpenger blir ikke gjeninnført – regjeringen og Frp sier nei

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange – nå krever tillitsvalgte at flere blir ansatt

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik

Jeg er veldig trygg på at hun har lojaliteten sin hos Venstre og regjeringen, og ikke hos noen kunder, svarer Guri  Melby.

Jeg er veldig trygg på at hun har lojaliteten sin hos Venstre og regjeringen, og ikke hos noen kunder, svarer Guri Melby.

Statsministerens kontor

Venstre-topp var møtefikser for First House-kunder

De avtalte tilleggene er på mellom 1.400 og 1.900 kroner. Tilleggene gis med virkning fra 1. september. (Illustrasjonsfoto)

De avtalte tilleggene er på mellom 1.400 og 1.900 kroner. Tilleggene gis med virkning fra 1. september. (Illustrasjonsfoto)

Berit Roald / NTB

Det største lærerforbundet sier nei til lønnsoppgjøret: – Frustrasjonen er stor


Flere saker