JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Derfor vinner høyreradikalismen fram

De høyreradikale er på fremmarsj i Europa. Finanskrisen og økonomiske nedgangstider bringer ikke de politiske bevegelsene til venstre, men til det ekstreme høyre. Hvorfor er det slik?



13.05.2013
12:10
16.12.2013 22:48

Høyreradikalisme i Europa, kan vi si, er en samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen. Høyreradikale partier kan anta nynazistisk eller nyfascistisk form, avhengig av de politiske tradisjonene i vedkommende land. Eller de opptrer som legale politiske partier. Høyreradikalismen bør ikke blandes sammen med høyreekstremisme, for de høyreradikale fungerer innenfor ordinære demokratiske rammer, og aksepterer ikke åpent bruk av vold i politisk øyemed. I blant kan høyreradikale bevegelser og parti forfekte en utvidelse av demokratiet på enkeltområder. For eksempel kan dette framkomme gjennom forslag om mer bruk av folkeavstemninger.

De høyreradikale er tilhengere av konspirasjonsteoretiske tilnærminger til politiske spørsmål. Et kjennetegn ved deres konspirasjon er deres oppfatning av at marxismen lever i den rådende politikken, men tilslørt. For eksempel hevder Peder Jensen (alias Fjordmann), som eksponent for dette i sine tekster fra 2007, at «ikke bare har marxismen overlevd, men den trives og har vokst seg sterkere i vår tid. Venstreorienterte ideer om multikulturalisme og det gode med åpne grenser er blitt hegemoniske i den offentlige debatt, motargument er blitt demoniserte. De (marxistene) gjemmer sine intensjoner under begrep som ‘likhet’, ‘anti-rasisme’ og ‘toleranse.»

Antirasisme og toleranse er verdier som ivaretas i vårt liberale demokrati. De høyreradikale viser derfor dyp skepsis til det liberale demokratiet, men framhever i stedet nasjonal identitet som bærende kraft i en demokratisk styringsform. Derfor er verdimessig tradisjonalisme og støtte til tradisjonelle elementer i samfunnet (som bønder, arbeidere og selvstendig næringsdrivende i små bedrifter) framtredende trekk. Eksempler er Front National i Frankrike som står for kvinnens tilbakevending til familien og sterk understrekning av disiplin i familie og skole, samt kritikk av moralsk utglidning i samfunnet. Folkeavstemninger blir gjerne hyllet som nasjonal styringsmetode.

Konspirasjonsteoriene som forkynner skjult marxisme og sosialisme som underliggende styringsform og ideologi, er utbredt i europeiske land. Det ser ut som om dette kommer av at hos de høyreradikale i Europa og Norden forbindes marxisme og sosialisme med statlige inngrep, reguleringer og skatt. Kort sagt så forbinder de nettopp dette med den nye reguleringsstaten som siden 1980-tallet er blitt den dominerende statsform i de vestlige demokratiene. De høyreradikale gjør derfor motstand mot denne type statsform, noe som viser seg tydelig ved den motstanden disse grupperingene i alle land yter mot Den europeiske unionen (EU). EU er en reguleringsstat som styrer ved lover og reguleringer, mens medlemsstaten må sørge for finansiering selv gjennom skatteseddelen. Det frie markedet er bra, mens alt som lukter av stat er dårlig og skaper ufrihet. Motstanden mot innvandring, stat og skatt er kjent fra vårt eget høyreradikale Fremskrittsparti. Tilsvarende motstand framføres fra tilsvarende parti i Norden slik som Dansk Folkeparti, Sverigedemokratene og Sannfinn.

Vi står her ovenfor et paradoks. Høyreradikalismen i vår tid og dens konspirasjonsteorier har sitt utgangspunkt i nyliberalismens dyptgripende og innebygde motsigelse, nemlig dens forkynnelse av personlig valgfrihet, marked og selvbestemmelse. Men for å oppnå valgfrihet, et fritt marked og nasjonal selvbestemmelse, må samfunnet reguleres. De høyreradikale biter egentlig seg selv i halen når de forkynner sin nyliberale ideologi, for i kjølvannet av dette følger – uten at de erkjenner det – reguleringen.

I dag er det verken marxistisk eller sosialistisk politikk som skaper regulering, men tvert i mot nyliberalismen. Avregulering og markedsorientering av tjenester, velferd og individuell adferd har skapt et enormt behov for reregulering og kontroll. Den internasjonalt anerkjente teoretikeren på dette feltet, G. Majone, klargjorde problemet allerede på 1990-tallet. Han skrev nemlig (min oversettelse): «Privatisering og avregulering har skapt betingelsene for framveksten av den nye regulerende stat som erstatter den gamle sosialdemokratiske styringsstaten. Tillit til regulering som styringsprinsipp heller enn statlig eierskap, planlegging og sentraladministrasjon preger fullstendig reguleringsstatens styringsmetode».

Denne tilliten til regulering gjelder både den ordinære høyresiden og venstresiden i politikken. Men det er denne styringsmetoden de høyreradikale angriper uten å forstå sin egen rolle i utviklingen av nettopp denne metoden. De er for et fritt arbeidsmarked, men ønsker regulering for å hindre innvandring over grenser til nasjonalstatene som følge av denne friheten. De høyreradikale er radikale fordi de fremmer ekstreme standpunkt når det gjelder nyliberal utfoldelse på ulike områder i samfunnet, samtidig som de altså angriper aggressivt de rammer samfunnet setter opp for å realisere denne utfoldelsen. De angriper altså forutsetningene for sin egen frihetlige ideologi.

I europeiske land som er i økonomisk og politisk krise, ser vi samme tendensen. Som betingelse for krisestøtte til disse landene stiller EU, EUs sentralbank og IMF (troikaen) beinharde krav. Man kan være enig eller ikke i EUs krisepolitikk, men sikkert er det at motstanden mot kravene i land som Spania, Italia, Hellas og Portugal samles ikke i venstreorienterte bevegelser, men i ekstreme høyreradikale bevegelser. Høyreradikalismen er i vår tid den liberale reguleringsstatens mørke bakside.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.05.2013
12:10
16.12.2013 22:48



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon


Flere saker